Kronikk

Hvor redde skal foreldre være for «long covid»?

  • Henrik Vogt
    Lege og postdoktor, Senter for medisinsk etikk, UiO
  • Ketil Størdal
    Barnelege Oslo, universitetssykehus og professor, Universitetet i Oslo
  • Pål Surén
    Forsker og barnelege, Folkehelseinstituttet
Flere aktører snakker om flokkimmunitet gjennom infeksjon blant barn som noe negativt. Men for de yngste er det ikke noe alternativ. De fleste vil trolig bli eksponert til slutt, skriver kronikkforfatterne.

Det er både faglig lite holdbart og etisk betenkelig når forskere, leger og journalister skaper skremmebilder om «long covid» hos barn.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den siste tiden har flere forskere, leger og andre aktører skapt skremmebilder om post-covid-syndrom hos barn. Det vil si vedvarende symptomer som utmattelse, hodepine, tungpust, smerter, vondt i halsen og også nedsatt luktesans i etterkant av covid-19-infeksjonen. Dette kalles ofte «long covid».

Hensikten med utspillene er enten å argumentere for videre, forsterkede tiltak, spesielt i barnehager og skoler, eller vaksinasjon av barna og å forhindre sykdom.

I et oppslag i VG 28. august går forsker Arne Søraas ved Oslo universitetssykehus, som leder den norske Koronastudien, ut og advarer om at «titusener» nå kan rammes ved stor smittespredning. Han peker spesielt på hukommelsestap og andre kognitive problemer hos barn, noe som vil hindre skolegang.

«Det føles ikke godt å følge barna på skolen nå, og det oppleves utrygt», sier Søraas.

Slike oppslag skaper stor bekymring. Hvor redde skal foreldre være nå?

Det finnes forskning på kognitive og andre symptomer hos barn både etter covid-19 og andre virussykdommer. Symptomene er nøye studert innen forskning på hvordan stress påvirker hjernen og hvordan hjernen påvirker resten av kroppen.

Forskere på dette feltet er ikke overrasket over at symptomene også dukker opp etter covid-19. Det er viktig at foreldre vet at slike problemer ikke er noe nytt og unikt for dette viruset.

Kognitive problemer eller «hjernetåke» er velkjent etter en rekke ulike belastninger, inkludert virusinfeksjoner. Det ses for eksempel ved fibromyalgi og CFS/ME, angst og kronisk stress. Og det trenger absolutt ikke være uttrykk for noen varig hjerneskade.

Hva viser forskningen?

Først kom en studie fra Italia som skapte stor bekymring. Det ble funnet ganske høy forekomst av «long covid» hos barn og unge. Studien hadde imidlertid problemer i hvordan den var utført, som manglende kontrollgruppe, og den er foreløpig ikke bekreftet av andre studier.

Dernest viste en studie fra Australia at av 151 barn under 12 år med mild covid-19 (som de fleste barn har), opplevde 12 av dem symptomer etter åtte uker. Alle hadde imidlertid kommet seg helt etter tre til seks måneder.

En stor norsk studie fant ikke antydning til alvorlige langtidsplager hos barn og unge som krevde oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

Tyske forskere fant ingen forskjell i symptomer i etterkant mellom en gruppe på 188 skoleelever som hadde hatt covid-19, og dem som ikke hadde hatt det.

Sveitsiske forskere undersøkte så 109 barn med covid-19 og fant at 4 prosent av dem hadde symptomer utover 12 uker, men at det samme gjaldt 2 prosent i en sammenligningsgruppe. De fant konsentrasjonsproblemer hos 2 av de 109 barna.

Den største og viktigste studien er britisk og ble nylig publisert i tidsskriftet Lancet Child and Adolescent Health.

Den undersøkte 1734 barn i to aldersgrupper (5-11 år og 12–17 år).

77 av barna (4,4 prosent) hadde symptomer etter 28 dager, og bare 25 (1,8 prosent) hadde ett eller flere symptomer etter 56 dager.

98,2 prosent hadde altså da ingen symptomer, og flere ble bedre etter som tiden gikk. Symptomene var vanligere blant de eldre barna enn de yngre.

Forskerne fant ingen alvorlige symptomer forenlig med nevrologisk sykdom, og ikke problemer med oppmerksomhet, konsentrasjon eller skolegang.

Studien fant også lignende symptomer, som hodepine og utmattelse, hos 0,9 prosent av barn som hadde hatt andre virussykdommer etter 28 dager. Dette viser at slike problemer ikke er unike for covid-19, og det er uklart om covid-19 er verre enn andre, kjente virussykdommer.

Til sammen viser studiene at post-covid-plager er sjeldnere hos barn og unge enn hos voksne, og at de kommer seg raskere.

Hvis store deler av barnebefolkningen i Norge får viruset, kan det bli flere tusen barn som opplever symptomer i uker i etterkant. Men dette er et mindretall, og symptomene blir bedre med tiden.

Det er også sentralt at kun en liten andel av dem som opplever post-covid-symptomer, kan forventes å ha store funksjonstap.

Det er også viktig å skille mellom yngre barn og eldre barn. Akkurat som ved post-viralt utmattelsessyndrom eller ME blir plagene stadig sjeldnere jo yngre barna er. De er ikke rapportert under fire-fem år.

Det er få holdepunkter for at deltavarianten skal gi mer alvorlig sykdom eller sterkere symptomer i etterkant hos barn.

Kommunikasjon påvirker forventningene

Hvorfor er det betenkelig å spre frykt for «long covid» hos foreldre og barn?

For det første gir det mye bekymring og frykt og dermed uhelse.

For det andre er det uklart hva man skal oppnå. Søraas sier for eksempel til VG at «man burde ikke la barn utsettes for dette». Men for dem under 12 år er ikke vaksinene godkjent, og man kan ikke legge til grunn at de får vaksinetilbud.

12-16-åringene kan få tilbud, og man er i gang med 16-18-åringene. Men vaksinene er ikke perfekte.

Som Søraas selv er inne på i et nytt oppslag i VG 30. august, er det uklart hvor mye vaksinene vil beskytte mot post-covid-symptomer over tid. Det er betenkelig å skape frykt når det samtidig er uklart hva man har å tilby mot problemet.

Flere aktører snakker om flokkimmunitet gjennom infeksjon blant barn som noe negativt. Men for de yngste vil det med betydelig sannsynlighet ikke være noe alternativ, og de fleste vil trolig få viruset til slutt.

Infeksjon ser nå også ut til å gi svært god beskyttelse og vil sannsynligvis bidra sterkt til immunitet i befolkningen på sikt.

For det tredje påvirker kommunikasjon hvilke forventninger folk gis, deres symptomfokus, frykt og stress hvordan hjernen og resten av kroppen fungerer.

Dette kan føre til sterkere og forlengede symptomer.

En norsk studie fra 2019 viste som et eksempel at angst var en risikofaktor for å utvikle postviralt utmattelsessyndrom etter kyssesyke.

En nederlandsk studie fra 2013 viste at jo større mødres fokus på barnas symptomer var, jo dårligere var barnets sjanse for å bli symptomfri ved slike tilstander.

Når det gjelder covid-19, har en norsk studie vist at engstelse i forkant var forbundet med mer rapportering av covid-19-symptomer hos voksne.

En irsk studie har gjort lignende funn.

Som den amerikanske forskeren Arthur Barsky beskriver i en artikkel i tidsskriftet Jama fra 2017, kan medisinsk informasjon, også når den formidles i pressen, innebære en form for skade. Den er derfor ikke etisk nøytral.

Alt i alt virker det medisinsk lite hensiktsmessig og etisk betenkelig å spre frykt om «long covid» hos barn.

  • Henrik Vogt, lege og postdoktor, Senter for medisinsk etikk, UiO.

  • Ketil Størdal, barnelege Oslo, universitetssykehus og professor, Universitetet i Oslo.

  • Pål Surén, forsker og barnelege, Folkehelseinstituttet.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Så hardt kan et virus herje med kroppen

  2. I Sverige forutser en algoritme hvilke korona-pasienter som kan bli alvorlig syke

  3. Ny, norsk studie om «long covid» og hukommelse: Flere sliter med hjernetåke

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Vaksine
  4. Barn
  5. Forskning