Seksuelle nettovergrep mot barn øker i omfang. Helseminister Bent Høie (H) må ta ansvar i det forebyggende arbeidet for å redusere risiko for overgrep mot barn og unge på nettet.

Helseministeren må ta ansvar for å sikre behandling til personer som er i risikosonen for å begå seksualforbrytelser. Helseministeren må sørge for et realistisk behandlingstilbud til denne gruppen.

Psykologspesialist Line Merete Tangen Aanerød og spesialist i psykiatri Terje Tørrissen er bekymret.

Ny arena for overgrep

Seksuelle overgrep mot barn har vært på dagsordenen i mange år. Psykisk helsevern, familievern og incestsentre har tatt imot overgrepsofre og deres familier for behandling. Mange ofre etter seksuelle kontaktovergrep får diagnosen posttraumatisk stresslidelse, og sliter med svekket psykisk helse og redusert arbeidskapasitet hele livet.

Med internett kom et nytt spekter av seksuell vold: nettovergrep. Begrepet nettovergrep brukes om internettrelatert seksuell utnyttelse av barn.

Dette dreier seg om bruk og deling av ulovlig materiale som seksualiserer barn («barneporno»), grooming, seksualisert chatting med barn og manipulering så barn sender seksualiserte bilder av seg selv. I tillegg regnes livesending (streaming) av seksuelle overgrep og deltagelse i pedofile nettsamfunn som nettovergrep.

Det seksuelle spillet

23 prosent av unge har opplevd minst én form for seksuell krenkelse i løpet av oppveksten. Jenter er mest utsatt.

Nettovergriperen utnytter anonymitet og kontroll og bruker nettarenaene hvor barn og unge ferdes. Grenser for seksualisert kontakt flyttes lettere på nett enn i direkte kontakt. Barn og unge ser ofte ikke konsekvensene og lar seg utnytte. På nettet utgir den voksne seg for å være en attraktiv jente eller gutt i pubertetsalder.

Kontakt med unge etableres på åpne sider. Etter å ha blitt venn, flyttes kommunikasjonen over i private rom hvor relasjonen utvikles og det seksuelle spillet begynner.

[value:] {{{silentplay:true}}}

De «var jo med på det»

Ved å tilby bytte av bilder eller filmer kan barn ned i 7-årsalderen forledes til å bli utsatt for nettovergrep. Nettovergriperen bruker materialet for egen tilfredsstillelse, som byttemateriale i nettverk eller som pressmiddel. Overgriperen kan true barnet: «Hvis du ikke sender mer, så sender jeg bildet til foreldrene dine».

Gutter synes i større grad å bli utsatt for nettovergrep enn kontaktovergrep.

Én enkelt overgriper på nett kan skade hundrevis av barn. Nettovergrep antas å være like skadelig som kontaktovergrep. Skam- og skyldfølelse ved nettovergrep synes som noe mer invalidiserende, fordi de opplever at de «var jo med på det».

En vårmorgen i 2015 slo politiet inn døren til en mann i Midt-Norge. I denne kjelleren fant de dette store, selvbyggede surroundanlegget og nesten 1,7 millioner bilder og 5487 videoer. Mange av dem viste grove, seksuelle overgrep mot barn. Funnet ble starten på Operasjon Duck.
POLITIET

Overgriperens dobbeltliv

Nettovergriperen opererer i det skjulte. Det medfører dobbeltliv overfor familie og venner. Tidsbruk og frykten for å bli oppdaget preger livsførselen.

Den ulovlige aktiviteten medfører et mønster av løgner, benekting, unnvikelse, fortrengning og bagatellisering. Dette vil prege og skade nettovergriperens personlige fungering. I tillegg påvirker nettovergrepsaktivitet seksualiteten og tenningsmønsteret til den som er aktiv.

Tid og fokus på seksualisering av barn via nettet innretter tenningsmønsteret mot barn som seksuelle objekt. Kroppen læres opp til å reagere seksuelt på billedmateriale av barn.

Nettovergripere ber om hjelp og behandling når de blir avslørt. Mange mener at de hadde avsluttet den ulovlige aktiviteten tidligere hvis de hadde kunnet få behandling og hjelp til å kontrollere adferden sin.

Eksplosiv økning

Nettovergrep rettet mot barn er straffbart. Nettovergrep har hatt den største økningen innenfor seksuallovbrudd. Økningen er på 28 prosent fra 2016 til 2017. Politidirektoratet mener at økningen i antall anmeldelser skyldes at gjerningsmenn når mange, og at det er mange fornærmede i hver sak.

Mørketallene antas å være høye. Det har vært en eksplosiv økning i tips til norske myndigheter (Kripos) om nettovergrepsaktivitet fra norske IP-adresser.

Nettovergrep er svært kostnads- og ressurskrevende for politi, rettsvesen, fengsler og barnevern.

Familiekontorene møter familier i krise der en av partene er tatt for nettkriminalitet.

Behandling av overgripere

Vi antar at kun en mindre andel av nettovergripere er pedofile, mens de fleste nettovergripere antas å utvikle et pedofilt tenningsmønster gjennom å bedrive nettovergrep.

Professor Svein Mossige og psykolog Line Merete Tangen Aanerød fant i sin forskningsrapport «Nettovergrep mot barn i Norge» at den typiske nettovergriperen i Norge synes å være en mann, veltilpasset med familie, kanskje barn og arbeid. Han så ikke ut til å være kriminell, psykisk syk eller pedofil.

Fagfeltet vet fortsatt ikke nok om nettovergriperen, bakgrunn for at overgrepsadferd utvikles eller stoppes. Behandlingen er et smalt fagfelt både i Norge og internasjonalt. Det offentlige tilbudet er organisert innenfor de rettspsykiatriske fagenhetene i Oslo, Trondheim og Bergen. Behandling gis i fengsler eller i kriminalomsorgen. Bare de som er anmeldt eller straffedømt, får tilbud om behandling.

I operasjonsrommet hos Kripos på Bryn i Oslo sitter politietterforskere og teknikere og saumfarer bilder og billedfiler på jakt etter overgripere.
Stein Bjørge (arkivbilde)

Sentralt sexologisk fagmiljø i fare

I Norge behandles majoriteten av behandlingssøkende personer med bekymringsfull seksuell adferd ved Institutt for klinisk sexologi og terapi i Oslo (IKST) og en håndfull privatpraktiserende spesialister. IKST har i mange år fått statlig tilskudd øremerket til behandling av personer som har begått overgrep, TFS-prosjektet.

Prosjekttilskuddet fra Oslo universitetssykehus stoppes ved utgangen av 2019.

Det er bekymringsfullt at et spesialisert behandlingstilbud nedlegges uten at alternativer er på plass. Vi er bekymret for tap av et sentralt sexologisk fagmiljø i Norge.

Oslo universitetssykehus garanterer i dag at behandlingstilbud opprettholdes innenfor Helse Sør-Øst. Er dette realistisk?

Hvor mange stillinger øremerkes til sexologisk behandling? Hvor skal spesialistene hentes fra? Hvilken rettighetsparagraf innenfor spesialisthelsetjenesten skal legges til grunn for å gi en nettovergriper et behandlingstilbud? Hva med spesialiserte sexologiske behandlingstilbud i resten av landet?

Fagfeltet må ikke nedlegges

Det er en illusjon at Helse-Norge skal kunne tilby seksualovergripere behandling gjennom distriktspsykiatriske sentre de nærmeste årene. Vi tror derimot på etablering av få og sentraliserte behandlingsenheter i hver helseregion. Dette spesialiserte fagfeltet må sikres i samarbeid med fagmiljøet i Norge.

Fagfeltet for behandling for ikke-dømte potensielle overgripere må videreutvikles, ikke nedlegges. Nettovergrep er en betydelig samfunnsmessig utfordring. Hverken vi eller den kommende generasjon unge har råd til at behandlingstilbud uteblir.

Følg og delta i debatten hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter