Flere kvinner tar ulønnet permisjon. Skyldes det den økte fedrekvoten?
Det er liten grunn til å bruke den ulønnede permisjonen som argument for å skrote eller redusere fedrekvoten.
23. mars hadde Aftenposten et stort oppslag med overskriften «Andelen kvinner som tar ulønnet permisjon, økte kraftig etter at fedrekvoten økte». I reportasjen tegnes et tydelig bilde av at økningen i fedrekvoten fra 10 til 15 uker i 2018 er den direkte årsaken til at andelen kvinner som tar ulønnet permisjon, øker.
Men det er ikke grunnlag for å trekke slutning om en slik årsakssammenheng.
Økningen i mødres ulønnede permisjon har foregått over mange år. Den har sannsynligvis mange og sammensatte årsaker. Lengre fedrekvote er antagelig av mindre betydning.
Hva sier tallene?
Økningen i ulønnet permisjon blant småbarnsforeldre er interessant, men man skal være klar over at tallgrunnlaget er begrenset. Det finnes ingen løpende statistikk over ulønnet permisjon. Man er derfor avhengig av hva folk svarer i utvalgsundersøkelser.
Aftenposten refererer til Nav, som har stilt spørsmålet om ulønnet permisjon til et utvalg foreldre i 2008, 2017 og 2021, både til foreldre som har avviklet sin permisjon, og foreldre som fremdeles er i permisjon. Tallene reflekterer altså en blanding av faktisk og planlagt permisjonsbruk.
Nav-tallene viser at andelen mødre som tar eller planlegger å ta ulønnet permisjon, økte fra 18 prosent i 2008 til 30 prosent i 2017 og 49 prosent i 2021. Ulønnet permisjon økte også blant fedre i samme periode, fra 5 til 11 prosent. Dette er de beste tallene man har tilgjengelig. Men erfaringsmessig er opplysninger som gis om bruk av ulønnet foreldrepermisjon, til dels unøyaktige.
Tall for utviklingen i den betalte permisjonen finnes det derimot pålitelige registerdata for.
Økningen i mødres ulønnede permisjon har foregått over mange år. Den har sannsynligvis mange og sammensatte årsaker.
Foreldre med rett til foreldrepenger kan velge mellom en kortere permisjon med 100 prosent lønnskompensasjon eller en lengre med 80 prosent kompensasjon.
Fra 2008 til 2021 gikk andelen mødre som valgte det lengste alternativet kraftig ned. Nedgangen var størst fra 2008 til 2017, fra 73 til 32 prosent. Andelen gikk videre ned til 22 prosent i 2021.
I 2008 sto valget mellom 44 uker med 100 prosent kompensasjon eller 54 uker med 80 prosent kompensasjon. På de to andre tidspunktene sto valget mellom 49 eller 59 uker med henholdsvis 100 prosent eller 80 prosent kompensasjon.
I 2021 valgte altså 78 prosent 49-ukersløsningen med 100 prosent kompensasjon.
Tre av fire foreldre svarte at de valgte dette fordi det lønner seg økonomisk.
At det faktisk lønner seg å kombinere 49 uker og 10 uker ulønnet permisjon, sammenlignet med 59 uker til 80 prosent kompensasjon, blir foreldre informert om fra Nav når de søker om foreldrepenger.
Flere ettåringer i barnehage
Den lange trenden viser imidlertid at mødres samlede tid til permisjon er gått ned. Det var flere mødre i 2021 enn i 2008 som valgte 100 prosent kompensasjon uten å legge til ulønnet permisjon, henholdsvis 40 og 22 prosent.
Dette har sannsynligvis sammenheng med at det er blitt lettere å få barnehageplass.
Men samtidig er overgangen mellom permisjon og barnehageplass antagelig én av årsakene til økt ubetalt permisjon.
Med økt barnehageutbygging og rett til plass fra barnet er ett år er foreldre blitt mer positive til barnehage for de yngste barna.
Flere ettåringer går i barnehage: I 2008 hadde 66 prosent av ettåringer plass, i 2017 var andelen 72 prosent, og i 2021 var den hele 79 prosent.
Ettersom det er ett til to barnehageopptak i året, er det en del foreldre som ikke får plass etter endt permisjon.
At en del familier venter noen uker med barnehagestart, kan også handle om økonomi. Har du fått barn i mars året før, kan det oppleves som en god løsning med noe ulønnet permisjon og en lang sommerferie med en ettåring som heller begynner i barnehage i august. Ofte fordi det først er da man har fått tilbud om plass uansett.
Fedrekvotens betydning
I utformingen av foreldrepermisjonen må ulike hensyn veies mot hverandre. Det er et viktig familiepolitisk mål at fedre skal ta ut mer permisjon, og det er et ubestridt faktum at fedre tar lengre permisjon når fedrekvoten utvides.
At fedre ifølge Navs undersøkelse i 2021 er tilfreds med dagens 15 uker, bør også tillegges betydelig vekt.
Lang foreldrepermisjon for fedre er bra for relasjonen mellom barnet og far. Og det er bra for likestillingen at far er omsorgsperson hjemme, og at mor går tilbake på jobb. Uansett om mor tar ulønnet permisjon i forlengelsen av perioden med foreldrepenger eller ikke.
Er det ene fenomenet virkelig årsak til det andre?
Aftenpostens slutning om at utvidet fedrekvote er årsak til økningen i ulønnet permisjon, gir et kremeksempel på en sammenblanding av årsak-virkning og samvariasjon. Dette er noe det ofte syndes mot i den offentlige debatten.
Samvariasjon vil si at to fenomener oppstår på samme tid, og en kan lett tro det er en sammenheng. Men det må undersøkes om det ene fenomenet virkelig er årsak til det andre fenomenet (kausalitet).
Det er med andre ord liten grunn til å bruke den ulønnede permisjonen som argument for å skrote eller redusere fedrekvoten.
Det ville være svært interessant å undersøke hvordan uttak av ulønnet permisjon utvikler seg dersom det straffet seg mindre å velge 59 ukers permisjon, altså 80-prosentløsningen, og dersom det ble flere barnehageopptak i året.
