Kronikk

For KrF er det en dødslinje å satse på kristne verdikrigere, lik dem i USA

  • Helge Simonnes
    Helge Simonnes
    Forfatter og tidligere sjefredaktør Vårt Land
USAs tidligere president Donald Trump fikk stor støtte fra velgere som fryktet avkristning. I Norge er ikke frykten for sekularisering så sterk.

Norge har for få velgere i denne kategorien, men de var mange nok til å føre KrF under sperregrensen.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I et «kristent» land som USA, fikk Donald Trump god tumleplass. I Norge ble det ikke lenger rom for Kristelig Folkeparti.

Det er en sammenheng i dette. Stikkordet er hvordan kristne forholder seg til avkristningstendensene i den vestlige verden.

I USA ble den evangelikale bevegelsen tatt av panikk og lot seg friste av Donald Trump og hans løfter om at han skulle gjøre både Gud og USA stort igjen. Nå slikker de evangelikale sine sår, og kirkelige ledere erkjenner at flørten med Trump har ført bevegelsen inn i en dyp krise.

Lenge var den i en majoritetsposisjon, men har ikke maktet å forholde seg til storsamfunnets endringer i syn på religion.

I Norge er ikke redselen for avkristning så sterk. Lekmannsbevegelsens tanker om åndskamp og fiendebilder har ikke lenger så gode kår her i landet. Mangelen på skremselsbilder førte trolig Kristelig Folkeparti under sperregrensen.

«Guds plan» med Trump

Aftenpostens lesere har over mange år kunnet glede seg over avisens solide dekning av amerikansk politikk. Interessen for dette temaet er stort i Norge, og landets største papiravis har brukt betydelige ressurser for å gi innsikt, ikke minst i de årene Donald Trump har vært i manesjen.

I 2016 vant trolig Trump kampen om presidentvervet fordi han fikk så overveldende støtte fra de såkalte hvite evangelikale, som teller om lag 30 millioner velgere.

80 prosent av denne viktige vippegruppen støttet Trump ved valget i 2016, i 2020 var det noen få prosent færre. Ved begge valgene lot Aftenposten oss møte representanter for denne kategorien av velgere. De snakket om «Guds plan» med Trump.

Avisen siterte også den fremtredende lederen Albert Mohler etter Trumps valgnederlag og stormingen av Kongressen: «Vi evangelikale kristne som støttet Donald Trump, finner oss selv i en forferdelig pinlig stilling etter dette.»

«Folkekirkene» på vikende front

I likhet med svært mange internasjonale medier har Aftenposten i liten grad fortalt leserne om hvilken utvikling som har vært i den evangelikale bevegelsen. Det tas nærmest for gitt at den er slik som den var i Billy Grahams storhetstid for mange tiår tilbake.

I den nylige utgitte boken Trump, Gud og kirken forsøker jeg med et norsk blikk å forklare hvor kompleks denne viktige velgergruppen er blitt og hvorfor Donald Trump hentet så mye støtte her.

Kronikkforfatteren utgir i høst boken «Trump, Gud og kirken».

De tradisjonelle protestantiske kirkesamfunnene i USA, så som lutheranere, episkopale, baptister og metodister, har lenge vært på vikende front.

Disse «folkekirkene» har hatt mye av den samme utviklingen som den norske folkekirken. Gamle teologiske standpunkter er blitt utfordret, samtidig som mange av medlemmene mener at kirken deres har gått i en for liberal retning.

Dette har ført til at mange troende amerikanere har valgt å trekke seg ut av etablerte kirkesamfunn og slutte seg til mer progressive, evangelikale menigheter. Mange av disse nye menighetene tilhører den pinsekarismatiske delen av kirkelandskapet. De siste 50 årene har disse hatt en stadig økende medlemsvekst.

Ytterliggående menigheter styrkes

I en større artikkel på nettstedet The Conversation beskriver den amerikanske sosiologiprofessoren Brad Christerson denne betydelige veksten sammenlignet med øvrige protestantiske trossamfunn.

Fra 1970 frem til 2010 hadde de tradisjonelle trossamfunnene en årlig svikt i deltagere på om lag 0,5 prosent i året. Uavhengige karismatiske menigheter kunne i samme tidsrom skilte med en økning i oppslutning på 3,24 prosent i året.

De politiske virkningene av denne forskyvningen i det religiøse landskapet ble etter min mening lenge undervurdert av valgforskere og mediekommentatorer. Øynene ble til en viss grad åpnet da det viste seg at det var i denne type menigheter Donald Trump fant sine lojale støttespillere.

Mange av de karismatiske menighetene er teologisk ytterliggående. De hevder at Gud vil velsigne dem som tror sterkt nok, med suksess, og de vektlegger åndskampen særlig sterkt. Det kristne livet er en konstant kamp mellom det gode og det onde, mellom indre og ytre fiender.

Trump appellerte til evangelikale

Når fiendebildene blir så kraftfulle, er det ikke underlig at det i disse miljøene etableres et godt jordsmonn for alskens konspirasjonsteorier og vaksineskepsis. Donald Trump maktet å utnytte denne kirkelige og teologiske utviklingen til sin fordel. At han selv gjorde suksess i forretningslivet, ble en viktig stemmesanker.

27. august 2018 inviterte Donald Trump et kobbel av evangelikale ledere til en middag i Det hvite hus. Trumps formål med middagen var å «hedre det evangelikale lederskapet».

Møtet gikk under radaren til de store mediene, men den lille avisen The Christian Post hadde en omfattende dekning. Der kom det frem at pastorene uttrykte bekymring for USAs avkristning. Kristenlederen Jack Graham uttrykte i et intervju med avisen at det måtte være legitimt å snakke om «kjærlighet til makt».

Det kristne livet er en konstant kamp mellom det gode og det onde, mellom indre og ytre fiender

Overfor avisen la han til: «Vi må opprettholde vår årvåkenhet i de kommende dagene. Bekymringen er at dette er en åndelig krigføring, dette er en kamp, og til slutt blir kampen vunnet på våre knær. Det er veldig klart, vi ga uttrykk overfor presidenten at vi trenger å be, be for ham, be for vårt land.»

«Verdikrig» også i Europa

Kristnes reaksjon på generell sekularisering er ikke noe som bare preger USA. I hele den vestlige verden kan man se tilsvarende tendenser. Den franske professoren i religionsvitenskap Olivier Roy hevder i sin bok Er Europa kristent? (dansk utgivelse) at i vår verdensdel er det katolikker som står i fremste rekke i denne «verdikrigen».

Felles for mange protestanter og katolikker, enten de befinner seg i USA eller Europa, er en overbevisning om at det kristne verdigrunnlaget er en grunnplanke i samfunnet. De opplever det som uforståelig at så mange medborgere ikke lenger bryr seg om det kristne budskapet. Spesielt fortvilte blir de over at nasjonens ledere tilsynelatende ikke tar Gud med i beregningen i utøvelsen av politikken.

Når landets verdigrunnlag skal forsvares for enhver pris, kan det være en naturlig psykologisk reaksjon å lete etter personer som er handlekraftige nok, og som kan bringe dette tilbake i sin rette orden.

Ungarns statsminister Viktor Orbán har vunnet mange velgere med sin vektlegging av kristendommens betydning.

Dette ser vi også utenfor USA. Med uttalelsen «kristendommen er Europas siste håp», er Ungarns høyreorienterte statsminister Viktor Orbán en av dem som har lykkes i å tiltrekke seg store velgerskarer. Noe av den samme utviklingen har man hatt i Polen. Enda mer påtagelig ble dette i Brasil.

I verdens femte største land ble Jair Messias Bolsonaro valgt til president i 2018. Bolsonaros valgkamp lignet mye på Donald Trumps, ikke uten grunn er han blitt kalt for «Tropenes Trump». I likhet med Trump hentet Bolsonaro betydelig støtte fra de USA-inspirerte karismatiske megamenighetene som har vokst frem i landet over mange tiår.

Mener KrF er «for blekt»

For Kristelig Folkeparti har det i de siste årene vært en umulighet å stå for denne åndskampstenkningen i politikken. Dermed blir partiet i en del kristne miljøer sett på som «for blekt». Det ga rom for Partiet De Kristne, som har funnet en ørliten lomme på 0,4 prosent av velgerne. Disse ville tidligere med stor sannsynlighet ha stemt KrF. Flukten av disse velgerne var tilstrekkelig til å kaste partiet ut for stupet.

Dersom Donald Trump tar sikte på å komme tilbake i 2024, kan han sikkert regne med støtte fra sine kristne verdikrigere. For KrF vil det være en dødslinje å gå for samme taktikk. I Norge finnes det rett og slett for få velgere i denne kategorien, men i 2021 var de mange nok til å føre KrF under sperregrensen.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kristelig Folkeparti (KrF)
  2. Kirkesamfunn
  3. Donald trump