Kronikk

Den hjerteløse kulturstreiken

  • 24 frilansere
Fra venstre: Rad 1: Maija Skille, Jorunn Torsheim, Tora Augestad, Vidar Magnussen, Thorbjørn Gulbrandsøy, Bernt Ola Volungholen, Eduardo Andersen, Eir Inderhaug. Rad 2: Kristian Krokslett, Sigurd Sele, Håkon Matti Skrede, Ida Høy, Kjetil Støa, Ola Marius Ryan, Mari Eriksmoen, Gjøril Songvoll. Rad 3: Sigrid Vetleseter Bøe, Anders Eriksson, Egil Johansen, Audun Iversen, Magnus Loddgard, Lina Johnson, Johannes Weisser, Marianne Beate Kielland.

Kulturlivet har ingen tid å miste.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.
  • Se alle som har signert innlegget, nederst

I syv uker har det vært streik i kultursektoren. Det kan være vanskelig å forstå helt hva den dreier seg om, men det handler om «retten til en kollektiv, livsvarig og kjønnsnøytral pensjonsordning», ifølge Landsorganisasjonen i Norge (LO).

Leser du på arbeidsgiverorganisasjonen Spekters hjemmesider, får du en forklaring på hvorfor de mener dagens ordning er best. Leser du på LOs hjemmeside, forklares det hvorfor den er dårlig.

Partene står langt unna hverandre, og LO har sagt at det er nok penger i streikekassen til å holde streiken gående i tre år.

Kan ikke sammenlignes

Det er lett å ytre seg om at streikeretten står sterkt i Norge, og at dette er en lovlig streik. Men denne streiken kan ikke sammenlignes med andre streiker.

Når sykepleiere og lærere streiker, streiker de for et formål som er til alles gode. Denne streiken fungerer ikke på samme måte.

De som er tatt ut i streik, er ansatte ved ulike kulturinstitusjoner i Norge. De har fast arbeid og mottar penger fra streikekassen så lenge de er i streik. Så går de tilbake til sine faste arbeidskontrakter etter endt streik. Altså stiller de likt som andre arbeidstagere med faste ansettelsesforhold.

Det som skiller kulturbransjen fra de fleste andre bransjer, er antallet frilansere som blir direkte rammet av streiken.

Disse frilanserne er i all hovedsak kunstnere med enkeltmannsforetak (ENK), som de er tvunget til å ha, da de aller færreste arbeidsgivere hverken ønsker eller har mulighet til å lønne kunstnere som lønnstagere.

Da må man ta imot honoraret på sitt eget firma og selv stå for fradrag til skatt, pensjon, sosiale utgifter og lignende. Det vil igjen si at den største gruppen av kunstnere i Norge har eget ENK uten krav på pensjon, utover den man sparer selv og den man får gjennom folketrygden.

Splitter kulturbransjen

Når denne streiken om bedre pensjon nå foregår, er det en streik som altså gagner mindretallet av de som jobber med kunst i Norge – nemlig de fast ansatte. Resten har sjelden tilgang på pensjon fra arbeidsgiver.

De streikende har ved flere tilfeller krevd solidaritet fra en samlet kunstbransje. Men dette er ikke en samlende streik. Denne streiken splitter kulturbransjen på en måte vi ikke har sett før.

Mens LO samler sine streikende i streiketelt med gratis pølser, underholdning og løfter om «god stemning», sitter det en stor gruppe bekymrede frilanskunstnere rundt i det ganske land. De ser nok en gang – etter halvannet år med pandemi og et hav av kansellerte forestillinger – at forestilling etter forestilling blir tatt av plakaten.

Store konsekvenser

Dette har økonomiske konsekvenser, men også mentale konsekvenser. Det er krevende å prøve å holde motet oppe og forberede seg på store jobber når du ser at sjansene for å få gjennomført dem, minker dag for dag.

Det er også en kjensgjerning at det å få en kontrakt ved en av våre store institusjoner er et viktig utstillingsvindu som kan generere nye jobber. Når dette vinduet er stengt, vil dette ha store konsekvenser for fremtidige jobber.

Å kansellere forestillinger sitter langt inne hos frilansere. Vi er vant til å presse oss til det ytterste, tross feber, benbrudd, samlivsbrudd eller dødsfall i nærmeste familie.

805 ansatte ved 15 ulike kulturscener er til nå tatt ut i streik.

Vi ønsker selvsagt selv å jobbe, men vi vet også at om vi avlyser, så ødelegger vi for alle kollegene våre, samt publikum som har gledet seg til forestilling. Forestillingene er på et vis hellige – vi gjør alt for å verne om dem. Derfor er denne streiken så utrolig splittende.

Ansvarsfraskrivelse

LO ser ikke ut til å påta seg noe som helst ansvar for at flere titalls produksjoner blir avlyst og dermed gjør frilansere over hele landet arbeidsledige. De skylder utelukkende på Spekter og arbeidsgiverne for at salene nå står tomme.

Men det er nå en gang slik at det er to parter i en konflikt, og LO er en av partene. Det er LO som har valgt å ta ut medlemmene sine i en streik som lammer bransjen enda verre enn pandemien.

Derfor kan LO også ende denne streiken på dagen – det er ikke bare Spekter det står på.

Fortsetter dere i tre år, har kanskje ingen av oss en arbeidsplass å gå tilbake til.

Vi mener at kulturbransjen har så mange verktøy for å vekke oppsikt rundt en sak, at streik ikke er nødvendig. Vi må ikke glemme at vi i kulturbransjen har et samfunnsoppdrag. Vi får millioner i støtte av staten for å holde hjulene i gang. Denne streiken fører til at gigantiske beløp kastes rett ut av vinduet.

Få scenene åpnet igjen!

Legg merke til at vi ennå ikke har tatt stilling til spørsmålet om pensjon. Vi uttaler oss bare om selve streiken. Vi skal ikke gå inn på å debattere om hybrid- eller innskuddspensjon er det beste, men vil oppfordre LO og alle dens medlemmer om å ta ansvar for å få scenene åpnet igjen.

Denne streiken rammer deres egen bransje, deres egne kolleger og deres eget publikum. Fortsetter dere i tre år, har kanskje ingen av oss en arbeidsplass å gå tilbake til.

Pensjon er viktig, men er den pensjonen dere har i dag, virkelig så akutt dårlig at Kultur-Norge må stenges ned, og at frilanserne, som alle institusjonene er helt avhengige av, mister jobbene sine?

Saken må løses, og partene må komme til en enighet, men vi ber LO om å utvise forståelse for bransjen de nå er i ferd med å devaluere, og dermed finne alternative måter å løse dette på enn ved streik.

Regissører, koreografer, kostymedesignere, scenografer, dirigenter, lysdesignere, sangere, dansere, skuespillere og musikere står og skraper med hovene i manesjen. Publikum begynner å venne seg til at teatrene er stengt.

Kulturlivet har ingen tid å miste.

Disse har signert kronikken:

Maija Skille, operasanger og sangpedagog

Jorunn Torsheim, sanger

Tora Augestad, sanger og skuespiller

Vidar Magnussen, regissør og skuespiller

Kristian Krokslett, operasanger

Sigurd Sele, sanger og skuespiller

Håkon Matti Skrede, kordirigent

Ida Høy, regissør

Thorbjørn Gulbrandsøy, operasanger

Bernt Ola Volungholen, operasanger, skuespiller og festivalsjef

Kjetil Støa, operasanger

Ola Marius Ryan, operasanger og sangpedagog

Eduardo Andersen, artist

Eir Inderhaug, operasanger

Mari Eriksmoen, operasanger

Gjøril Songvoll, daglig leder, produsent og festivalsjef

Johannes Weisser, operasanger

Sigrid Vetleseter Bøe, operasanger

Anders Eriksson, produsent og musiker 

Egil Johansen, teaterarbeider

Audun Iversen, operasanger

Magnus Loddgard, dirigent, pianist og arrangør

Lina Johnson, operasanger

Marianne Beate Kielland, sanger og førsteamanuensis


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Streik
  2. LO
  3. Kultur