Kronikk

Fremtidens betaling skjer med mobilen, stemmen eller kanskje ansiktet | Ingjerd Blekeli Spiten

  •  Ingjerd Blekeli Spiten
    Ingjerd Blekeli Spiten
    konserndirektør personmarked, DNB

I det digitale kappløpet er det den som utnytter teknologien best, som vinner, skriver Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør Personmarked, DNB. Foto: Zapp2Photo / Shutterstock / NTB scanpix

Kanskje sitter det akkurat nå en 14-åring med en idé som nok en gang snur opp ned på måten vi driver bank på?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Året er 1969. Vi har sendt de første menneskene til månen, funnet olje i Nordsjøen og kroneisen koster faktisk én krone. Dette er også året mine foreldre kjøper sin første bolig. Det siste var kanskje ikke akkurat noen månelanding, men det var likevel tungvint sett med 2019-briller.

Kronikkforfatteren avbildet med sin mor utenfor blokkene på Eiksmarka. Foto: Privat

Mamma og pappa måtte blant annet flere ganger innom både eiendomsmegleren, banken og advokatkontoret for å søke om lån. Etter hvert måtte de signere en stor bunke med dokumenter. Lånet ble utbetalt i kontanter. Dette var tiden før Finn.no, virtuell visning og digitalt finansieringsbevis.

Bildet er tatt utenfor Holmen kirke i Asker på Ingjerd Blekeli Spitens konfirmasjonsdag i 1985. Foto: Privat

1985: Den lille røde

Året er 1985. Bobbysocks swinger seg til topps i Melodi Grand Prix, Kåre Willoch er statsminister og kroneisen koster en femmer. Dette er også året jeg konfirmeres. Noen tusenlapper rikere er jeg klar for å tre inn i de voksnes rekker.

Med finstasen på, stjerner i øyene og en bankbok som ser mer ut som et pass, drar jeg til nærmeste postkontor for å sette inn pengene. De føres inn for hånd i «den lille røde», og endelig har jeg råd til stereoanlegget jeg har drømt om i årevis.

Da sønnene mine konfirmerte seg, hadde de ikke bankbok. Flere av gavene ble vippset. Når deres barn konfirmerer seg, sender vi kanskje pengegaven på en måte ingen ennå har forestilt seg.

En revolusjon

I løpet av de siste 50 årene har ny teknologi flere ganger endret måten vi betaler på. Det vil den fortsette å gjøre. Det som tidligere var innovasjon, er snart historie. Fremtidens betaling skjer med mobilen, stemmen eller kanskje med ansiktet.

Nå har vi banken i lommen, betaler ferieturen fra sofaen og kan søke om å få innvilget finansieringsbevis på tre minutter. Alt dette var science fiction i både 1969 og 1985. Teknologien utfordrer oss, hjelper oss og gjør det lettere å snakke med hverandre. Brevgiro og kontofon revolusjonerte min bankhverdag, og i 1996 kom Norges første nettbank.

Plutselig kunne jeg opprette ny konto med et tastetrykk. For en ung student var det gull verdt å ha full kontroll over det lille som sto på konto til enhver tid. I dag kan jeg enkelt få oversikt over hvor mye jeg har til overs etter at regningene er betalt og hva pengene er gått til – direkte fra mobilbanken.

I år er det 50 år siden månelandingen fant sted 21. juli 1969. Bildet viser astronaut Edwin «Buzz» Aldrin gående på månen. Foto: Neil Armstrong/Reuters/NTB scanpix

Usynlige nyvinninger

For folk flest gjør digitaliseringen livet enklere. For andre fører den til hodebry og forvirring. I 2001 kjøpte jeg min første bolig. Da var det trygt å prate med den stødige rådgiveren på bankkontoret på Holmen, som loset meg gjennom avdrag, renter og omkostninger. I 2019 vil mange fortsatt snakke med et menneske når de skal ta de store, viktige valgene i livet.

I dag er Norge et av verdens mest digitaliserte land. Det skal både politikere og næringsliv ha mye av æren for. Sammen har offentlig og privat sektor utviklet en sikker og effektiv betalingsinfrastruktur for Norge som alle bankene bruker.

Sammen bygde vi BankAxept, en tjeneste som gjør det billigere og enklere å betale, og BankID, som gjør at vi ikke lenger trenger å møte opp fysisk eller sende dokumenter i posten.

Sist ut er innføringen av gjeldsinformasjonsportalene, som gir bankene et bedre grunnlag til å innvilge eller avslå lånesøknader.

Noen av de største nyvinningene er nærmest usynlige, men har snudd opp ned på bankhverdagen vår. Vi trenger ikke å dra lenger enn til Storbritannia for å se at sjekkheftet fortsatt lever i beste velgående.

Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør personmarked, DNB Foto: Stig B. Fiksdal

Trender for fremtiden

Nye digitale betalingsformer vil fortsette å endre finansnæringen. Før lå banken på torget. Nå kan den like gjerne ligge i skyen. Bankene er ikke lenger alene om å tilby finansielle tjenester.

Vi utfordres daglig av de globale teknologigigantene i Silicon Valley, men også av nye, norske oppstartsbedrifter som tvinger oss til å tenke utenfor bankboksen. De kan både være samarbeidspartnere og konkurrenter. I DNB har vi en egen avdeling som jobber med å teste ut ny teknologi – New Tech Lab. Deres oppgave er å se på hvilke teknologitrender som kan komme i fremtiden, og hvordan vi som bank eventuelt kan bruke dem. Her er tre betalingsmåter for fremtiden, som bare for noen år siden var science fiction.

1. Mobilen

Kontaktløs betaling, såkalt «tæpping», blir stadig mer populært. Nå kan vi også betale med telefonen, klokken eller armbåndet. Foreløpig er vi bare i startgropen. Det blir spennende å se hvordan betaling med mobil vil utvikle seg de neste årene.

2. Ansiktet

På kafeen Heimatt i Oslo trenger du hverken kontanter, kort eller mobil for å betale. Sammen med TINEs teknologilab tester vi nå ut betalingsløsningen Blunk, som gjenkjenner ansiktet ditt når du betaler for kaffen i kassen. Mobilbetaling er kanskje ikke fremtiden likevel?

3. Stemmen

Når du i fremtiden ringer banken, kan det være stemmen din som gjør at vi kjenner deg igjen. Kunstig intelligens gjør at vi kan identifisere at det er deg når du ringer, og dermed kan vi raskere gi deg den hjelpen du trenger. Hvem vet: Kanskje du i fremtiden også kan betale ved hjelp av stemmen?

Tillit er avgjørende

I det digitale kappløpet er det den som utnytter teknologien best, som vinner. For oss som bank er det imidlertid like viktig at utviklingen ikke går på bekostning av tilliten som kundene har til oss. Tillit til at vi klarer å levere gode løsninger, samtidig som forbrukerne kan være trygge på at både penger og personlige data er trygt oppbevart.

Mye av grunnen til at mennesket kom seg til månen for 50 år siden, var kreativitet og smarte hoder som tenkte tanker som ingen hadde tenkt før. Det trenger ikke å være en bank eller et teknologiselskap. Kanskje sitter det akkurat nå en 14-åring med en idé som nok en gang snur opp ned på måten vi driver bank på?

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. 50 år siden månelandingen

50 år siden månelandingen

  1. KULTUR

    Fire bøker, fire filmer og fire sanger om månen

  2. KRONIKK

    Hverdagslig utnyttelse av verdensrommet er blitt uunnværlig

  3. KRONIKK

    Teknologien som endret helsetjenesten

  4. KRONIKK

    Hvorfor glemmer vi aldri månelandingen?

  5. KRONIKK

    Vi må se risikoen for cyberangrep i hvitøyet