Slik ser Nav verden | Sigrun Vågeng

Jeg vil løfte frem tre utfordringer for velferdsstaten.

Hvilke velferdsgoder har vi råd til i fremtiden? Hvor blir det silkeføre og hvor kommer motbakkene?

På starten av året og skisesongen har jeg lyst å komme med en løypemelding for arbeids- og velferdsområdet. Den er basert på «NAVs omverdensanalyse 2019. Utvikling, trender og konsekvenser mot 2030», som er basert på ekstern forskning og Navs egne analyser. Hensikten er å identifisere samfunnstrender som vil påvirke Velferds-Norge.

Og det er med fremtidsanalyser som med værmeldinger: De er faktabaserte, men gir ingen garanti. Likevel er det smart å planlegge etter det vi anser som sannsynlig, heller enn å overrumples. Derfor vil jeg løfte frem tre utfordringer for velferdsstaten.

Tre områder hvor vi ikke bare må følge godt med, men også finne gode løsninger:

1. Lavere befolkningsvekst og sterk aldring

2. Raskere omstillingstakt i arbeidslivet

3. Digitalisering skaper nye forventninger og muligheter

Flere må betale inn til fellesskapet

Eldrebølgen er her. Befolkningen øker langsommere enn før på grunn av lavere fødselstall og lavere innvandring, men antall eldre vil stige kraftig. Flere skal ha pensjon og flere vil ha behov for hjelpemidler.

Antall eldre over 75 år ventes å stige med nær 60 prosent mot 2030. Utgiftene til alderspensjon vil derfor øke fra 20 prosent av de samlede lønnsinntektene i 2018, til 23 prosent i 2030. Det utgjør mye penger! Målt i faste lønninger tilsvarer det 50 milliarder kroner høyere alderspensjonsutgifter. Hvordan håndterer vi det?

Flere må betale inn til fellesskapet. Temaet kunne alene fylt et helt A-magasin. Det handler både om hullete CV-er, ungdom som faller ut og om de som aldri kommer inn i arbeidslivet. Denne gangen løfter jeg bare frem ett moment: Pensjonsreformen.

Jobber endres eller forsvinner

Reformen, som kom i 2011, har fungert etter hensikten. Målet med reformen var å gjøre hele pensjonssystemet mer bærekraftig og gjøre det mer attraktivt for eldre å jobbe lengre. Og forskning viser at reformen har fungert, veksten i fremtidens pensjonsutgifter dempes betydelig. Offentlig tjenestepensjon blir nå også reformert etter mønster fra pensjonsreformen. Nav mener det er viktig å holde fast ved denne reformen – den har gitt de resultatene vi ønsker.

Arbeidslivet endres. Endringen i arbeidslivet skjer raskt, på grunn av digitalisering, globalisering og grønt skifte. Trolig vil hver fjerde jobb endres mye på grunn av digitalisering: OECD mener 6 prosent av jobbene i Norge risikerer å forsvinne helt som følge av automatisering. Dette betyr at vi må belage oss på å skifte jobb og oppdatere kompetansen vår oftere enn før. Hvordan håndterer vi det?

Omstillinger betyr som regel at flere faller ut av arbeidslivet og at mange ender på langvarige trygdeordninger. Det må vi unngå. Botemiddelet er påfyll av kompetanse.

Ansvar for egen kompetanse

Arbeidsplassen blir stadig viktigere for kompetanseutviklingen, og arbeidsgivere og arbeidstagere må løse kompetanseutfordringene i fellesskap. Arbeidsgiverne må gjøre sitt for at medarbeiderne får kompetanse som gjør at de behersker endringer i arbeidsoppgavene. Men arbeidstagerne må også ta sin del av ansvaret: De må holde seg oppdatert på sitt område, sånn at de har kompetanse som kan være interessant også for andre arbeidsgivere.

Ansvaret for egen kompetanse kan ikke opphøre når vi går fra skolebenken til vår første jobb.

Partene i arbeidslivet må jobbe sammen, Nav og utdanningsinstitusjonene har også viktige oppgaver, og det begynner å haste. Flere offentlige utvalg ser for tiden på fremtidens kompetansebehov og hvordan vi skal innrette oss for å møte behovene. Endringene er rett rundt hjørnet.

Mer automatisert saksbehandling

Nav skal bli enda bedre til å bruke virkemidlene for å re-kvalifisere de som står uten jobb. Etterutdanning må bli like viktig som grunnutdanning, og det kan kreve endringer i form og innhold på undervisningen.

Hvordan treffer digitaliseringen? Digitaliseringen av samfunnet skaper nye forventninger og muligheter, men det går ikke av seg selv.

Innbyggerne har vennet seg til å løse oppgaver på skjerm og telefon, og de forventer bedre tjenester og bedre samhandling mellom offentlige etater. Dette vil kreve utvikling av både samarbeid, politikk og regelverk.

Det er gode muligheter for bedre samordning mellom Nav, arbeidsgivere, kommuner, utdannings- og helsesektoren – og det vil gi folk med sammensatte behov bedre tjenester. Økt datafangst og ny teknologi er også en viktig kilde til innovasjon, men hindre må ryddes av veien. Hvordan håndterer vi det?

Alle ønsker gjenbruk av opplysninger det offentlige «sitter på» og mer automatisert saksbehandling. Det krever vilje til harmonisering av regelverk, og reelle politiske diskusjoner om hvilke konsekvenser automatisering får. Det mangler ikke på ambisjoner, men det må også gjøres politiske avveininger: Hvis vi skal ivareta alle hensyn, klarer vi ikke å forenkle forvaltningen og utnytte mulighetene digitaliseringen gir og levere det innbyggerne forventer.

Ny forvaltningslov

Forvaltningsloven er «grunnloven» for offentlig forvaltning. Den regulerer blant annet innbyggernes rett til kommunikasjon, informasjon og klage, og den stiller krav til enkeltvedtak, habilitet og taushetsplikt. Tørre begreper, men helt avgjørende for en pålitelig og effektiv forvaltning. Andre land er kommet lenger i digitaliseringsvennlig lovgivning og reelle diskusjoner om hva dette innebærer i praksis. Derfor må digital forvaltning være et sentralt premiss i arbeidet som nå pågår med ny forvaltningslov.

Hovedmålene for arbeids- og velferdspolitikken er et velfungerende arbeidsmarked hvor flest mulig skal kunne delta, et sterkt sosialt sikkerhetsnett, og bærekraftige velferdsordninger. For å nå målene må politikken tilpasses den raske samfunnsutviklingen.

Vi må planlegge for dagen etter i morgen. Vi må treffe med smøringen. Jeg tror disse punktene er et godt sted å starte.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter