Kronikk

Hvem tjener på "pokerfeber"?

  • Stil>
  • >blå Kors Senter<
  • <br
  • Psykiater
  • Forf><stil>overlege
  • <forf>hans Olav Fekjær<

Inntil 2005 fikk poker knapt mer medieoppmerksomhet enn vri åtter. Mot slutten av året rapporterer så Aftenposten om "pokerfeber", VG skriver om "pokerbølgen" og Dagbladet hevder at "få ting" er mer populært akkurat nå.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

POKERFEBER. Et nyhetssøk på www.start.no forteller at i november har norske aviser omtalt poker på sine nettsider 133 ganger. Pokerturneringer overføres nå både på TV3 og TVNorge. Pokerutstyr finnes i årets julegavekataloger fra så ulike bransjer som Elkjøp, Clas Ohlson, NotaBene og Byggmakker. Narvesen selger lærebøker i pokerspill, og leketøybutikker følger opp med pokerutstyr for barn.Etter denne artikkelforfatters oppfatning er "pokerfeberen" ikke resultatet av en spontan motesvingning, men av en betalt og profesjonell manipulering av mediene. En studie av denne prosessen kaster ikke bare lys over pengespillbransjen, men også over hvordan mediene og informasjonsbyråene kan fungere i vår tid.

Enorm fortjeneste.

Pengespill på Iinternett er et av de mange nye forretningskonseptene som nettet har medført. I løpet av få år har dette vokst til en bransje med enorm omsetning og fortjeneste. For eksempel er selskapet PartyGaming blitt et av de mest verdifulle selskapene på London-børsen, verdsatt til mer enn 60 milliarder kroner.Som kjent er hensikten ved lovlige pengespill å gi overskudd til gode formål. Dette slipper nettselskapene, som derfor kan by høyere premier tross god fortjeneste.Mens selskapene vokste seg store på sportstipping og andre spill, satser de nå etterhvert på poker som sitt fremste vekstområde. Kjente aksjespekulanter har investert i nordiske nettselskaper, som opererer fra de få land i Europa hvor pengespill på nettet er tillatt (Storbritannia, Malta, Gibraltar). I utgangspunktet har selskapene et stort problem: De har ikke lov til å annonsere for sine tjenester på vanlig måte. Men for den som kan betale, finnes det omveier.TV3s pokerprogrammer sponses av spilleselskapet Bet24, mens selskapet Victory247 er involvert i programmene på TV Norge. Det viktigste er kanskje ikke å nå seere, men at TV i så stor grad setter dagsorden for andre medier. Når et tema stadig omtales på TV, skapes inntrykk av at saken er "i tiden" og aviser og radiokanaler følger opp. Nettgamblingsfirmaene kjøper tjenester fra informasjonsbyråer som Geelmuyden.Kiese, Brynhildsen Woldsdal og kommunikasjonsselskapet JKL. Deres oppgave er å produsere stoff som mediene vil presentere som nyheter.

Presseomtale som reklame.

En av PR-metodene er å arrangere pokerturneringer med svært store pengebeløp som premier. Ettersom deltagerne ikke selv satser penger, er dette lovlig. Når premiene som selskapene spanderer er store nok, kan aviser vurdere det som nyhetsstoff. Selskapene betaler også norske pokerspilleres deltagelse i internasjonale turneringer, med sikte på å få presseomtale dersom de vinner en stor pengepremie.En annen metode som flere selskaper benytter, er å arrangere gratis pokerskoler i norske byer. Skolene er ikke bare god markedsføring fordi byenes aviser omtaler dem, men er også en god investering, fordi elevene får en følelse av å være dyktige, med sterkt håp om å tjene penger på nettpoker. Det er denne illusjonen selskapene lever av.Nesten bare unge menn spiller nettpoker. Firmaet Betsson kåret i høst en ung "pokerdronning", og arrangementet ble sendt på TV 2. Selskapets leder fortalte at "Vi ville finne en kvinne med medietekke eller X-faktor". I aviser ble "pokerdronningen" presentert i selskapskjoler med dyp utringning. Det minner om bilannonsene den gang nesten bare menn kjøpte biler: På bilpanseret satt gjerne en lettkledd fotomodell.

Alminneliggjør spillet.

Sentralt i markedsføringen er ønsket om å renvaske pokerspillets tvilsomme renommé. Administrende direktør i selskapet JKL uttrykker det slik: "Hovedgrepet vårt var å alminneliggjøre spillet. Fra å være forbundet med noe lugubert og myteomspunnet, til å bli noe glamorøst og suksessfullt. Drømmen om den store potten. Det gjorde vi ved å påvirke opinionen gjennom å bruke mediene". Poker presenteres som en uskyldig form for underholdning som ikke bare kan by spenning og moro, men også rikdom. Mens avisoverskrifter forteller om kjempegevinster ("Vant to millioner i poker"), er realiteten selvsagt at de fleste taper. Det er alle taperne som finansierer både vinnerne og selskapenes store fortjeneste. På bransjehold er det antatt at 90-95 % av spillerne taper penger på nettpoker.Poker fremstilles som et ferdighetsspill. Dette er langt på vei riktig når folk spiller poker rundt et bord på gammeldags vis, hvor mye av kunsten er å avlese motspillernes tonefall, nøling, ansiktsuttrykk etc. Alt dette mister en ved nettpoker. En bør selvsagt vite den statistiske sannsynligheten for at ulike kortkombinasjoner skal opptre, men dette kan leses på mange nettsteder.I Norge, som i de aller fleste land, er det forbudt å arrangere pengespill på nett. Dette skyldes delvis konkurransen med de nasjonale spillene som er opprettet for å skaffe penger til gode formål. Men det skyldes også at pengespill på nett er spesielt risikofylt.Den amerikanske psykiaterforeningen gikk allerede i 2001 ut med en egen uttalelse for å advare mot pengespill på nett. Flere trekk gjør det mer risikofylt enn andre pengespill: Nettspill har en ekstrem tilgjengelighet i tid og sted. Spillingen ikke observert av andre. Spilleren har ingen penger mellom hendene, men skriver bare noen tall på en skjerm. Det kan gi et like uvirkelig preg som monopolspill.En MMI-undersøkelse bekreftes nylig at nettspill med penger som innsats er farligere enn de aller fleste pengespill: Hele 62 % av nordmenns pengespill på nett kommer fra de 5,5 % av befolkningen som blir kalt "problem— eller risikospillere" fordi de i større eller mindre grad har opplevet problemer av sitt pengespill. Derfor er det dessverre feil når bransjen hevder at måteholdent spill dominerer og problemer er sjeldne unntak. En stor del av selskapenes fortjeneste skaper problemer hos kunder.

Overmot og tap.

Den som møter spilleavhengige, blir forbauset over hvor ansvarlige og velordnet de fleste har vært inntil spillingen tok overhånd, og hvor tvangspreget de videre forsøkene på å vinne tilbake oppleves. Problemene oppstår hyppigst hos dem som får en tidlig gevinst. Overmotet fører en ut i store tap, og deretter kommer tanken om at "mitt eneste håp er å vinne tilbake". Selv om spilleren bestemmer seg for å slutte, klarer han ikke stå imot impulsene om å prøve "litt til" og stadig "én gang til". Problemene blir ofte dramatiske, ikke bare med ødelagt økonomi, men også oppløst familie, knust selvbilde, depresjon, selvmordstanker og i en del tilfelle selvmord. Problemene registreres ved behandlingssteder og særlig ved Hjelpelinjen for spilleavhengige. Antall henvendelser på grunn av nettpoker fordobles nå omtrent hver fjerde måned.Selv om vi ikke vil eller kan stoppe Internett, kan pengespill på nett reduseres sterkt dersom politikerne bestemmer seg for det. I USA er det lovforbud mot å arrangere nettspill, og et lovforslag for å stoppe spillingen er gått enstemmig gjennom en kongresskomité. Etter forslaget vil bankene forbys å formidle betaling til nettgambling, og nettsteder vil forbys å ha reklame og pekere til slike nettsteder. En slik lov vil ikke stoppe all nettgambling, men trolig bli minst like effektivt som mange andre forbud, f.eks. forbudet mot hasj.For tiden øker pokerspillet og de ledsagende problemene hurtig. For å øke fortjenesten til spilleselskapenes aksjonærer, pågår en kostbar og målrettet kampanje for å endre pokerspillets omdømme, fra en marginal, luguber aktivitet til et renvasket moteriktig spill. Det ser ut til at problemene må bli større før det kommer tiltak som vil redusere problemene.

Les også

  1. Pokerproffene risikerer fengsel

  2. - Pengene vil bli skjult

&quot;Pokerfeberen&quot; er ikke resultatet av en spontan motesvingning, men av en betalt og profesjonell manipulering av mediene, mener kronikkforfatteren. Foto: ROLF ØHMAN

Les mer om

  1. Kronikk