Kronikk

Koronaviruset avslører at vi ikke er spesielt godt rustet for sjokk | Elisabeth Holvik

  • Elisabeth Holvik
    Sjeføkonom, Sparebank1

Globaliseringen har gitt store gevinster, men samtidig gjort oss sårbare for sjokk. Den globale trenden er at globaliseringen er i revers, skriver Elisabeth Holvik. Bjørn Sigurdsøn/NTB SCANPIX

Nå merker vi globaliseringens bakside.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norge blir nå rammet av et dobbelt, om ikke trippelt sjokk. Koronavirus og oljeprisfall rammer økonomisk aktivitet i Norge. I tillegg faller verdien på våre sparepenger kraftig, og kronen blir stadig mindre verdt.

Norge var et av de land i verden som tjente mest på økt globalisering og Kinas inntreden i verdensøkonomien.

Nå merker vi globaliseringens bakside. I en globalisert verden med sterk befolkningsvekst og urbanisering må vi regne med hyppigere utbrudd av virus og andre sykdommer. Samtidig er vi sårbare fordi vi er helt avhengig av import av medisin, utstyr og varer.

Det som haster

Trolig vil koronakrisen forsterke deglobaliseringen vi har sett tegn til i flere år. Stadig flere land vil velge å flytte hjem kritisk produksjon av medisin, utstyr, teknologi og øke beredskapen. Regjeringen må i tillegg til å få kontroll med smitten, ha to tanker i hodet når de iverksetter økonomiske krisetiltak. På kort sikt må krisen håndteres med raske og kraftfulle tiltak for å hindre full stopp i økonomien. Samtidig må en passe på at bedrifter som kan skape nye arbeidsplasser og bidra til å omstille norsk næringsliv, overlever.

På kort sikt haster det å:

• Tilføre bankmarkedet likviditet så bankene får nok penger til å låne videre ut til kunder

• Lette reguleringen av bankene slik at de igjen kan hjelpe bedrifter i krise

• Direkte hjelp til bedrifter som blir rammet, i form av direkte lån, betalingsutsettelser, og at myndighetene tar regningen for andre kostnader knyttet til for eksempel permitteringer

• Hjelpe de enkeltpersoner som blir rammet av permittering eller det at de ikke får oppdrag, til å holde det flytende til smitten er under kontroll

Svært få bedrifter i Norge hadde problemer i 2008, skriver Elisabeth Holvik. Morten Holm/NTB SCANPIX

Gikk raskt over i 2008

I 2008 rammet krisen bankenes innlån fra utlandet. Utenlandske banker som kom i problemer, trengte pengene selv og ville ikke låne de videre til utenlandske banker. Svært få bedrifter i Norge hadde problemer i 2008, og med raske rentekutt fra Norges Bank og et hopp i oljeprisen tilbake til rekordhøyt nivå, økte aktiviteten raskt. Folk handlet og oppførte seg som før.

Krisen ble løst med tre hovedvirkemidler:

1. Rentekutt fra Norges Bank

2. Regjeringen ga bankene lån (det såkalte gullkortet)

3. Regjeringen økte pengebruken over statsbudsjettet

Når bankene fikk innlånene på plass, kunne de fortsette å låne ut til sine kunder. Erfaringen viste at norske banker raskt gjenopptok sin normale aktivitet, mens utenlandske banker holdt igjen på lån til norske kunder.

Koronaviruset og oljeprisfallet rammet bedriftene direkte. Bankene er så langt ikke rammet. Etter 2008 har bankenes regulering blitt mye mer omfattende og strenge, og dermed har bankene blitt mye tryggere enn de var før 2008. Det er veldig bra.

Men summen av reguleringer og kapitalkrav kan bli et problem for bedrifter som er rammet av korona. I dag er regelverket slik at om en kunde av en bank får problem, må banken øke mengden kapital banken holder som sikkerhet for lånet til den kunden. Om mange kunder får problem samtidig, som det ligger an til nå, vil bankene måtte øke kapitalmengden de holder.

Særlig uheldig er det såkalte motsykliske kapitalkravet, som var et ekstra kapitalkrav som ble innført for å dempe utlånsveksten i oppgangsperioder. Om ikke dette kravet nå hadde blitt redusert, slik det ble på fredag, og banken dermed fikk lettelser i krav til kapitaldekning, hadde vi risikert at bedrifter i krise ikke fikk hjelp av bankene på grunn av kapitalkravet. Dermed ville et tiltak som var tenkt å dempe konjunkturene, tvert imot forsterket dem. Det motsykliske bufferkravet ble redusert fra 2,5 prosent til 1 prosent, og det er altså fortsatt et «ekstra» kapitalkrav på norske banker. I Sverige og Danmark er dette motsykliske bufferkravet nå satt til 0.

Andre enn bankene taper

Den strengere reguleringen av banker etter 2008 var motivert ut fra at en ikke ønsket å bruke skattepenger på å redde banker. I dagens krise er risikoen for at banker skal gå konkurs, liten. Bankene er trygge i første omgang.

Men om ikke bedriftene får hjelp i tide, vil de gå konkurs og bankene må ta tap. Blir tapene store og boligmarkedet rammes, vil det i verste fall kunne utvikle seg til en ny bankkrise.

Risikoen forbundet med å starte og utvikle nye bedrifter er i større grad enn før 2008 flyttet fra bankene og til obligasjonsmarkedet, til investorer, eiere, og til den enkelte bedrift. Det betyr at andre enn banker må ta tap nå.

Spørsmålet er om skattepenger i dag, i stedet for å hjelpe banker slik de måtte i 2008, denne gang må hjelpe enkeltbedrifter direkte.

Koronakrisen rammer først og fremst reiselivsbransjen, handel, kultur og servicesektoren. Dette er bransjer med relativt lave marginer, og veien er derfor kort fra likviditetsproblem til konkurs. Forhåpentlig får vi kontroll på smitten innen ikke altfor lang tid, og bankreguleringen endres raskt, slik at banker får lov å hjelpe sine kunder.

Dårlig utgangspunkt

For samfunnet vil mange konkurser i privat sektor øke sårbarheten i fremtiden. Som sentralbanksjefen pekte på i årstalen, har offentlig sektor økt kraftig de siste årene, samtidig som konkurransekraften for våre eksportbedrifter er redusert. En svak kronekurs har hjulpet, men det har samtidig gjort at en har kunnet opprettholde høy lønnsvekst i hele økonomien. Det er et dårlig utgangspunkt for den krevende omstillingen av norsk økonomi vi står foran.

Oljeprisfallet er sånn sett en smakebit på hvor sårbar norsk økonomi er om vil ikke greier å etablere konkurransedyktige bedrifter.

Trygge banker over tid er avhengig av at bankene har solide og lønnsomme kunder på sikt. Da må vi ha et konkurransedyktig næringsliv. Tilsvarende vil en rekke konkurser i privat sektor bety at mange vil ende opp på NAV, og øke behovet for fremtidige skatteøkninger, velferdskutt eller nedskalering av offentlig sektor.

Elefanten i rommet er at vi har brukt mye av oljeinntektene vi har faset inn i statsbudsjettet de siste tiår til å øke offentlig sektor og øke lønnsnivået i hele økonomien, inkludert offentlig sektor og i organisasjoner som er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet.

I tillegg til at lønningene har vært høyere i Norge enn hos våre konkurrentland de siste 20 årene, har produktivitetsveksten i norsk økonomi vært svakere. Det har svekket konkurranseevnen til norsk økonomi.

Resultatet er et stort underskudd på handelsbalansen utenom olje, og vi er blitt helt avhengig av import av kritiske varer som medisin, medisinsk utstyr og smittevernutstyr. Svak kronekurs øker kostnadene ved å kjøpe slikt kritisk utstyr fra utlandet.

Mens koronaviruset er et, forhåpentlig, midlertidig problem, er oljeprisfallet en påminnelse om den strukturelle omstilling norsk økonomi står overfor. Oljeprisfallet vil øke behovet for mer langsiktige strukturelle tiltak enn de som rammes av korona.

Sårbare for sjokk

Globaliseringen har gitt store gevinster, men samtidig gjort oss sårbare for sjokk. Som jeg har advart om lenge, er den globale trenden at globaliseringen er i revers. USA ledet an etter at eliteuniversitetet i 2013 advarte om at evnen til innovasjon i USA var kraftig redusert etter mange år med utflagging av industri.

Norge bør, i likhet med USA, Storbritannia og nå også EU, utvikle en næringspolitikk der vi bygger opp egen industri, trygger det nasjonale private eierskap, øker beredskap, forsvar og selvforsyning.

EU planlegger å skjerme europeisk industri fra konkurranse fra kinesiske bedrifter som har mye lavere miljøstandarder enn de europeiske. Tilsvarende bør Norge, som et først skritt, legge miljøavgift på import av bearbeidet fisk som er importert fra land med lavere miljøstandarder enn i Norge.

Terje Bendiksby/NTB scanpix

At norsk fisk fortsatt sendes til Kina for bearbeiding, for så å dukke opp i norske butikker til en billigere penge enn om de var produsert og bearbeidet i Norge, er sjokkerende.

Koronaviruset avslører at vi ikke er spesielt godt rustet for sjokk. Oljeprisfallet avslører at vi fortsatt er svært oljeavhengig. En norsk «Green Deal», med sterke incentiver til næringslivet i form av skatteletter for å få fart på det grønne skiftet, kan være svaret på ordtaket om at en aldri skal la en krise gå til spille.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Økonomi
  3. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. NORGE

    Uken startet med press om sterkere tiltak i Oslo. Ett døgn senere varsler regjeringen oppmyking for Norge.

  2. NORGE

    De er lynraske, billige, enkle og effektive. Nå kan de redde ni millioner menneskeliv.

  3. OSLOBY

    NRK: Syke helsefagarbeidere skal ha følt seg presset til å komme på jobb

  4. OSLOBY

    Motstridende beskjeder om håndheving av munnbindpåbud i Oslo - nå truer politiet med bøter

  5. KULTUR

    Mener tiden er moden for å gå opp til 600–700 i de store operasalene

  6. OSLOBY

    Raymond Johansen: – Noe av det vi får fra helsemyndighetene er synsing