Kronikk

Virker utdanning?

  • Jens-christian Smeby

Vi vet lite om hvordan og i hvilken grad utdanning fungerer, skriver Jens-Christian Smeby. Foto: INGAR STORFJELL

En fersk undersøkelse tyder på at utdanning har relativt liten betydning for hvordan nyutdannede opplever at de mestrer yrket.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er påfallende at vi først og fremst prøver å løse utfordringene i norsk skole gjennom å reformere lærerutdanningen. Denne reformen har en usikker effekt og vil i beste fall få betydning etter at en ny generasjon lærere har overtatt lærerværelsene. Hvorfor legges det ikke større vekt på å utvikle skolen som læringsarena også for dem som jobber der?

I vårt samfunn er det en sterk tro på at formell utdanning har avgjørende betydning for utvikling av fremtidige arbeidstageres kunnskap og ferdigheter. Paradoksalt nok vet vi lite om hvordan og i hvilken grad utdanning fungerer. Fordi utdanning er inngangsbilletten til mange yrker og posisjoner er det ofte ikke mulig å sammenligne arbeidstagere med og uten utdanning. Det er også en sterk sammenheng mellom det å ta utdanning og andre personlighetstrekk som regnes som viktige egenskaper blant arbeidstagere. Det er ofte vanskelig å skille mellom det man har lært i utdanningen og personlige egenskaper. En annen grunn til at det er lite forskningsbasert kunnskap om dette, er mangelen på data der en følger individer over tid.

Overvurderer utdanning

Vi vet altså lite, men vi vet noe: I over ti år har Senter for profesjonsstudier fulgt kandidater som begynner ved ulike universitets— og høyskoleutdanninger gjennom studiet og videre ut i arbeidslivet (StudData). De som har deltatt i undersøkelsen har besvart spørsmål om ulike sider ved utdanningen, hva de har lært i utdanning og arbeidsliv og hvordan de som nyutdannede opplever at de mestrer ulike sider ved arbeidet.

Resultatene fra sykepleierne, sosialarbeiderne, allmennlærerne og førskolelærerne tyder på at vi overvurderer utdanningen og undervurderer arbeidslivets betydning. Etter tre år i arbeidslivet har kandidatenes utbytte av utdanningen relativt liten betydning for hvordan de opplever at de mestrer yrket. Dette er oppsiktsvekkende, siden hensikten med profesjonsutdanningene er at kandidatene skal mestre arbeidsoppgavene i arbeidslivet på en god måte.

Lærer mer i jobben

Mange nyutdannede opplever de første årene i arbeidslivet som utfordrende. Det de lærer i denne første perioden spiller en betydelig rolle for hvordan de mestrer yrket. Utdanning er et viktig grunnlag for videre læring i arbeidslivet. Men våre resultater viser at det heller ikke er noen sterk sammenheng mellom kunnskap og ferdigheter som studentene får gjennom utdanningen, og kunnskap og ferdigheter som kandidatene tilegner seg gjennom arbeidslivet. De nyutdannede oppgir også at de har tilegnet seg noe mer kunnskap og ferdigheter gjennom tre år i arbeidslivet enn etter 3–4 år i utdanningen. At de oppgir at de i større grad har tilegnet seg ferdigheter gjennom arbeidslivet er kanskje ikke oppsiktsvekkende, men at de også opplever at de har lært mer i jobben enn i utdanningen, er mer overraskende.

Direkte nyttig

En grunn kan være at utdanningen legger vekt på kunnskap det kan være vanskelig å se den direkte nytten av i yrkespraksisen. Det en lærer i arbeidslivet vil ofte være direkte nyttig for arbeidet. Det er derfor grunn til å tro at de nyutdannede opplever at det de lærer i arbeidslivet har større betydning enn det de opplevde at de lærte som studenter. Det kan også være vanskelig for dem å se de mer indirekte betydningene av det de har lært tidligere for den videre læringen i arbeidslivet. Et spørsmål som stadig vender tilbake i all utdanning er forholdet mellom generalist- og spesialistkompetanse. All utdanning vil ha et visst generalistpreg, fordi den retter seg mot et relativt bredt sett av arbeidsoppgaver. Dette kan føre til at den oppleves som mindre matnyttig.

Handle intuitivt

Den ganske omfattende litteraturen om hva som bidrar til utvikling av ekspertise viser at mye og systematisk trening og klare tilbakemeldinger på det en presterer har avgjørende betydning. Man blir altså ikke ekspert bare av å gå på skolen. Den enkelte må gjøre kunnskapen til sin egen gjennom personlig erfaring og trening. Et kjennetegn ved noviser er at de bruker kunnskap mekanisk for å løse konkrete problemer. Eksperter har derimot utviklet et klinisk blikk som gjør at de kan handle intuitivt og raskt oppfatter hva som er viktig i en situasjon.

Vekke interesse for fagkunnskap

Jeg hevder ikke at utdanning er uten betydning. Utdanning dreier seg også om langt mer enn kortsiktig relevans for yrkeslivet. Et mål med utdanning er å vekke studentenes interesse for fagkunnskap, og motivere dem til å utvikle den videre. Dette har utvilsomt betydning for den videre faglige utviklingen. Dessverre lykkes ikke utdanningene alltid med dette. I en stor amerikansk studie av ulike profesjonsutdanninger legges det vekt på at utdanningene må legge større vekt på relevans. Våre analyser bekrefter at studentenes opplevelse av kunnskapens relevans for yrkespraksis og sammenheng mellom de ulike delene av studiet, har betydning for hvor mye de lærer.

Utdanning eller praksis

Det er behov for en sterkere bevissthet om hva som læres best i grunnutdanningen og hva som læres best gjennom yrkespraksis og ulike former for etterutdanning. Mange typer ferdigheter læres antagelig best i yrkespraksis. Forelesninger om etikk må utvilsomt følges opp i arbeidslivet, og kanskje også i etterutdanning hvis yrkesutøvere skal utvikle en etisk bevissthet knyttet til konkrete utfordringer i hverdagen. Det må rettes mer oppmerksomhet mot arbeidsdelingen og samspillet mellom kvalifisering i utdanning og arbeidsliv. Læring i arbeidslivet er ikke bare et spørsmål om kurstilbud og "livslang læring", men hvordan læring institusjonaliseres og organiseres som en del av arbeidet. En av de viktigste utfordringene i dag er å få arbeidslivet til å ta sin del av ansvaret for kunnskaps- og kompetanseutviklingen. Det vet vi virker.

  1. Les også

    Disse to krangler om alt

  2. Les også

    - Unges yrkesvalg for impulsive

  3. Les også

    Kampen om Kunnskapsløftet

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Utdanninger som ikke etterspørres i arbeidslivet, bør få mindre støtte

  2. DEBATT

    Foreleseren som formidler | Anne Husebekk og Arnfinn Sundsjord

  3. DEBATT

    Universitetsakkreditering er verktøy vi skal bruke til å utøve samfunnsoppdraget vårt på en bedre måte.

  4. KRONIKK

    Studerer ikke studentene lenger?

  5. KRONIKK

    Får vi en tsunami av eldre arbeidstagere på Nav?

  6. DEBATT

    Helsefag og tverrfaglighet er årets vinnere