Kronikk

Det handler om Allah | Eskil Skjeldal

  • Eskil Skjeldal, forfatter og Ph.d. i teologisk etikk

Vi hører for lite om den rollen Allah spiller i radikaliseringsprosessen.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Religiøst motivert terror nærmer seg Norge med stadig økende fart. Etter angrepet i Stockholm og et avverget angrep i Oslo sentrum rett før påske, har PST oppjustert beredskapen fra «sannsynlig» til «mulig». Omtrent samtidig kom Brennpunkt-dokumentaren Den norske islamisten, om Ubaydullah Hussain. 4. april falt dommen mot ham: Hussain ble dømt for blant annet deltagelse i IS og for å ha rekruttert en ung etnisk nordmann til IS.

Eskil Skjeldal.

I Norge har vi fremragende forskere på radikalisering blant unge muslimer. En hyppig forklaring på radikaliseringen av unge muslimer, er kontekstuell og tar utgangspunkt i den opplevde situasjonen til ungdommen i det landet de har innvandret til: Det handler om utenforskap, om immigranter som kommer til vestlige land og kjenner på isolasjon, arbeidsledighet og fattigdom. Det handler om en opplevd urettferdighet mot islamske borgere i andre land, og det de anser som Vestens overgrep mot medmuslimer i ulike kriger. Forebyggingstiltakene er dertil konkrete: Samfunnet som helhet har et ansvar for å fange opp utenforskap, inkludere, sette inn tiltak mot arbeidsledighet, oppløse isolasjonstendenser.

Den teologiske begrunnelsen

Men hva om en vel så viktig årsak til radikalisering av ungdommer er teologisk begrunnet? Noe av det viktigste jeg satt igjen med etter Den norske islamisten, var Hussains mange utsagn om Allahs vilje: Norsk lovgivning (eller annen sekulær lov) spiller ingen rolle for ham så lenge han eller andre handler i tråd med Allahs lover.

Hussain snakker som om det er mulig å få tak i Allahs vilje, at nettopp han er utvalgt til dette og at han derfor vet hva Allahs vilje er. Dette er en viktig faktor som påvirker og utvikler karakterene til ekstremistene. I dokumentaren får vi følge Hussains påvirkning på den unge konvertitten «Peter», som ble arrestert i Sverige på vei til å slutte seg til IS. I alt Hussain sier og gjør er forestillingen om Allah og Allahs vilje sentralt.

En påfallende sterk kraft

I en sårbar fase i min egen ungdomstid har jeg selv erfart hvor samlende og styrkende forestillingen om Gud og Guds vilje kan virke på et menneske.

Dette handler om troens psykologiske og samlende kraft. Tro kan forme og utvikle et menneske, i den ene eller andre retning. Ideen Gud påvirket meg, den ga meg en identitet og var en svært viktig identitetsmarkør. Jeg leflet aldri med voldelige ideer, men den sterke kraften som troen på Gud kan ha i å forme et ungt menneske, var påfallende i livet mitt. Følelsen av å stå på Guds side, der Gud representerer det rene, det vakre, det gode og det rette i mennesket og i samfunnet for øvrig, var sterk.

Renhetstrang

Jeg så igjen den samme renhetstrangen i Hussain. Martyriet, altså å ofre sitt liv, enten helt konkret i en selvmordsaksjon eller i deltagelse i krigshandlinger, eller mer symbolsk, slik det helt tydelig fremgår i den kristne tradisjonen der alt handler om å bli mer lik Gud og Kristus, har et sterkt drag av offer i seg.

Jeg så igjen den samme renhetstrangen i Ubaydullah Hussain, skriver Eskil Skjeldal.

I den kristne tradisjonen kroppsliggjør helgenene denne religiøse tanken om selvofferet. Millioner av katolske og ortodokse kristne ærer helgenene og trekker dem inn i troslivet nettopp fordi de ofret og overga sitt liv til Guds vilje. I den kristne tradisjonen har dette også fått voldelige utslag, der korstogene var en hellig misjon, ønsket av Gud, og det å dø for Guds sak, var et gode.

I Hussains argumentasjon er det påfallende å registrere hvor ofte han uttaler seg om Allahs vilje. I hans verden – som automatisk blir hans etterfølgeres verden i den klassiske sekt-logikken som er en fare i all religiøs virksomhet – er han en representant for Allah. Han oversetter Allahs vilje til de søkende etterfølgerne.

Mistro og skam

De som følger ham er unge, sårbare og påvirkelige, og har forlatt et liv som de nå, etter at de har vendt tilbake til Allah, ser på med mistro og skam: De festet, levde et tomt liv uten Gud.

Hussain blir en helt avgjørende faktor i deres vei tilbake til et mer hellig og bedre liv, og han bærer et stort ansvar for radikaliseringen: Han gir dem en oppgave, men mer, på vegne av Allah gir han dem velsignelse og styrke til å føre det nye livet. Han blir en avgjørende påvirkningsfaktor, akkurat slik Åsa Waldau og pastor Helge Fossmo i Knutby var det, slik sektlederen David Koresh i Waco var det og slik pastor Stephan Christiansen var det, i Jesus Revolution. Et forbehold må tas i det siste tilfellet: Christiansen ledet aldri ungdom inn i voldelige fantasier.

Helge Fossmo.

Men også den karismatiske menigheten Jesus Revolution rekrutterte ungdom inn i en «army», rett nok i en åndelig krig, ved suggesjon og lojalitetskrav, med det resultat at en mengde norske ungdommer tok skade på sin sjel. VG-journalist Rut-Helen Gjævert har dokumentert dette på en grundig måte i VG-dokumentaren Frelst.

Jeg ser sterke paralleller mellom Hussains virksomhet og andre sterke religiøse ledere, uavhengig av religion. Selv om utfallet er svært forskjellig, er faktorene like:

• En sterk leder, som står i kontakt med Gud/Allah

• Den opplevde meningsløsheten for etterfølgerne i tiden før de fant et nytt fellesskap

• Lederen gir håp og løfter om et bedre og mer meningsfullt (altså renere og mer hellig) liv
• Lederen gir konkrete føringer for hvordan det nye livet skal leves, formalisert i en rekke regler, forbud og påbud som lederen selv definerer

• Den sterke maktubalansen mellom leder og etterfølger

• De tragiske resultatene i etterkant av denne store misjonsiveren: Mange ungdommer må betale prisen for etterfølgelsen. I Hussains tilfelle ble «Peter» dømt og sitter i fengsel, en annen ung mann i dokumentaren mistet livet i Syria. Etter Jesus Revolution har vi et stort antall historier fra ungdommer som sliter psykisk som ettervirkninger av at de har medvirket i en lukket sekt der en sterk leder dirigerte ikke bare deres ytre liv og handlinger, men også deres indre.

Vi hører for lite om Allah

I lys av den sterke psykologiske og teologiske makten slike ledere har, kan radikalisme-forskerne med fordel utvide sine forståelsesrammer til også å inkludere religionspsykologiske faktorer og religionskritiske paradigmer når samfunnet skal forstå religiøst motivert radikalisering.

Uten å forstå hva som driver dem, kan vi heller ikke forebygge.

Jeg synes vi hører for lite om den rollen Allah spiller i radikaliseringsprosessen. Jeg snakker da selvsagt ikke om Allah i ren forstand. Ingen mennesker har en spesiell tilgang til Gud. Jeg snakker om den Allah som de unge og søkende menneskene får presentert via den sterke lederens utlegning av hva Allah mener og synes.

Det norske samfunnet skal selvsagt forstå alle de kontekstuelle utfordringene som rammer de radikaliserte ungdommene. Forebyggende tiltak mot radikalisering i Norge må ta utgangspunkt i de radikaliserte ungdommenes opplevelser av utenforskapet og urettferdigheten. Uten å forstå hva som driver dem, kan vi heller ikke forebygge.

Men disse mer sekulære forklaringene bør suppleres med teologiske forklaringer. Vi må også forstå hvor formende troen på Allah kan være for lettpåvirkelige ungdommer. Vi trenger fagtunge radikalitetsforskere som forstår religionens kraft på søkende mennesker.

Norske forskere må få oppdatert kunnskap om religion som identitet i antiradikaliseringsarbeidet.

Norske forskere må få oppdatert kunnskap om religion som identitet i antiradikaliseringsarbeidet. Norge er et land med en lang tradisjon for å se religion som en privatsak, som noe som bare angår den enkelte. Denne nasjonale angsten for religion kan forklare hvorfor vi så sjelden får høre om de teologiske årsakene til hvorfor norsk ungdom blir radikalisert.

Men skal vi virkelig slutte å overraskes over at norsk ungdom lar seg rekruttere til radikal islam, må vi også forstå hvor sterkt det ledere som Ubaydullah Hussain tilbyr ungdom virker: Det handler om et nytt liv i renhet. Det handler om Allah.

Les også:

Les også

  1. Eskil Skjeldal var presten som forsvarte Gud mot hissige ateister. Men da han havnet i livskrise og ba til Gud, fant han lite støtte.

  2. Ubaydullah Hussain – bare en skrytepave?

  3. Inge D. Hanssen: Ubaydullah Hussain ville skape blest rundt Profetens Ummah

Les mer om

  1. Radikalisering
  2. Religion
  3. Islam
  4. Terror
  5. Jesus