Kronikk

Nato tar tre grep for et tryggere Europa

  • Stian Jenssen
    Stian Jenssen
    Stabssjef for generalsekretær Jens Stoltenberg i Nato
Vi har utplassert Nato-styrker i nye medlemsland, økt beredskapen på styrkene våre og investert mer i forsvar, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra en Nato-øvelse i Latvia i mai.

Krigen i Ukraina har skapt en ny sikkerhetspolitisk virkelighet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Russlands invasjon av Ukraina har sjokkert en hel verden, men det er ingen grunn til å være overrasket. Nato advarte gjennom måneder om faren for krig. Tross iherdig diplomatisk innsats var det ikke mulig å få president Vladimir Putin til å endre kurs.
Krigen i Ukraina føyer seg inn i en russisk handlemåte vi har sett gjennom mange år. Vi skal ikke glemme ødeleggelsen av Groznyj i 2000, invasjonen av Georgia i 2008 eller annekteringen av Krym i 2014.
Vi skal heller ikke glemme at Russlands ambisjoner strekker seg langt utover Ukraina. I de såkalte sikkerhetstraktatene som Russland la frem for Nato og USA i desember i fjor, var det krav rettet til Ukraina, men også til Nato.

Russland vil endre Europa

Russland krevde blant annet at Nato ikke skulle ta opp nye medlemmer. De ville også at Nato skulle trekke tilbake styrker fra nyere medlemsland som Polen og de baltiske landene. I sum var det et forsøk på å endre sikkerhetsarkitekturen i Europa og stille klokken tilbake til en tid der interessesfærer og stormaktspolitikk dominerte.

Russlands evne til å oppnå målsetningene er begrenset. Men hundre dager inn i krigen er det ingen grunn til å tro at ambisjonene er endret. President Putin har vist en vilje og evne til å ta enorm risiko og store tap. Selv om krigen i Ukraina skulle ta slutt i morgen, forandrer det ikke det grunnleggende problemet: Vi står overfor et Russland som ønsker å endre Europa. Med makt om nødvendig.
Nato tar nå tre sentrale grep for å møte en ny sikkerhetssituasjon.

1. Det første er å forsvare frie, demokratiske lands rett til å velge sin egen vei.

Krigen ble utløst av president Putins krav om russisk kontroll over Ukraina sammen med et krav om at videre Nato-utvidelse måtte stanses. Han respekterer ikke Ukrainas ønske om å bli en del av Vesten. Heller ikke andre lands suverene beslutninger om å søke Nato-medlemskap.

Nettopp derfor er det så viktig at vi støtter Ukraina. Dersom Russland lykkes, vil Putin få bekreftet at han oppnår politiske mål ved å bruke militær makt. Det er ikke bare viktig for det ukrainske folket at president Putin ikke vinner frem, det er viktig for alle oss som støtter frie og demokratiske samfunn.

Dersom Russland lykkes, vil Putin få bekreftet at han oppnår politiske mål ved å bruke militær makt

Av samme grunn ønsker vi velkommen Finlands og Sveriges forespørsel om å bli med i Nato. Det er bra for Finland og Sverige, bra for Nato og bra for sikkerheten i Europa. Det er deres valg alene. Ikke overraskende har Russland gått hardt ut mot denne beslutningen. Men vi må ikke godta den russiske historiefortellingen om Nato-utvidelser som en sikkerhetstrussel. Den er feil, og den er farlig.

Stian Jenssen (til høyre) er stabssjef for generalsekretær Jens Stoltenberg i Nato.

2. Det andre Nato gjør, er å bygge et sterkt forsvar.

Natos grunnleggende oppgave er å trygge sikkerheten til våre medlemsland. I løpet av de siste årene har vi gjennomført den største omstillingen av alliansen siden den kalde krigens slutt. Vi har utplassert Nato-styrker i nye medlemsland, økt beredskapen på styrkene våre og investert mer i forsvar.

Nato var derfor godt rustet da krigen brøt ut. Som følge av krigen har Nato utplassert 40.000 soldater i medlemslandene i Øst-Europa sammen med et betydelig antall fly og sjøstridskrefter.

Vi gjør dette for å hindre at konflikten sprer seg, og for å unngå krig mellom Nato og Russland. Russland må forstå at ethvert forsøk på å utfordre sikkerheten til allierte land vil få et kraftfullt svar. Avskrekking hindrer krig og konflikt.

Når Natos stats- og regjeringssjefer møtes i Madrid i slutten av måneden, vil vi beslutte en ytterligere styrking av forsvaret. Det er nødvendig i den situasjonen vi nå befinner oss i.

Selv om krigen i Ukraina skulle ta slutt i morgen, forandrer det ikke det grunnleggende problemet

3. Det tredje som er viktig for Nato, er at vi trenger mer enn militær evne for å ivareta sikkerheten vår.

Det er også et behov for å vurdere bredere samfunnsmessige og økonomiske spørsmål.

Krigen i Ukraina har ettertrykkelig vist at avhengighet av russiske olje og gass gjør Europa sårbart. Sårbarhet handler ikke bare om import, men også eksport, for eksempel av teknologi som kan brukes mot oss. Det handler også om at autoritære regimers investeringer i våre land kan medføre at vi mister kontroll over kritisk infrastruktur.

Mange bedrifter i Europa og Norge har tjent godt på å handle med Russland og andre autoritære regimer. Ingen foreslår å stanse alt samarbeid. Men vi må ta med i betraktningen at vårt økonomiske samkvem med land som ikke deler våre verdier og interesser, ikke bare har økonomiske konsekvenser. Det har også klare konsekvenser for sikkerheten vår. Kortsiktige økonomiske interesser kan ikke trumfe grunnleggende sikkerhetsinteresser.

Kortsiktige økonomiske interesser kan ikke trumfe grunnleggende sikkerhetsinteresser

Land og virksomheter må ha med seg flere perspektiver og utvise en helt annen aktsomhet i økonomiske og handelsmessige spørsmål. Derfor har Nato utviklet nye retningslinjer for hvordan sivilsamfunnet skal styrkes og sårbarheter håndteres. Vi har kommet et stykke på vei, men det gjenstår fortsatt et betydelig politisk arbeid.

Vil forbli konfliktfylt

I en ny og krevende sikkerhetssituasjon må vi investere mer i vår felles sikkerhet i årene som kommer. Vi må være bevisst på at økonomiske veivalg har sikkerhetsmessige konsekvenser, og vi må forsvare frie, demokratiske lands rett til å velge sin egen vei.

Russlands angrep på Ukraina har vært en vekker. Og en påminnelse om at dagens regime i Moskva ikke deler våre interesser eller verdier.

Nato vil fortsatt søke dialog med Russland. Men vi må samtidig innse at med mindre Russland skifter kurs, så vil forholdet forbli konfliktfylt.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. 100 dager med krig
  2. Krigen i Ukraina