Kronikk

Han solgte våpen i Orderud-saken. Etter år med rus, gjeld og kriminalitet var uførhet neste steg. Så fikk han en sjanse. | Arman Vestad og Hege Nilsen Ekberg

  • Arman Vestad
    Tidligere kriminell, nå prosjektleder og foredragsholder
  • Hege Nilsen Ekberg
    Daglig leder i Stormberg AS

Arman Vestad måtte i 2001 i vitneboksen for å forklare seg om våpenkjøpene i Orderud-saken. I dag er han nasjonal prosjektleder i Nav og foredragsholder. Foto: Morten Holm / NTB Scanpix

Vi trenger et arbeidsliv som åpner opp for dem som har havnet utenfor.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hver virkedag i 2018 fikk mer enn 50 personer innvilget uføretrygd. Blant disse var ca. 4500 under 29 år. Det tilsvarer mer enn 150 skoleklasser som i 2018 har gått mer eller mindre rett inn i uførhet – mange før de i det hele tatt har fått prøve seg i arbeid. Vi trenger et arbeidsliv som åpner opp for dem som har havnet utenfor.

Antallet uføre har økt kraftig, og mer enn forventet i 2018. I dag får nærmere 350.000 uføretrygd. Prognosene for 2019 er oppjustert. På 10 år er antallet nye unge uføretrygdede mer enn tredoblet. Altfor mange står i fare for å tilbringe hele sitt voksne liv utenfor arbeidslivet.

Arman Vestad er nasjonal prosjektleder i Nav og foredragsholder. Hege Nilsen Ekberg er daglig leder i Stormberg AS. Foto: Therese Alice Sanne/Jan Rune Eide

Lang vei tilbake fra uførhet

Utenforskap er kanskje vårt aller største samfunnsproblem. Vi vet at det å havne utenfor arbeidslivet ofte har store negative konsekvenser på flere arenaer i livet. Samtidig vil vi få store utfordringer de neste årene med en kraftig økning i andelen eldre, og vi kommer til å trenge mer arbeidskraft.

Kanskje er ikke løsningen flere barn, men et mer inkluderende arbeidsliv?

Innstramming av regelverket for arbeidsavklaringspenger får mye av skylden for den kraftige økningen i antall uføre. Målet med innstrammingen var at flere skulle komme tilbake i arbeid raskere, men at veien tilbake til arbeidslivet er kortere for dem som har fått en ufør-tittel, er i beste fall lite sannsynlig.

Fra kriminell til gjeldsrådgiver

Arbeid handler om så mye mer enn å tjene til livets opphold. Arbeid gir fellesskap, sosiale relasjoner, mestring og selvfølelse. Vi har alle et behov for å bli sett og verdsatt, for å føle at vi er med og bidrar.

Arman Vestad hadde det han selv betegner som en vanlig oppvekst, men i tidlig ungdomstid begynte det å gå feil vei. Etter år med rus og kriminalitet var håpet om en vei ut nesten borte. På 2000-tallet prydet han forsidene i en rekke medier. Han var mannen som hadde solgt våpenet i Orderud-drapene.

At Arman senere skulle ende opp som nasjonal prosjektleder i Nav og anerkjent foredragsholder for bedriftsledere, var det få som så for seg. Han kunne fort vært et av mange ansikt godt gjemt bak uførestatistikken fra Nav. Men han fikk sjansen. Sjansen til å vise at han kunne.

Da Arman fikk jobben som gjeldsrådgiver i Nav, var det mange som rynket på nesen. Ikke bare hadde han en svært hullete CV, han var i tillegg tidligere kriminell, rusmisbruker og gjeldsoffer. Hvordan skulle det gå når han skulle møte brukere av Nav? Hva om noen trigget frem det «Gamle-Arman» sto for?

Les også

Tore Sandberg er ikke sikker på om Per og Veronica Orderud er uskyldige. Men han mener å vite hvem som skjøt.

Skjulte ressurser

I stedet for å se alle fallgruvene, var Nav-lederen modig og ga Arman jobb. Hun så noe mer enn rulleblad og en trøblete historie – hun så mennesket bak. Motet hennes har ført til at Nav har fått en dedikert og lojal medarbeider som er stolt av jobben sin. Slik går det ofte med folk som blir vist tillit.

Det ligger en stor arbeidskraftkapasitet i dem som står utenfor arbeidslivet. I søknadsbunken har de neppe den lengste CV-en, og det er ikke engang sikkert at skolegangen er fullført. Men det finnes flere måter å tilegne seg kompetanse på.

De fleste arbeidsplasser trenger ansatte som er vant til å tenke løsninger raskt og kreativt, og som kan bidra med nye perspektiver og andre måter å se utfordringer på. Det kan bo mye kompetanse i en som har levd på gaten, som har lært på den harde måten. På samme måte som vi har behov for både kvinner og menn, ung og gammel, så har vi også behov for mennesker med ulik bakgrunn.

Utenforskap eller mangfold?

Mangfold er en styrke, det gir virksomheter flere strenger å spille på.

Vår erfaring er at dersom man gir tillit, så vil de fleste vise seg tilliten verdig. I Stormberg skal 25 prosent av alle som ansettes være mennesker som normalt ville havnet utenfor arbeidslivet. Vi har jobbet med inkludering i mer enn 20 år og har erfart hvilken verdi det kan ha på en arbeidsplass.

Ved å satse på mennesker med en annen bakgrunn har vi fått mange dyktige og trofaste medarbeidere.

Vi har fått et mangfold som gjør at vi som virksomhet i større grad representerer mangfoldet i samfunnet. Å få folk i arbeid er en vinn – vinn-situasjon. Det er bra for virksomheten, for samfunnet, og ikke minst for den enkelte som får mulighet til å skape en bedre fremtid for seg og sine.

Les også

Kaveh Rashidi og Sophie Berg: Vi har en syk sykmeldingskultur

Inkluderingsdugnad med få resultater

Dessverre finnes det mange historier om å havne i utenforskap.

Å ansette de som har havnet utenfor er et felles ansvar. Næringslivet må åpne opp, se mulighetene og tørre å satse på mennesker. Staten må sørge for tilrettelegging, forutsetninger og fjerne barrierer i regelverket . Kommuner og fylkeskommuner må på banen! «Det handler om å få realisert kollektiv fornuft», som samfunnsøkonom Knut Røed sa til Dagsavisen 12. mars i år.

I januar 2018 startet regjeringen inkluderingsdugnaden. De satte som mål at 5 prosent av alle som ansettes skal være personer som har funksjonsnedsettelser eller «hull i CV-en». Det er bra med en klar målsetning, men mer enn ett år senere har det kommet lite konkrete resultater.

Arman Vestad er tidligere kriminell, nå nasjonal prosjektleder i Nav og foredragsholder. Foto: Therese Alice Sanne

Kommunene svikter

Mange i næringslivet er blitt gode på inkludering. Det finnes en rekke eksempler i små og store virksomheter som bevisst går inn for å ansette dem som har havnet utenfor. Med mer enn 500.000 arbeidsplasser spredt utover landet er det likevel kommunene som er landets største arbeidsgivere, og som kan utgjøre den største forskjellen.

Men vi har sett lite engasjement fra kommunene. Stormberg utfordret mer enn 110 kommuner på å sette seg samme mål som staten og jobbe for at 5 prosent skulle være personer som normalt havner utenfor. Kun tre svarte.

I flere fylker står det offentlige for 40–45 prosent av arbeidsplassene, så i tillegg til at næringslivet må ta sin del av ansvaret, vil ikke utfordringen med mennesker som faller utenfor bli løst før det offentlige blir bedre på inkludering.

Vår oppfordring til andre næringslivsledere, kommuner og staten er å satse, ikke bare på markeder og teknologi, men på mennesker. Se mennesket og våg å gi folk en sjanse. Det er ikke mangel på kompetanse som er den store utfordringen, men holdninger og evnen til å gå fra ord til handling.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Arbeidsledighet
  2. Uføretrygd
  3. Inkludering
  4. Kriminalomsorgen

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Det går trått med Erna Solbergs store prosjekt

  2. POLITIKK

    Budsjettlekkasje: 825 millioner ekstra til jobbtiltak, 500 millioner mer til Nav

  3. ØKONOMI

    Gründere vil kartlegge etnisk mangfold i arbeidslivet

  4. POLITIKK

    Får ikke flere uføre i jobb og får ikke flere uføre til å jobbe på si

  5. KARRIERE

    Staten styres av hvite. Nå tar regjeringen selvkritikk for lite mangfold.

  6. ØKONOMI

    Milliardær Johan H. Andresen: Vil ansette flere med CV-hull