Kronikk

Kronikk: Med laserseil til nabostjernene

  • Anne Mette Sannes, science fiction-forfatter og vitenformidler
  • Knut Jørgen Røed Ødegaard, astrofysiker
Slik vil kanskje utsikten være fra en planet rundt Proxima Centauri. Stjerneparet Alfa Centauri A og B vil kun fremstå som to svært klare stjerner.

Planlegging av ubemannede og bemannede ferder
til vårt nabosolsystem er i gang.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En oppdagelse av en beboelig planet rundt en av våre nærmeste nabostjerner vil være blant de aller viktigste vitenskapelige oppdagelser noensinne. Ikke bare vil det gi et opplagt reisemål for en fremtidig interstellar ferd, men også bli et avgjørende vendepunkt i menneskehetens historie siden vi også gis mulighet til å overleve på lang sikt.

Historien om menneskeheten er historien om store sprang. Vi har krysset ukjent hav, navigert etter stjernene og undret oss over hva de lyse prikkene på himmelen egentlig var.

Anne Mette Sannes
Knut Jørgen Røed Ødegaard

Vi har kommet oss opp fra bakken og ut i rommet, sendt ubemannede farkoster til planeter, asteroider og kometer – til og med ut i interstellart rom. Hva blir vårt neste store sprang? Andre solsystem!

4,37 lysår fra Jorden finner vi trippelstjernesystemet Alfa Centauri – det nærmeste stjernesystemet til Solsystemet. Det består av stjernene Alfa Centauri A, Alfa Centauri B og Proxima Centauri.

Oppdaget stjernen i 1915

De to førstnevnte er en dobbeltstjerne, det vil si at de er bundet av hverandres tyngdekrefter. Proxima Centauri er så lyssvak at den ikke er synlig med det blotte øyet, og ble først oppdaget i 1915.

Stjernen er en rød dvergstjerne – en stjerne som er mindre og lettere enn sollignende stjerner. Proxima Centauri har bare 12,3 prosent av massen til vår egen sol og befinner seg 0,237 lysår fra de to andre stjernene i Alfa Centauri-systemet, noe som tilsvarer 500 ganger avstanden Solen–Neptun i vårt solsystem.

Stjernen er trolig også gravitasjonelt bundet til de to andre stjernene og er vår aller nærmeste nabostjerne, «kun» 4,2 lysår unna.

Les også denne som Sannes og Røed Ødegaard har skrevet:

  • Romheiser gjør turen til verdensrommet sikrere, enklere og mye billigere

Jordlignende planeter rundt Proxima Centauri?

Hva slags planeter kan skjule seg rundt vår nærmeste nabostjerne? For at planeter rundt Proxima Centauri skal være i beboelig sone, må de befinne seg svært nær stjernen. Forskerne har funnet indikasjoner på en slik planet, men stjernens magnetiske aktivitet gjør det svært vanskelig å registrere bevegelser som følge av en eventuell planet.

For å avklare dette, startet man i januar i år et større internasjonalt samarbeid – Pale Red Dot-kampanjen. Ved hjelp av såkalt doppler-spektroskopi forsøker forskerne å måle de ørsmå bevegelsene eventuelle planeter vil påføre stjernen. Både observasjonsfasen og dataanalysene er nå avsluttet, og vi venter spent på svaret.

De siste som nå har engasjert seg for å finne ut om det finnes jordlignende planeter i vårt nærmeste stjernesystem, er Stephen Hawking og den russiske millardærinvestoren Yuri Milner. De to har også fått Mark Zuckerberg, en av gründerne bak Facebook, med på laget.

Prosjektet, som har fått navnet Breakthrough Starshot, har en kostnad på 100 millioner dollar og er en del av det ambisiøse forskningsprosjektet Breakthrough Initiatives som i fjor også lanserte Breakthrough Listen – det mest omfattende søket etter utenomjordisk liv som noen gang er blitt foretatt.

Breakthrough Starshot

Breakthrough Starshot inneholder riktignok ingen planer om å sende mennesker dit ut, men nanosonder som vil være i stand til å akselerere opp til 20 prosent av lyshastigheten – raskt nok til å nå frem til Alfa Centauri ca. 20 år etter oppskytning. Til sammenligning ville det tatt rundt 160.000 år med en romferges hastighet.

Prosjektet har som mål å bygge prototypen på en ørliten romsonde som lett lar seg akselerere med laserstråler fra Jorden. Med tynne seil, og det letteste romfartøyet noensinne, mener initiativtagerne at man vil være i stand til å sende av gårde en sonde innen én generasjon.

Sonden vil inneholde en elektronisk «stjerne-chip» på bare noen gram som inneholder kamera, fotonraketter, energiforsyning og kommunikasjonsutstyr.

Drives med et lyssegl

Mikrobrikken festes til et supertynt lysseil som vil bli sendt ut i rommet med et moderfartøy og deretter mot målet ved help av lasere plassert på høye fjell her på Jorden.

Nanosonden vil kunne ta bilder av mulige planeter, samle andre vitenskapelige data og sende dette tilbake til Jorden ved hjelp av en lysstråle. Prosjektet baserer seg på teknologi som enten er tilgjengelig, eller som vil bli det i nær fremtid.

Det er kostbart å utvikle og teste nødvendig teknologi, og kostnadene ved å sende ut en nanosonde vil være på høyde med dagens største vitenskapelige eksperimenter. Derimot vil senere ferder bli betydelig rimeligere, og forskerne ser for seg at mange slike sonder kan bli sendt til det samme målet.

Når tar menneskene selv steget ut til stjernene?

I 2011 deltok vi på historiens aller første stjerneskipskonferanse i Orlando, USA – noe som trolig blir kimen til den aller første bemannede ferden ut av Solsystemet. Målet er at man om rundt 100 år har fått all nødvendig kunnskap for å kunne iverksette den første ferden ut av Solsystemet – en toveis reise med rundt to hundre personer.

I vår science fiction-trilogi Ad Astra beskrives fremtidens første ferd til Proxima Centauri og utforskningen av dens planeter.

Mange forskere mener det haster å bli en interstellar sivilisasjon. Både på kort sikt og på lang sikt. Dersom vi ikke klarer dette før vi rammes av en global katastrofe, vil menneskets tid i Universet være over.

I over tyve år har forskerne lett etter planeter rundt andre stjerner, og hittil er over 3400 bekreftet. Men finnes det beboelige planeter rundt våre nærmeste nabostjerner?

Blant de viktigste oppdagelser noensinne

Oppdagelse av en slik planet bare litt over fire lysår unna vil være blant de viktigste vitenskapelige oppdagelser noensinne. Ikke bare vil det gi et opplagt reisemål for fremtidens første interstellare ferd, men også gjøre det mulig å bygge et brohode for menneskene i en avstand fra Jorden som gjør det mulig å reise tur-retur i løpet av en generasjon.

Et slikt brohode ved Alfa Centauri vil gjøre det ekstremt mye enklere siden det neste potensielle reisemålet – Barnards stjerne – også en rød dvergstjerne, befinner seg 50 prosent lenger unna. 10,5 lysår borte finner vi stjernen Epsilon Eridani – en de nærmeste sollignende stjernene med planeter som kan huse liv. Men det er likevel 2,5 ganger så langt dit ut som til Alfa Centauri, noe som har stor betydning for våre muligheter til å ta oss dit.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Astronomi
  2. Solsystemet