Kronikk

Ingen er skånet for å kunne bli smittet med det nye covid-19-viruset, heller ikke unge mennesker | Flaatten og Strand

  • Hans Flaatten
    Overlege og professor, Haukeland Universitetssjukehus, Bergen
  • Kristian Strand
    Avdelingsoverlege, Stavanger Universitetssykehus

Vi skriver ikke dette for å skremme, men for å forsterke budskapet som nå gis: Det å være ung er i seg selv ingen garanti mot å bli alvorlig syk. Også disse gruppene må ta sine forholdsregler, skriver kronikkforfatterne. Ole Berg-Rusten/NTB scanpix

Yngre er intet unntak. Erfaringer fra svineinfluensaen 2009–2010.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det begynner å gå opp for mange at ingen er skånet for å kunne bli smittet med det nye covid-19-viruset, heller ikke unge mennesker. Dette gjelder også den gruppen som blir kritisk syke.

Foreløpige erfaringer fra norske intensivenheter viser også dette ved at mange under 50 år er innlagt. Dette betyr at tiltak spesifikt rettet også mot den yngre del av befolkningen også er viktige, og at det kan være riktig å stoppe fester og private samlinger med mange til stede og hvor det fort blir vanskelig å overholde anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Mangel på intensivressurser

Men at yngre også kan bli veldig syke av virusinfeksjoner, er langt fra nytt. Det er bare vel ti år siden vi opplevde en tilsvarende pandemi, da med et influensavirus: H1N1, bedre kjent som svineinfluensaen. Mange av erfaringene våre fra den gang er vel verdt å minne om i lys av det voksende problemet med covid-19-syke i Norge.

Ikke minst gjelder det hvor forberedt vi i dag er som land, helseregioner og sykehus sammenlignet med 2009. Her er det dessverre mange fellestrekk, med mangel på intensivressurser som et vedvarende problem.

I 2009 fikk vi etter mye om og men lov til å opprette et spesifikt register for dem som ble så syke at de måtte få intensivbehandling, kalt Norsk Pandemiregister. Data fra dette registeret viser mange likhetstrekk med det sykdomsbilde som nå utvikler seg i Norge.

Ingen garanti mot å bli syk

Et veldig karakteristisk trekk med svineinfluensaen var at den først og fremst rammet unge, også barn. Det er i ettertid beregnet fra Europeiske senter for sykdomsforebyggelse og -kontroll at forholdet mellom de ulike aldersklasser som ble rammet, var ganske annerledes enn ved vanlig sesonginfluensa og hvor de under 14 år faktisk ble hyppigst rammet.

De eldre, over 65, ble mindre hyppig syke. Bildet av dem som ble alvorlig syke, med det tenker vi på dem som ble lagt inn på intensivavdeling, var heldigvis litt annerledes, med få barn, men flere yngre voksne.

Gjennomsnittsalderen var 37 år, og bare 6 av 109 registrerte intensivpasienter var over 65 år. Intensivbehandlingen varte i gjennomsnitt 13 dager, og 67 fikk respiratorbehandling. Det var ca. 15 prosent som ikke overlevde. Disse hadde en gjennomsnittsalder på 39 år.

Vi skriver ikke dette for å skremme, men for å forsterke budskapet som nå gis: Det å være ung er i seg selv ingen garanti mot å bli alvorlig syk. Også disse gruppene må ta sine forholdsregler.

Bedre rustet på noen områder

Vi vet ikke helt hvordan denne pandemien vil utvikle seg i vårt land, men i 2009 var intensivbehandling viktig for å redde mange liv i vårt og andre land. Vi vet at intensivavdelinger også i 2020 vil være et viktig bidrag til å bekjempe denne sykdommen.

På noen områder er vi bedre rustet i 2020.

Vi har et oppgående elektronisk pandemiregister som administreres av Norsk Intensivregister. Her får vi sanntidsdata lagt inn fra alle intensivavdelinger som behandler covid-19 pasienter. Dette gir oss nødvendig innsikt i hvordan denne pandemiens kritisk syke utvikler seg, hvordan de behandles og utfallet av behandlingen.

Forskningsmiljø i WHO og i Norge har også vært forberedt på ny pandemi og har på forhånd laget planer for ulike pasientstudier.

Det har også gått veldig raskt å få forskningsetisk godkjenning til disse prosjektene, noe som ellers kan ta mange måneder. Dette er vi veldig glade for.

Overvåker resultatene fra dag til dag

Et viktig prosjekt er utprøving av medikamenter mot covid-19 virus som til nå har vært brukt i det vi kaller ikke-kontrollerte studier. Det er helt nødvendig å prøve ut effekten av disse på en kontrollert måte, og mange sykehus har i disse dager startet med inkludering av pasienter i det vi kaller åpne randomiserte studier.

På den måten kan vi faktisk overvåke resultatene nesten fra dag til dag. Vi kan stoppe medikamenter som ikke viser effekt og gi medikamenter som viser seg å være effektive til alle. Slik kan vi forhåpentlig være bedre rustet til å gi effektiv behandling mot selve sykdommen og ikke bare gi understøttende behandling.

Vi er også opptatt av at kapasiteten for intensivbehandling i Norge fortsatt er begrenset i under normale forhold, et poeng som også har vært fremme i debatten.

Mye arbeid legges nå ned for midlertidig å øke denne kapasiteten betydelig. Alle sykehus har planer for å øke antall senger hvor vi kan gi intensivbehandling.

På de sykehus vi jobber på, har vi planer for å kunne firedoble kapasiteten, dette i likhet med mange store sykehus i Norge. Det betyr at vi må jobbe på andre måter enn under normal drift hvor norsk intensivmedisin holder meget høy standard, ikke minst med tanke på utstyr, personell og lokaliteter.

Kurser helsepersonell

Vi har imidlertid begrenset tilgang på kompetanse, og vi må bruke denne på en annen måte i ukene som kommer. Ikke minst holder vi kurs for annet helsepersonell, slik at de kan bidra i behandlingen under veiledning av erfarne intensivsykepleiere og leger.

Vi må også være kreative for å finne ekstra areal som kan egne seg til intensivbehandling. Slikt areal finner vi på overvåkingsposter som for eksempel der vi driver postoperativ overvåking. Da den operative aktiviteten vil reduseres, kan disse areal være egnet til intensivbehandling.

Slik håper vi å kunne gi et minst like stort bidrag til å behandle kritisk syke under nåværende pandemi som det vi gjorde i 2009.

  1. Les også

    Kjetil Rolness: Skrem ikke vettet av folk. Skrem dem inn i vettet.

  2. Les også

    Kristian Strand: Nei, vi vet ikke hvilke pasienter som kommer til å dø

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Sykehus

Koronaviruset

  1. KULTUR

    Hvor mye koronasmitte sprer egentlig spyttet fra sangere og musikere? Norsk forskning skal gi svar.

  2. VERDEN

    Stater og byer på flere kontinenter må stanse gjenåpning. Men terskelen for å dra i nødbremsen er høyst ulik.

  3. VERDEN

    Senator: USA trekker seg formelt ut av WHO

  4. ØKONOMI

    Flere fristes av utenlandstur, men rådene sier: Bli hjemme!

  5. VERDEN

    Selv med 65.000 døde i eget land har presidenten tatt lett på korona. Nå er han selv smittet.

  6. NORGE

    Syv utesteder i Oslo er stengt. Bent Høie ber kommunene stramme opp de ulike utelivsaktørene.