Kronikk

Dette er forklaringen på den plutselige asylstrømmen fra Russland | Arild Moe og Lars Rowe

  • Arild Moe og Lars Rowe, seniorforskere ved Fridtjof Nansens Institutt

Foto: Halvor Solhjem Njerve

Seniorforskere ved Fridjof Nansens Institutt skriver sin nye rapport om Storskog-hendelsene i vinter.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den store strømmen av asylsøkere over grensen mellom Russland og Norge høsten 2015 ble heftig debattert av politikere og meningsytrere.

Hvordan kunne 5500 mennesker plutselig søke seg mot grensen i nord uten russiske myndigheters medvirkning?

Enkelte hevdet at flyktningestrømmen måtte ses som et ledd i en russisk hybridkrig – flyktningene ble kanalisert mot grensen for å destabilisere Norge.

Viktige indikasjoner på russiske myndigheters medvirkning var at man mente å se en endring i det russiske grenseregimet – plutselig ble alle som ville sluppet frem til grensen – og dessuten at Russland førte en helt annen restriktiv linje på de nordlige finsk-russiske grensepasseringspunktene.

Lars Rowe og Arild Moe er seniorforskere ved Fridtjof Nansens Institutt

Er det sannsynlig at russiske myndigheter sto bak, eller er andre forklaringer mer plausible? Våre konklusjoner foreligger i en artikkel nyligpublisert i Nordisk Østforum der den er åpent tilgjengelig på tidsskriftets hjemmesider.

Det har over flere år skjedd en liberalisering

Grenseområdene i Murmansk fylke er høyt militarisert og svært sensitive. Inntrykket i Norge har vært at disse områdene er underlagt meget streng kontroll, og at personer uten visum til Norge ville bli stoppet før de nådde grensen. Det var derfor forbausende at det oppsto en strøm av migranter gjennom nettopp denne regionen.

Vår studie viser imidlertid at det over flere år har skjedd en liberalisering av reglene for opphold og passering gjennom sonen, også for utlendinger. Men ønsket om kontroll med hvem som befinner seg der er like sterkt.

Grensestyrkene har fremdeles rik mulighet til å kontrollere reisende, men langt mindre anledning til å stoppe reisende enn de hadde før 2012.

Da først noen oppdaget at veien til grensen i praksis lå åpen, er det ikke rart at mange ville forsøke den «arktiske ruten». Den var både sikrere og mye billigere enn andre flyktningeruter.

Nyheten spredte seg raskt i sosiale media så vel som gjennom reportasjer i internasjonal presse med bilder av de syklende flyktningene i Arktis.

Men for den russiske sikkerhetstjenesten, som har ansvaret for grenseområdene, var det ikke ønskelig å ha et høyt antall mennesker med usikker identitet og tvilsomt oppholdsgrunnlag innenfor et høysensitivt område.

Norsk politikk endret seg

Det viser seg at de allerede i 2012 forsøkte å kompensere for liberaliseringen ved å få ryggdekning hos sine norske samarbeidspartnere ved Grensekommissariatet i Sør-Varanger til å hindre tredjelands borgere uten Schengen-visum i å komme inn i grensesonen.

Kort sagt ønsket de et skriftlig belegg fra norsk side som erklærte at visumløse ikke hadde adgang til Norge.

Dette gikk norske myndigheter først med på i november 2015, under presset av det stadig økende antallet asylsøkere ved Storskog.

Det var altså ikke noen store endringer i det russiske grenseregimet i 2015. Det var norsk politikk som endret seg.

Forklaringen ligger i det russiske byråkratiet

At mange på russisk side skodde seg økonomisk på å assistere migrantene er uomtvistet, og at korrupte tjenestemenn har tjent på å fabrikkere arbeidskontrakter som gav grunnlag for opphold i Russland er bevist. Men dette er noe annet enn at russiske myndigheter skulle ha orkestrert flyktningestrømmen.

Det er også klart at når migrantene først befant seg i regionen så de regionale sikkerhetsmyndighetene gjerne at de dro videre over til Norge. Men at de ønsket å få dem ut betyr ikke at de ville ha dem inn.

Men hvorfor gjorde ikke russerne da noe for å stoppe strømmen, forhindre at migrantene kom inn i grensesonen? Vi mener mye av forklaringen ligger i hvordan det russiske byråkratiet fungerer.

På den ene siden er det regelstyrt, med svært lite handlingsrom i de underliggende etatene.

Alle tjenestemenn som er interessert i å beholde sin stilling, bør passe på å følge reglene til punkt og prikke.

Reglene kan endres, men det er en omstendelig prosess. Liberaliseringen av grenseregimet var oppfattet av tjenestemenn i de russiske grensestyrkene. Det ser vi av gjentatte uttalelser om at asylsøkere på vei til Norge ikke kunne stoppes – bare kontrolleres.

På den annen side er Russland sentralisert og med stor makt samlet hos presidenten.

Hvis det er nødvendig, kan det skjæres igjennom med forordninger på kort varsel. Men det skal mye til før en sak kommer opp på dette beslutningsnivået. Det skjedde imidlertid i hvert fall da Norge tok den opp i oktober. Det at Russland da allikevel ikke foretok seg noe, er av noen blitt tolket som et bevisst spark mot Norge.

Det er ikke umulig, men det går også an å tenke seg at russiske myndigheter så at Norge selv hadde de beste muligheter til å påvirke asylantstrømmen, slik den russiske sikkerhetstjenesten lenge hadde bedt om. De kan også ha sett en utenrikspolitisk gevinst i dette. Men uansett er ikke dette noe bevis på at russiske myndigheter sto bak asylstrømmen.

Dette er forklaringen på den plutselige asylstrømmen i nord

Hva så med Finland? Lenge kom det ingen over de to grensestasjonene i Lappland. Men da passering over Storskog ble mer eller mindre umuliggjort snudde strømmen mot Finland.

Reaksjonene var de samme som i Norge. Også finske myndigheter hadde en forventning om at personer uten visum ville bli stoppet før de nådde grensen. Også Finland gikk inn på en avtale med Russland som i praksis stengte grensepasseringspunktene i nord for migranter.

De to sentrale «bevisene» på at strømmen mot Norge var styrt av russiske myndigheter - endringer i russisk grenseregime og forskjellsbehandling av Norge og Finland - viser seg altså ikke å holde vann. Samtidig virker det svært usannsynlig at russiske myndigheter skulle ønske å kanalisere migranter inn i et høysensitivt område.

Den mest nærliggende forklaringen på den plutselige asylstrømmen i nord er ganske enkelt at migranter fra ulike deler av verden, med varierende grad av beskyttelsesbehov, ble klar over muligheten for å komme seg til Schengen-området på en billig og lite risikofylt måte.

Det er mange kritikkverdige forhold i russisk politikk, men kritikk mot Russland må fremmes på et pålitelig grunnlag, og med så god dokumentasjon som mulig. En av våre oppgaver er å si fra når kritikken av Russland er svakt begrunnet og urimelig, og dermed virker mot sin hensikt.

Delta i debattene - følg Aftenposten meninger påFacebook ogTwitter

  • Advarende innlegg fra Bjørn Engelstad og Aage Borchgrevink: I Russland risikerer asylsøkere umenneskelig behandling i varetekt, og de kan bli returnert til forfølgelse

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa
  2. Russland
  3. Finland
  4. Schengen

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Hvem hadde egentlig kommandoen da migrantene strømmet inn til Norge fra Russland over Storskog i Finnmark?

  2. VERDEN
    Publisert:

    Vedum ber regjeringen vurdere å stenge grensa ved Storskog

  3. NORGE
    Publisert:

    Ble utvist fra Storskog i 2015, havnet i Tyrkia. Nå er han tilbake til Norge

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Storskog: Når innvandringspolitikk og sikkerhetspolitikk kolliderer | Lars Rowe

  5. NORGE
    Publisert:

    Finnmark: Det kom nesten 5500 asylsøkere. 670 er sendt ut, dobbelt så mange er forsvunnet.

  6. NORGE
    Publisert:

    Storskog-asylsøkere får behandlet søknadene i Norge