Kronikk

Slik unngår vi skolerevolusjon | Odin Besseby (15)

  • .
OPT_420bef2f-a300-f6ee-edca-e01b1364418a-AUbBHXCA8h.jpg

Skolen ligner på et lite, kommunistisk samfunn: En eneveldig rektor, tøylede lærer som ikke får gjort noe selvstendig og et elevråd som ligner på skinndemokrati. Men det finnes gode tiltak for å forhindre revolusjon.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi inviterte norske elever til å svare på hvordan norsk skole kan bli bedre. Her er teksten som kom på 2. plass.


1. Den nødvendige maten

Mangel på mat og drikke er ofte den viktigste årsaken til en revolusjon. Derfor begynner vi her.

Mat er helt nødvendig hvis vi skal ha det bra på skolen. Maten gir oss næring, og vi blir mer opplagte til å lære.

Uten riktig mat får vi null konsentrasjon, og vi plages av sult! Derfor burde alle fått varm mat på skolen – gratis.

Jeg skjønner heller ikke hvor frukten tok veien. Den vi fikk hver dag på starten av første time, men som så forsvant sporløst. Frukten som liksom var den lille kickstarten på dagen.

2. Alle må trivses

At folk trives der de oppholder seg, er viktig. Hvis noen er misfornøyde med et eller annet, øker risikoen for revolusjon. Det kan være alt fra mobbing til skjev maktfordeling.

På skolen er mobbing og for mye lekser de viktigste årsakene. Mistrivsel leder til negative holdninger mot skolen, og det sprer seg raskt! Det kan gå fra et par stykker til en diger gruppe som vil ha forandringer. Da er det maktpersoner som ligger dårligst an. Man kan se for seg kunnskapsministeren byttet ut med kong Ludvig 16. — mens han blir ført mot giljotinen, og gruppen jubler av glede.

Dessverre fungerer ikke nulltoleransen for mobbing. Ifølge Statistisk sentralbyrå har hele 14,6 % av elevene i tiende trinn blitt mobbet.

Mobbing er stort problem – fordi det gjør skikkelig vondt og elevene møter kanskje ikke opp på skolen. For at alle skal ha det bra, må alle trives, også en gretten lærer kan være med på å spre « skolen er dritt - viruset». Når noen ikke liker å være på skolen, vil de heller vende seg mot den og ta hevn.

Noe vi kanskje ikke legger merke til, er hvor mye mobilen ødelegger. Vi mister konsentrasjon, og de som ikke er på mobilen forstyrres av hysterisk latter og hysjing og venting fra læreren. På gruppearbeid kan det være vanskelig å få kontakt med dem også, ganske plagsomt.

Også har vi en «adel» som styrer over andre og nærmest bruker andre elever. Det verste er at de fleste ser opp til disse. I tillegg bør skolemiljøutvalget ha flere aktiviteter, spesielt ute, når dette gir bedre konsentrasjon og vi får ristet av oss energi.

3. Gi lærerne og elevrådet mer makt

Skolen ligner på et lite, kommunistisk samfunn: En eneveldig rektor, tøylede lærere som ikke får gjort noe selvstendig og et elevråd som ligner på skinndemokrati.

Vi elever blir plassert på skolen og får beskjed om hva vi skal lære. Vi blir kanskje tvunget til å lære noe vi overhodet ikke har interesse for eller ikke vil få bruk for senere. Det er ingen sagbrukere som trenger å kunne male portretter. Derfor fungerer Marx’ ideer om at alle skal behandles likt, dårlig. Å tvinge inn kunnskaper om noe man ikke liker, fungerer bare ikke. Konsentrasjonen og interessen blir dårlig, det samme blir karakterene.

I likhet med opplysningsfilosofene mener også jeg at mennesket er utstyrt med fornuft. Altså synes jeg at vi selv kan få velge hvilke fag vi vil ha på skolen.

Så klart må grunnleggende matte, norsk og engelsk være obligatorisk. Men hvis man liker medier og kommunikasjon, kan man velge det tilvalgsfaget, mens noen andre kunne bruke tiden på teoretiske fag. Et tredje språk ser jeg ikke poenget i, men OK.

Slik tror jeg at alle ville fått bedre karakterer – når de lærer noe de vil. Da unngår kanskje noen at det er den sure toeren i matte som hindrer deg fra å komme inn på dramalinjen. Og dette må da vel øke trivselen?

Dette er øvelse i utforskning, det er bedre at vi får prøve oss på ungdomsskolen og ikke på VGS, for på ungdomsskolen er det ikke så farlig om vi prøver og feiler. Om noen ikke har en anelse om hvilket fag de vil ha eller hva de vil ta på VGS, kan det kanskje tilbys en «pakke» som inneholder alle fag, som undervisningen vi har nå på en måte.

I tillegg kunne jeg ønske at lærerne og elevrådet fikk mer makt. Slik at lærerne også kunne styre tiden sin som de ville. Da kunne de ha hjulpet oss og brukt tiden mer på klassen, i stedet for å måtte sitte på kontoret hele tiden. Mulig at vi kan unngå gretne lærere også.

På meg virker det som om elevrådet ikke fungerer helt som det skal. Vi tar kanskje opp en sak, og etter det hører vi ikke noe mer, eller så får vi avslag. Elevrådet er bare et formidlingsråd for det rektor har bestemt. Hvis det skulle bli revolusjon, så kommer det til å bli en liberalistisk revolusjon!

4. Tvangsarbeid funker dårlig

Lekser. Mange finner bare problemer med lekser og ser på det som tvangsarbeid. Noe som høres ut som det våre russiske venner har opplevd. Det viste seg å gå dårlig.

Problemet med lekser er at mange «misbruker» dem og ber om at elevene leser og gjør det læreren ikke rakk å gjennomgå på skolen. Meningen med lekser er at vi skal repetere det vi lærte på skolen og få bedre innsikt. Da bruker man bare ekstra tid hvis man skal lese det vi ikke fikk gjennomgått, og leksene blir kjedelige, så ingen gidder å gjøre dem.

Derfor har «leksefri» skole blitt det nye. Og jeg sier «leksefri» fordi man i stedet sitter to timer mer på skolen for å gjøre leksene. Leksehjelp er da en mye bedre løsning. De som trenger hjelp med leksene eller liker å samarbeide med andre, får gjort det, mens de som jobber best hjemme i ro og mak, får dekket det behovet. Sånn blir det også lettere for de lærerne som er leksehjelp, å konsentrere seg om de som trenger hjelp, fordi klassen blir mindre.

Slik unngås revolusjon:

For å forhindre at niendeklassinger med kvessede blyanter dør som martyrer, er det noen tiltak vi kan gjennomføre. De fleste ser jo ikke på revolusjon som noe positivt, selv om det kan være nødvendig. Alt i alt trives faktisk norsk ungdom på skolen og revolusjon er usannsynlig, men uansett:

  • Varm og gratis lunsj!
  • Øke trivselen for alle enda mer!
  • Velge fritt hvilke fag man skal ha!
  • Mer makt til lærerne og elevrådet!
  • Innføre leksehjelp på alle skoler – ikke leksefri skole!

I 2015 arrangerte vi kronikkonkurranse for lærere. Her kan du lese vinnertekstene:

1. plass: Marianne Glesaaen:

Les også

Kronikk: M74, M87, L97. Dette høres ut som navn på hemmelige organisasjoner, motorveier eller fly.

2. plass: Unni Helland:

Les også

Kronikk: Det er på tide å kvesse blyanten og ta tilbake lærerautoriteten

3. plass: Anelin Strømholm:

Les også

Kronikk: Hele skolesystemet må endres

Dersom du vil lese flere tekster skrevet av ungdom knyttet til norsk skole, anbefaler vi disse:

Denne teksten av Helen Skogstad (20) har engajsert mange:

Les også

En 14 år gammel gutt gråt: «Jeg vil ikke hjem. Mamma kommer til å kjefte på grunn av karakterene mine» 

Benedicte Nicoline Hansen (18) skriver:

Les også

Hvordan skal jeg forsvare at jeg på videregående ble hjemme fra skolen for å få tid til skolearbeid? Paradoks, sier du. Virkeligheten, sier jeg.

Andrea L. (20) er lei av all klagingen:

Les også

Knekker dere på videregående, vil universitet eller høyskolen suge livet ut av dere

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger påFacebookogTwitter

Sjekk gjerne også ut podkasten Debattert, som er et samarbeid mellom debattredaksjonene i Bergens Tidende og Aftenposten. Denne uken snakker vi om diskusjonen om Sykt perfekt, skoleball og kroppspress, Storskog og Snåsamannen. Du kan høre sendingen her eller viaiTunes, der du kan abonnere på Debattert. I iTunes kan du også vurdere og gi tilbakemeldinger på podcasten.

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Skole