Kronikk

Ja, det foregår en sivilisasjonskrig

Dette må være muslimenes variant av en verdenskrig, slik den vestlige verden har gjennomgått to verdenskriger for å komme dit den nå er.

IS ekspanderer nå mot Nigeria og Libya, skriver Bushra Ishaq. Her er libyske soldater på post i krigen mot militante islamistiske grupper . (AP Photo/Mohamed Ben Khalifa) Mohamed Ben Khalifa/AP/NTB scanpix

  • Bushra Ishaq

Muslimske terrorister rykker stadig nærmere.

Forrige måned slo de til i Paris, nå sist i København. De har tidligere slått til i New York, London, Madrid. Til tross for tiår med krig mot terrorisme i muslimske land, fortsetter terroristene å vinne frem. Ifølge FN var 2014 det blodigste året i Afghanistan siden de begynte å telle sivile tap.

afp000798207.jpg privat

Norge og vestlige land har nå borgere som reiser til Midtøsten for å krige, og PST melder om et sannsynlig terroranslag på norsk jord i løpet av året. Vi har ekstreme miljøer her i landet som hyller muslimske terrorister.Terrorgrupper som Al-Qaida utfører nesten daglige angrep. Deres metoder når stadig slike høyder i brutalitet, at man må kjempe med seg selv for å gjenvinne tilliten til menneskeheten.

Skolebarn massakreres. Minoriteter utsettes for etnisk rensing. Journalister halshugges.

Den sanne varianten av islam

Felles for disse terroristene er at de hevder å representere en sann variant av islam som skal bekjempe fienden. Terrorgruppen IS har nå erklært et kalifat som skal lede verdens muslimer i denne kampen.

Uansett hva man tror på, gir dette et dystert bilde av verden.

Like fullt er det i slike tider det er prekært å søke innsikt gjennom kritisk meningsutveksling og grundige refleksjoner. Jeg har gått mine runder på dette, og tror det er riktig å erkjenne at det foregår en sivilisasjonskrig.

Men det er innad i den muslimske sivilisasjonen denne krigen foregår, om man i det hele tatt skal snakke om sivilisasjoner.

Noen vil mene det er en overdimensjonering, men når debatten etter terroren i Paris og København blir redusert til karikaturer, debattmøter og islam, er det noe fundamentalt som svikter. Da lukker man øynene for den verden man lever i og snakker et språk mange ikke forstår.

Løsningen er nærmest en imperialistisk dom, forenklet til at muslimer må distansere seg fra sin tro.

Midtøsten i oppløsning

Muslimer og islam er i en dyp krise. Det som en gang var en stolt muslimsk sivilisasjon og verdenssenter for vitenskap, inspirasjon og kultur, er nå preget av fattigdom, nød og krig. Hele Midtøsten er nærmest i oppløsning.

Muslimske land som Palestina, Irak og Syria er krigssoner. Og det som begynte som et håp i form av den arabiske våren, har endt opp som historiens verste flyktningekatastrofe.

Muslimer trygler verden om et sted å leve. Dette må være deres variant av en verdenskrig, slik den vestlige verden har gjennomgått to verdenskriger for å komme dit den nå er.

Mens det har vært to terroranslag i Vesten den siste måned, har det vært 20 terrorangrep i verden totalt.

Norske medier viser at kristne bli halshugget i Irak, men ikke at de fleste som halshugges der er muslimer. Flertallet av ofrene for terrorangrep globalt er også muslimer.

Muslimske terrorister truer riktignok vestlige mål, men deres kjerneområde er primært muslimske land. For eksempel ekspanderer IS nå mot Nigeria og Libya.

I USA er den vanligste terroristen en hvit mann som utløser skudd med eget våpen. FBI sjef Michael Steinbach bekreftet nylig den ferske rapporten fra USAs departement for indre sikkerhet (DHS), der det fremgår at høyreekstreme terrorister er minst, om ikke mer truende for USA enn IS.

Vesten er mer et middel enn et mål for muslimske terrorister. En definert fiende har en sterk tiltrekningskraft på terroristene.

Islam=terror=myte

De fleste forskere, som professor William Cavanaugh ved De Paul University i Chicago, er tydelige på at det er en myte at religionen islam er årsaken til vold og terrorisme.

Det handler heller om et komplisert samspill av sosioøkonomisk, politiske og historiske forhold.

Å redusere terrorisme til islam er ikke bare historieløst, men også farlig. Det reduserer hele den muslimske verdensbefolkning til mulige terrorister. En slik argumentasjon undergraver enhver fredelig sameksistens, og dermed gir man terroristene rett.

Muslimer flest tar avstand fra den ideologien terroristene forfekter, ifølge World Gallup Polls undersøkelse over seks år blant befolkningen i 36 muslimske land. Funnene viser at muslimer mener terroristene ikke representerer islam. De som nå likevel tillegger islam skylden for terrorisme begått av muslimer, gir dermed ekstremistene definisjonsmakten.

Sannheten er at ekstremistene står for en intoleranse som klassifiserer de fleste muslimer som vantro, noe som er kommet til uttrykk for eksempel gjennom Profetens Ummahs utskjelling av den tidligere generalsekretæren i Islamsk Råd eller ved IS' henrettelser av muslimer.

Muslimske terrorister er satt på plass i det anerkjente brevet "Letter to al-Baghdadi" av 120 verdensledende islamske teologer. De representerer en autoritet tilsvarende paven.

Flere muslimske land deltar også i kamper mot IS sammen med USA, mens Pakistan lenge har vært en alliert mot Taliban. At muslimske land står sammen med vestlige i kampen mot terrorisme, indikerer at dette heller ikke handler om islams krig mot Vesten.

Truer den individuelle friheten

Muslimsk terrorisme sammenlignes ofte med kommunismen, som markerte en tydelig kamp mellom liberale— og antiliberale verdier. Det er ikke like lett å kategorisere muslimske terrorister verdimessig. Det som er sikkert, er at de truer den individuelle friheten, står for intoleranse og hat mot Vesten.

Da USAs forrige president, George Bush jr., erklærte krig mot terrorisme, var han tydelig på at det ikke var en krig mot islam. Likevel tror mange muslimer at det er nettopp dette som skjer. Årsaken er ikke bare tilstedeværelsen av vestlige soldater på muslimsk territorium.

Det eksisterer en grunnleggende mistillit mellom Vesten og muslimer helt fra kolonitiden, og den er aldri blitt gjenopprettet. Geopolitiske beslutninger i kolonitiden tok aldri hensyn til etniske og kulturelle forskjeller. Og det er blitt gjort lite for å hindre opptrappingen av de konfliktene som oppsto i etterkant.

Videre har vestlige stormakter, blant annet under den kalde krigen, valgt allierte på uheldig grunnlag.

Ved å støtte tyranniske makthavere, har man gjentatte ganger undergravet den politiske utvikling i mange muslimske land. Vesten støttet Taliban militært og økonomisk under den kalde krigen og velsignet dem også ideologisk. USA støttet sjahen i Iran, slik man nå støtter Saudi-Arabia. Man gikk inn for å fjerne Gadafi i Libya, men ikke Assad i Syria.

Det snakkes varmt om fred, men Palestina er fremdeles okkupert av Israel. Menneskerettigheter sies å være et essensielt mål, men torturen i den amerikanske fangeleiren på Guantánamo er stadig en realitet.

Radikaliseringen øker

Da professor Erik Fosse kom hjem fra sin legegjerning under krigen i Gaza i sommer, ble han spurt av NRK om hva som var annerledes nå enn krigen i 2009. Han svarte: Økende grad av radikalisering.

Ut fra mitt eget arbeid med institusjonell dialog og feltarbeid, våger jeg å si at Fosses karakteristikk må tillegges alle muslimer.

Radikalisering øker, proporsjonalt med spenningene i verden.

Terror er ofte en trinnvis prosess, ifølge terrorforsker Tore Bjørgo ved Politihøgskolen. Prosessen utgår gjerne fra en sårbarhet som blir ideologisk radikalisert – til den ender med å rettferdiggjøre drap på sivile.

De første trinnene kan være svært ulike. Min analyse er at de radikaliserte fyller et tomrom. Ydmykelse av verdighet er et viktig element. Globalt kan det handle om politiske og etniske konflikter samt personlig traumatisering.

I vår del av verden handler ekstremisme mye om rotløshet.

En påfallende stor andel etnisk norske konvertitter reiser ut som fremmedkrigere, mens andre ekstremister, som Arfan Bhatti, er tidligere kriminelle og sosial belastet. Den sistnevnte tendensen sammenfaller med bakgrunnen til den mistenkte København-terroristen.

Det er heller ingen sammenheng med graden av trospraksis. Britisk etterretningstjeneste MI6 har karakterisert muslimske ekstremister som "patetiske figurer", og viser blant annet til at fremmedkrigere har tatt med seg bøker som Islam for dummies til Syria. Didier François, den frigjorte franske journalisten fra fangenskapet hos IS, fortalte CNN nylig at IS-medlemmer var mer opptatt av politikk enn av å praktisere sin tro.

Opprørsbevegelser

Vitenskapelig betegner islamisme å sette i verk politikk ut fra teologisk argumentasjon. Muslimske land har levd flere hundre år under kolonialismen. Deretter er de blitt styrt av ulike diktatorer.

Folk flest ønsker nå noe annet, og finner håp i en religiøs samfunnsstruktur. Dette står i motsetning til vestlige aktørers argumentasjon; at årsaken til alle problemene er muslimers manglende evne til å rive seg løs fra religionen.

Professor Stephane Lacroix ved Science Po Paris mener at islamistiske bevegelser, særlig i Midtøsten, bør betraktes som en type opprørsbevegelser – uten at islamistene helt klarer å fylle ideologien med innhold. De ønsker for eksempel sharia, men klarer ikke å definere hva det er. I Egypt tillot det demokratisk valgte islamistpartiet sekulære normer å gjelde, som å drikke alkohol, før de ble fratatt makten til fordel for en ny diktator.

Kunne man ikke ansvarliggjort islamistene på samme vis også på andre områder?

Flere mener at hvis islamistiske røster hadde fått vokse frem innenfor demokratiske rammer, ville de utviklet seg i mer sekulær retning istedenfor ekstremisme og terrorisme.

Muslimenes egen kamp

Dette ville tilsvare utviklingen av det kristne mønsteret i Vesten. I stedet har vestlige land gått god for at for eksempel Egypt nå får enda en ny diktator.

For Vesten handler det først og frem om stabilitet for å bevare sine allierte i strategiske knutepunkter. For muslimer er det imidlertid essensielt å finne sin plass, på egne premisser.

Noe annet er at vestlige muslimer, i tråd med professor Hossain Askaris analyser, mener at det nettopp er den nordiske samfunnsmodellen som er i pakt islamske prinsipper.

Ansvaret for terrorisme kan ikke plasseres hos Vesten – eller hos islam. Verdenssituasjon er et resultat av mange ulike faktorer. Terror avles under komplekse forhold. Norge og andre vestlige land involveres i stadig større grad, og har vært i krig i mange muslimske land.

Men kampen mot muslimsk terrorisme er først og fremst islams og muslimenes egen kamp. Hvis man ønsker å bistå, må mer raushet inn.

Det betyr at utenrikspolitikk må handle om mer enn egne interesser.

Twitter:@BushraIshaq_

  1. Les også

    Ungdommers ufrihet er en trussel mot vår alles frihet

  2. Les også

    Mina Adampour: Vi må snakke om mer enn ytringsfrihet i lys av terrorhandlingene. Blant annet den lidelse vi påfører andre.

  3. Les også

    Helge Lurås skriver: Religion og islam i Europa

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Ekstremisme

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Ser vi oss blinde på islam, vil vi aldri vinne kampen mot ekstremisme | Usman Rana

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Terroren har flere ansikter

  3. VITEN

    Unge, norske muslimer driver «hverdagsmotstand» mot ekstremisme

  4. KRONIKK

    Kronikk: Vi må våge å snakke om ekstremistiske holdninger blant ungdom

  5. KOMMENTAR

    – Færre vestlige kriger vil gi mindre terror

  6. DEBATT

    Mina Bai fremstår som en moderne, norsk-iransk Erasmus Montanus | Usman Rana