Kronikk

Kristendommen vinner ikke på å gå løs på islam | Helge Simonnes

  • Helge Simonnes, forfatter og tidligere sjefredaktør Vårt Land

Behandler vi ikke muslimer urettferdig når vi stigmatiserer en hel gruppe av troende ut fra det noen ytterliggående gjør? Ville kristne likt å bli utsatt for samme gruppetenkning? spør Helge Simonnes. Illustrasjonsfoto: muslimske barn i bønn. Foto: Knut Snare/Sturlason

En del kristne troende kjøper retorikken til Listhaug og Storhaug. Men fremfor å rakke ned på islam, må kristne ta et eget oppgjør.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Man trenger ikke være vel etablert religionsforsker for å se at frykten for islam er stadig økende i den vestlige verden og i Norge. Når vi ser hva som er kommet ut av muslimsk ekstremisme, er det lett å skjønne at denne frykten tiltar.

Frykt kan brukes til så mangt. Fremskrittspartiet er et av de partiene som spiller aller mest på slike stemninger i folket. Et sett av virkemidler tas i bruk for å vinne politiske stemmer. Den uttalte redselen for at islam skal fortrenge vårt kristne kulturgrunnlag, er noe av det som trekkes frem.

Listhaug bruker kristendommen i partipolitisk kamp

Vi skal ikke betvile at innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug har et ektefølt trosengasjement. Men det er heller ingen tvil om at hun bruker det kristne kulturgrunnlaget inn i en partipolitisk kamp.

Korssmykket i halsen er blitt et av statsråd Sylvi Listhaugs viktigste symboler. Foto: Jan Tomas Espedal

Korssmykket i halsen er blitt et av hennes viktigste symboler. Etter at hun ble minister for innvandring, har hun hyppig besøkt kristne forsamlinger. I vår var hun gjest på den kontroversielle mirakelkonferansen til Jan Hanvolds Visjon Norge på Telenor Arena. I sommer besøkte hun Evangeliesenterets sommerstevne i Østfold. Begge steder virket hun å bli hjertelig mottatt.

Storhaug snakker som en fotballsupporter

Islam- og innvandringskritikeren Hege Storhaug spiller også på noe av det samme. Hun sier at hun ikke er troende kristen, men gjennom foredrag og bøker løfter hun frem en kristendom som er islam overlegen. Hun mener at islam er en gjennomført voldelig religion og frykter at den skal få sitt fotfeste i Norge.

Hege Storhaug sier hun ikke er troende kristen, men fremstiller en kristendom som er islam overlegen. Foto: Stein Bjørge

Det er svært mye som kan fremheves med kristendommen sammenlignet med islam, men likevel skal troende tenke seg om før de melder seg som helhjertede støttespillere til Storhaug.

«Vi er best, de andre er dumme»

Når man hører henne fremføre sitt budskap, er det som å høre lederen av en fotballsupporterklubb. «Vi er best, vi skal vinne, de andre er dumme og dårlige», er noe av det inntrykket som skapes.

Dessverre er det mange som kjøper retorikken til Listhaug og Storhaug. Det gjelder også for en del kristne troende. For noen kristne miljøer er det smigrende å få besøk av en statsråd. Partistrategene i Frp har med tilfredshet sett at budskapet når frem i disse grupperingene. Listhaug er blitt et av partiets sikreste kort, både i generell stemmesanking og blant visse grupper av kristne.

Noen troende har gått på limpinnen

Når noen troende så lettvint går på limpinnen, kan de neppe ha analysert godt nok hva som skjer. Jeg tror det er en stor feilslutning når noen mener at det er viktig å fremstille islam mest mulig usmakelig for at kristendommen skal vinne tilbake sin stilling i det norske folk.

Sannsynligheten er stor for at den generelle skepsisen til religion vil øke. Denne utviklingen vil også ramme kristendommen.

Er islam alene om å ha troende som tenker ytterliggående teologisk tanker? Kan det være at denne kritikken også rammer noen kristine?

I forkant av to store, åndelige jubileer i Norge, fem hundre års-markeringen av reformasjonen og tusenårsfeiringen av kristningen av landet, ser vi klare tendenser til at kristendommen marginaliseres. Alle kirkelige statistikker har i mange år pekt én vei.

Fortsetter det slik, kan jubileene mer få karakter av gravøl enn en begeistret feiring. Alle troende bør stille seg spørsmål om hva skal til for at kirken skal vinne folket tilbake.

Svaret er ikke å gå løs på islam

Svaret er ikke å gå løs på islam. I stedet må kirken og troende rette blikket inn mot oss selv og med dypt alvor stille spørsmål om årsaken til at det skapes en slik avstand mellom kirke og folk.

Les også

Kronikk: Kristendom taper plass, mens islam og alternativ spiritualitet vinner frem

Er islam alene om å ha troende som tenker ytterliggående teologiske tanker? Kan det være at denne kritikken også rammer noen kristne? Behandler vi ikke muslimer urettferdig når vi stigmatiserer en hel gruppe av troende ut fra det noen ytterliggående gjør? Ville kristne likt å bli utsatt for samme gruppetenkning?

Religion er et tveegget sverd

I boken «En Gud for de mange», som utgis denne uken, forsøker jeg å gå inn i denne vanskelige materien. Jeg skriver ut fra en selvkritisk erkjennelse av at religion er et tveegget sverd i samfunnet: Tro kan være en betydelig kraft i menneskers liv og gi retning til en god samfunnsutvikling, men religion på avveie kan være svært farlig.

Les også

Eksmuslimer i Norge forteller: Derfor bryter vi med islam

Usunn åndelighet er ikke noe nye nytt, men i de siste årene er det blitt en ny situasjon. Tidligere ble sterke åndelige ytringer filtrert bort før de nådde den store samfunnsarenaen. Tanker og forestillinger lå igjen i bedehusbenkene.

Med fremveksten av sosiale medier er dette filteret borte. Samfunnet eksponeres for et stort antall umodererte, åndelige ytringer som ikke alltid er så gjennomtenkte.

Mange føler seg kallet til å formidle hvordan Bibelen og Gud skal forstås. Flere kommuniserer ut fra noen innarbeidede, åndelige instinkter uten alltid å tenke over virkningene av det de sier og gjør. Mange av dem som uttaler seg, ønsker å fremstå som hengivne på Guds vegne.

Evangeliets budskap inkluderer muslimer

Det er da følelsene så lett løper løpsk og fiendebildene utvikles. Det presenteres et bilde av Gud som det må være vanskelig å tro på for opplyste mennesker.

Dersom man tror at evangeliet er et universelt budskap, må det også inkludere arabere og muslimer. Bildet viser pave Francis på et interreligiøst bønnemøte for fred. Foto: ALESSANDRA TARANTINO / NTB Scanpix

«Gud er på parti med meg, men han bryr seg ikke om andre». «Gud er på parti med israelske borgere, men ikke med palestinerne». «Jeg og mitt land har fått del i en ekstra porsjon av Guds velsignelse, men den gjelder ikke for andre».

Dersom man tror at evangeliet er et universelt budskap, må det også inkludere arabere og muslimer. Da blir det ikke til å forstå at de fremstilles som fiender fordi de bekjenner seg til en annen religion.

Kristnes jødehat var et annet fiendebilde

Denne type fiendebilder har vi erfaring med fra tidligere tider, og vi vet hva det førte til. Jødehatet startet tidlig. Kristne betraktet jøder som fiender fordi de hadde tatt livet av Jesus. Holdningen la grunnlag for antisemittismen.

Martin Luther var en av dem som bygde opp under en jødefiendtlig tenkning på 1500-tallet. Reformatoren gjorde mye bra, men på ett felt feilet han grusomt. Noen hundre år senere brukte det tyske naziregimet hans skriverier om jødene for alt det var verdt.

Religiøse fiendebilder må korrigeres

Også Martin Luther kunne ta feil og er en stadig påminnelse om hvor farlig det kan være når religiøse argumenter brukes inn i konkrete politiske situasjoner. En opplyst og åpen diskusjon er en viktig del av slike korreksjoner.

Selv i 2016 finnes det religiøse fiendebilder som trenger å bli korrigert. Det er mer nødvendig enn noensinne å si nei til lettvinte løsninger på det religiøse mangfoldet som nå møter oss.

Når posisjonen til en religion i et samfunn er truet, er det så fristende å finne noen fiender som kan skape de nødvendige kontraster. Jeg mener å se at en del troende er i ferd med å ta noen slike veivalg. Dette må det advares mot på det sterkeste, og jeg håper at min bok kan danne grunnlag for en selvkritisk tilnærming.

Les også

Kirken må besinne seg i møtet med islam

Det gjelder ikke bare for troende kristne, men også for kulturelle kristne som ut fra dyp innvandringsfrykt fristes til å bruke det kristne verdigrunnlaget som brekkstang.

Det er mye som skjer på det religiøse området i Norge nå. I 2017 oppløses statskirken formelt. Fem hundre års tradisjon med en statsbærende religion hører historien til. Det er en nødvendig reform. Vi går inn i et nytt religionspolitisk klima. Utfordringen for alle troende er å formidle vår tro på en sunn og troverdig måte i samfunnet, uten å gripe til sterke fiendebilder.

Helge Simonnes er tidligere sjefredaktør i Vårt Land. Han gir nå ut boken «En Gud for de mange».


Følg og delta i debatten hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Her kan du lese mer om religion, politikk og konflikter:

  1. Les også

    Slik har ekstrem religion tatt over slagmarken

  2. Les også

    Hadia Tajik om politikk og religion: «Vi driver ikke med Gud»

  3. Les også

    Nærmer vi oss tredje verdenskrig bygget på en sivilisasjonskamp mellom muslimer og vestlige?

  4. Les også

    Islam har en viktig rolle i Europas religionshistorie | Egil Asprem

  5. Les også

    Det er mulig å si at kristendommen er på vikende front i Norge, men i 2011 sa 43 prosent at de tror på Gud

Les mer om

  1. Religion
  2. Kristendom
  3. Islam
  4. Hege Storhaug
  5. Sylvi Listhaug

Relevante artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Integreringsbarometeret: Dette gjør nordmenn skeptiske til muslimer

  2. DEBATT
    Publisert:

    Jeg advarer mot det innbitte hatet mot islam | Helge Simonnnes

  3. DEBATT
    Publisert:

    Skal vi virkelig lukke øynene for totalitær ideologi? | Hege Storhaug

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Står Gud på høyrepopulistenes side? Antagelig ikke, men han har lite han skulle ha sagt.

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Etterlyst: et konsekvent forsvar for ytringsfriheten

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Den gode imam bør lyttes til