Kronikk

Hva mener folk i Norge egentlig om innvandring og integrering? Ny rapport gir svar.

  • Jan-Paul Brekke
    Forsker, Institutt for samfunnsforskning
  • Audun Fladmoe
    Forsker, Institutt for samfunnsforskning
Krigen gjorde den norske befolkningen mer positivt innstilt til å ta imot flyktninger, men også mer positive til andre typer innvandring – og i synet på integrering, skriver forskerne bak ny rapport. Bildet er tatt 30. mars på Nasjonalt ankomstsenter for flyktninger i Råde.

Vi har målt nordmenns holdninger til innvandring og integrering de siste fem årene. Spesielt fem ting står ut.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Innvandring er igjen på den nasjonale dagsordenen. De siste ukene har norske bedrifter pekt på et skrikende behov for arbeidsinnvandring, samtidig som nær 20.000 ukrainske flyktninger har fått midlertidig opphold i Norge denne våren.

Politikere er vare for hva befolkningen mener på dette feltet. Men hva mener folket egentlig om innvandring og integrering?

Institutt for samfunnsforskning har på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) målt befolkningens holdninger til innvandring og integrering i Norge de siste fem årene. Og vi lærte fem ting.

  • Rapporten kan leses i sin helhet her

I denne perioden har vi lært at folket er delt i synet på innvandring. Folk har ulike syn på innvandreres bidrag til fellesskapet, og utdanning, politisk ståsted og syn på religion spiller en sentral rolle for å forstå holdningsforskjeller. Undersøkelsen viser samtidig at hendelser som Ukraina-krigen kan føre til holdningsendringer på kort sikt.

Denne uken presenterer vi ferske tall i Imdis Integreringsbarometer. Der deler et representativt utvalg sine holdninger. Her er de viktigste lærdommene:

1. Folk er delt i synet på innvandring

Dette mønsteret ligger fast. Tre av ti svarer at Norge bør ta imot flere innvandrere, mens fire av ti mener vi bør ta imot færre. Resten mener vi bør ta imot omtrent like mange som i dag.

Men folk skiller mellom ulike typer innvandring: Hvis vi spør spesielt om Norge bør ta imot flere eller færre flyktninger, er det flere som er positive. Spør vi om arbeidsinnvandrere og familiemedlemmer, er det færre som er positive.

2. Mange mener at arbeidsinnvandring bidrar positivt til den norske økonomien

Når vi spør befolkningen om de mener at arbeidsinnvandrere bidrar til den norske økonomien, er syv av ti enige. Et stort flertall med andre ord. Langt færre, tre av ti, mener «asylinnvandring» bidrar til økonomien.

Dette viser igjen at folk skiller mellom ulike typer innvandring.

Begrepene «arbeid» og «økonomisk bidrag» kan ligge nær hverandre i folks bevissthet. Den underliggende logikken er at de kommer for å arbeide, derfor bidrar de. Asylsøkere og flyktninger, derimot, forstås som noen som kommer for å få beskyttelse. Det er først og fremst solidaritet og et ønske om å hjelpe som ligger bak positive holdninger til å ta imot disse siste gruppene.

Slår man alle innvandrergrupper sammen og spør om innvandring i hovedsak er bra eller dårlig for landet, er det flere som mener innvandring er bra enn som mener den er dårlig.

3. Religion spiller en viktig rolle for holdninger til innvandring

I undersøkelsene uttrykker ganske mange skepsis til islam, og dette henger nært sammen med holdninger til innvandring. De som er negative til innvandring, er også skeptiske til islam.

Én teori er at dette er en religion som kan oppfattes som fremmed for mange. Men siden folk er mindre skeptiske til for eksempel folk med buddhistisk bakgrunn, så kan ikke geografisk eller religiøs distanse alene forklare dette. Noe av skepsisen kan være knyttet til en oppfatning av styrken i troen, i den grad man kan snakke om slikt.

Mange er skeptiske til personer med sterk tro generelt og sterk muslimsk tro spesielt

Mange er skeptiske til personer med sterk tro generelt og sterk muslimsk tro spesielt. En tolkning av dette er at sterk muslimsk tro assosieres med konservative former for islamsk praksis fra rundt om i verden.

På tross av denne skepsisen uttrykker mange stor grad av toleranse overfor ulike religiøse grupper. Aksepten for bruk av offentlige bygg til religiøse markeringer er like stor (eller liten) enten det er kristne, buddhister eller muslimer som skal bruke byggene.

4. Ukraina-krigen påvirket befolkningens holdninger på kort sikt

Dataene til Integreringsbarometeret ble samlet inn i november 2021. Etter Ukraina-krigen brøt ut i februar, gjennomførte vi en ny undersøkelse med noen av de samme spørsmålene. Da så vi en klar effekt av krigen og flyktningene som strømmet ut av landet.

Krigen gjorde den norske befolkningen mer positivt innstilt til å ta imot flyktninger, men også mer positive til andre typer innvandring – og i synet på integrering.

Krigen gjorde den norske befolkningen mer positivt innstilt til å ta imot flyktninger

Andelen som ville at Norge skal ta imot flere flyktninger, økte fra 40 prosent i november til 60 prosent i mars. I mai i år gjentok vi de samme spørsmålene enda en gang. Da var andelen positive respondenter falt noe tilbake, men den var fortsatt på et høyere nivå enn tidligere. Dette viser at ekstreme hendelser kan øke oppmerksomheten om flyktningers behov for beskyttelse og utløse et bredt ønske om å hjelpe flere.

5. Kvinner og de med høy utdanning er mer positive til innvandring

Holdninger til innvandring henger sammen med ulike kjennetegn ved dem som svarer. Disse gruppeforskjellene gjelder nesten uansett hva vi spør om, og de er stabile over tid.

Kvinner og personer med høyere utdanning er jevnt over mer positive til innvandring enn menn og dem med lavere utdanning. Her er det en diskusjon blant forskere om hva som skaper dette mønsteret, som også går igjen i andre land.

Kan det for eksempel være noe ved selve innholdet i utdanningen som gjør at flere blir positivt innstilt, eller er det folk som er mer tolerant innstilte som velger lang utdanning? Eller er det helt andre årsaker som spiller inn?

Konklusjon

Mange i Norge anerkjenner bidraget fra arbeidsinnvandrere. Mange ønsker også å hjelpe flyktninger som trenger beskyttelse, ikke minst når behovet er så tydelig som for dem som flykter fra Ukraina. Men mange er også kritiske til innvandring og anser det som en økonomisk og kulturell trussel.

Politikere og andre samfunnsaktører kan dermed finne støtte i store deler av befolkningen, enten de ønsker en mer liberal eller mer restriktiv innvandringspolitikk. Det er derfor viktig at vi som samfunn har en nyansert forståelse av hvem som mener hva, og hvordan holdningene skifter over tid.

Integreringsbarometeret viser at enkelthendelser som Ukraina-krigen kan påvirke holdninger til innvandring, holdninger som ellers er relativt stabile.

Les mer om

  1. Innvandring
  2. Integrering
  3. Arbeidsinnvandring
  4. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet