Kronikk

Stadig mer blir konkurranse, kjøp og salg, investering og avkastning. Nå er det nok.

  • Ola Innset
    Redaktør, Markedsmennesker
  • Sigurd Hverven
    Redaktør, Markedsmennesker
  • Oscar Dybedahl
    Redaktør, Markedsmennesker
  • Mímir Kristjánsson
    Redaktør, Markedsmennesker

I hele det offentlige læres vi i dag opp til å tenke på markedsmåten. Fra vugge til grav må vi velge og nyttemaksimere, enten vi vil eller ei, skriver kronikkforfatterne. Foto: Photobank gallery / Shutterstock / NTB (ill. foto)

Det er på tide å fri seg fra markedsfundamentalismens åk.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De siste årene har det statsviteren Bent Sofus Tranøy har kalt markedsfundamentalisme, bredt om seg. Markedsfundamentalisme fremhever marked og konkurranse som løsningen på alt.

I sin natur er markedsfundamentalismen imperialistisk, den søker å kolonisere stadig nye sider av samfunnet. Tre eksempler fra de senere år:

1.

Tidligere var det Norges Statsbaner som drev jernbanen. I dag er 11 selskaper involvert dersom du skal ta toget fra Bodø til Stavanger. Samtlige opptrer overfor hverandre som om de var private selskaper som konkurrerte i et hvilket som helst marked, selv om bare enkelte av dem faktisk er det.

2.

Med «fritt behandlingsvalg» har vi fått et skattefinansiert helsemarked der offentlige og private konkurrerer om pasientene. Konkurranse skal være det eneste saliggjørende, enten man driver rusforebygging eller pølsefabrikk.

3.

I 2020 skulle regjeringen gå i gang med en ny lov som skulle gjøre det enklere å drive frivillige lag. Da valgte de å legge det forberedende lovarbeidet ut på anbud til private advokatkontorer. Selv ikke en statlig kjerneoppgave som det å lage lover, blir altså skånet for markedsvendingen.

Stadig mer er til salgs

Områder hvor markedet før ikke hadde noen plass, underlegges i stadig større grad prinsipper knyttet til kjøp og salg, investering og avkastning.

Oscar Dybedahl, Sigurd Hverven, Ola Innset og Mímir Kristjánsson er redaktører av antologien «Markedsmennesker».

I skolepolitikken investerer vi i barnas «humankapital» og måler resultatene i form av fremtidig inntekt. I de mer intime sfærer snakkes det om et sjekkemarked, der vi skal selge oss selv for å kunne shoppe partnere.

Med sjekkeappen Tinder har denne flyktige, nyliberale formen for kjærlighet nådd sitt klimaks. Du må være nyttemaksimerende: Kan jeg møte noen bedre i morgen, er det takk og farvel!

Stadig mer er til salgs. Ta vennetjenester: Vil du låne en drill av naboen, er det bare å betale i appen.

Hvordan markedsrettingen får gjennomslag? Ved at vi serveres en fortelling om markedsøkonomien som naturgitt, allvitende og til det beste for absolutt alle.

Naturlig, ufeilbarlig og nøytralt system. Eller?

Markeder forstås som et spontant uttrykk for menneskenaturen, en mekanisme som «vet» mer om oss enn vi gjør selv, og en motor for fremskritt og sivilisasjon. Resultatet er at det knapt blir mulig å tenke seg noen annen måte å organisere verden på enn markedsmåten.

Eller for å si det med Margaret Thatcher, som vi i disse dager får et gjensyn med gjennom serien The Crown: «There is no alternative.»

Til å være et system som oppstår «spontant», har markedsøkonomien vist seg å ha et stort behov for aktivistiske tenketanker som argumenterer for den. Og ikke minst statlig beskyttelse og planlegging.

Vi serveres en fortelling om markedsøkonomien som naturgitt, allvitende og til det beste for absolutt alle

Dette dilemmaet har bekymret markedsliberalister lenge. Civita-leder Kristin Clemet er blant dem som bekymrer seg over at så mange er kritiske til markedsøkonomien. I en kronikk i Aftenposten i sommer vedgår hun at systemet kan ha visse problemer. Likevel skriver hun: «Spørsmålet er bare om det er systemet eller vi selv som er problemet?»

Systemet er naturlig og spontant, ufeilbarlig og nøytralt – så problemet kan ikke ligge der. Isteden er det menneskene som ikke er i stand til å praktisere markedsøkonomien på den måten den fortjener.

Kart og terreng stemmer ikke overens

Clemet har rett: Feilbarlige og forskjellige som vi mennesker gjerne er, hender det at vi ikke er i stand til å oppfylle kravene markedssamfunnet stiller til oss.

Vi velger ofte samarbeid fremfor konkurranse. Vi prioriterer ikke alltid materielle belønninger. Vi oppfører oss ikke som rasjonelle aktører. Vi slår noen ganger av, ikke alltid på. Vi er kort og godt rusk i det som på papiret kunne vært en perfekt fungerende markedsmekanisme.

Når kart og terreng ikke stemmer overens på denne måten, har man egentlig bare to valg:

  • Enten må man tegne kartet på nytt.
  • Eller så kan man forsøke å jevne ut terrenget til det passer med kartet.

Markedsfundamentalistene har valgt det siste.

Fra vugge til grav må vi velge og nyttemaksimere, enten vi vil eller ei

Derfor ser vi konturene av stadig mer påtrengende forsøk på å forme, forbedre og forandre menneskene for å tilpasse oss et nytt liv, nemlig livet som markedsmennesker.

Staten stilles ofte opp som markedets motsetning. Men i virkeligheten er det ofte nettopp staten som blir satt i sving for å få markedene til å fungere som de skal, og samtidig lære oss opp til å bli markedsmennesker.

Læres opp til å bli markedsmennesker

I hele det offentlige læres vi i dag opp til å tenke på markedsmåten. Fra vugge til grav må vi velge og nyttemaksimere, enten vi vil eller ei.

Vi må velge den beste barnehagen og den beste pensjonssparingen. Yrker der sterke faglige fellesskap tidligere dominerte, blir nå kolonisert av markedslignende styringssystemer hvor alle konkurrerer med alle. Pengene følger eleven til klasserommet, der læreren målstyres og må vise at hen har nådd produksjonsmålene gjennom tester og skjemaer. Hvis ikke blir skoleeier, det vi før kjente som kommunen, misfornøyd.

Vi trenger et oppgjør med markedsfundamentalismen

Slik nærmer markedssamfunnet seg det totalitære. Ikke i den forstand at vi som opponerer mot det, blir forfulgt av politiet. Men på den måten at styringsregimet ikke bare krever lydighet, men også at vi forandrer oss selv.

De fleste former for markedstenking tar utgangspunkt i individets frihet. Paradoksalt nok ender det ofte med at det er enkeltmennesket som må tilpasses systemet, altså markedet. Våre innerste tanker og følelser må endres slik at vi kan bli gode markedsaktører.

Mulighetene til å skjerme seg fra markedet skrumper inn. Vi trenger et oppgjør med markedsfundamentalismen.

  1. Les også

    Tre observasjoner bekymret professoren. Nå ber hun oss ta grep før ensomheten fører til enda større problemer.

  2. Les også

    En økonoms guide til verden i 2050

  3. Les også

    Tre lærdommer for verden etter koronaen

Les mer om

  1. Konkurranse
  2. Markedsutvikling
  3. New Public Management
  4. Skolepolitikk
  5. Oppvekst
  6. Margaret Thatcher

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Vi fikk mer markedsøkonomi etter dårlige erfaringer med det motsatte

  2. KULTUR
    Publisert:

    Shoshana Zuboff mener Google og Facebook plyndrer privatlivet vårt: – Det ville aldri skjedd uten 11. september

  3. NORGE
    Publisert:

    Direktoratet for e-helse kan ha gitt kontrakter verdt 235 millioner i strid med regelverket: – Oppsiktsvekkende

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Helseministeren svikter legespesialistutdanningen. Hvor naiv er det mulig å være?

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Her er planen for nye sykehusbygg i Oslo

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Året er 2026. Vi er samlet for å takke den norske oljeindustrien for alt den har gjort for oss.