Kronikk

Kunst, kultur og journalistikk kan ikke være gratis. I lengden blir dét veldig dyrt. | Knut Olav Åmås

Kultur og medier er ingen dugnad.

Siden koronakrisen startet, har presset vært stort for at mest mulig stoff skal være gratis. Det er ikke en levedyktig modell for journalistikken, skriver Knut Olav Åmås. Her blir helseminister Bent Høie (H) og adm.dir. i Helse Sør-Øst, Cathrine Lofthus, intervjuet av Aftenposten-journalist Tine Dommerud. Anders Bayer fra Oslo universitetssykehus hjelper til med å holde opptageren så sikkerhetsavstanden opprettholdes. Olav Olsen

  • Knut Olav Åmås
    Spaltist

Koronakrisens konsekvenser er spesielt dype for kultur- og medielivet.

De offentlige støtteordningene dekker bare en liten del av tapene for disse sårbare sektorene som har så små marginer.

1) Det er grenser for hvor mye kunst og kultur som kan være gratis.

Den profesjonelle kulturen kan ikke overleve hvis veldig mye skal gis bort. Kulturlivet er spesielt hardt rammet av koronakrisen fordi nesten alt av fysiske arrangementer er avlyst, det meste trolig ut 2020.

Knut Olav Åmås er spaltist i Aftenposten og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Carl Martin Nordby

Institusjoner med høye egeninntekter er spesielt hardt rammet. De med mye offentlig støtte vil stort sett overleve som før. Kunstnerne og utøverne har gjennomgående lave honorarer og inntekter av veldig mye hardt arbeid.

Det er ikke enda mer gratisjobbing og flere gratistilbud vi nå trenger på kulturfeltet. «Dugnaden» var spennende de første dagene og ukene av koronakrisen. Konserter og opplesninger, ikke minst innenfor musikk og litteratur, ofte av høy kvalitet. Alt gratis, med frivillige bidrag.

Noe av det siste på feltet er avisen Vårt Land, som har fått 27 musikere til å tolke hver sin salme gratis. «Salmedugnaden» ble forsvart av avisen i en lederartikkel 20. april. Samme dag leste jeg i Medier24 at Vårt Lands eierkonsern har forbedret resultatet kraftig i 2019 og har 130 millioner på bok.

Under sin gratiskonsert på Facebook ba Sondre Lerche publikum om å donere til Leger uten grenser. Morten Uglum

For all del, tallrike flotte opplevelser fra arrangører som Brakkesyke og Koronerulling, har gjort kulturvakuumet i starten av koronakrisen mer levelig. Men frivillig folkefinansiering sitter langt inne hos nordmenn, betalingsviljen taper seg raskt. Den kommer dessuten stort sett kjente artister til del, og skaper ikke en kulturøkonomi som peker fremover.

Noen tar heldigvis dette på alvor, som det høykvalitets konsert- og musikkvideo-konseptet vierlive.no, der du betaler for billett på forhånd. Og formidlingen er helt uavhengig av den globale pengemaskinen Facebook.

Gratistilbud må finnes nå som før og lavere priser for dem som har dårlig råd. Men det er ikke tid for at det meste skal være kostnadsfritt. Gratisfellen blir veldig, veldig dyr for kulturlivet hvis enda flere villig tråkker i den.

Les også

Flere vil ta betalt for nettkonserter

2) Det er grenser for hvor mye journalistikk som kan være gratis.

Journalistikk er heller ikke gratis å lage. Inntil for et tiår siden ga mange medier bort mye gratis. Det siste tiåret har de skritt for skritt skapt forståelse for at journalistikk koster og skapt en betydelig betalingsvilje. Siden koronakrisen startet, har presset vært stort for at mest mulig stoff skal være gratis.

Det er ikke en levedyktig modell for journalistikken.

Inntektene fra brukerne av journalistikken er blitt enda viktigere enn før, mener Knut Olav Åmås. Terje Bendiksby / NTB scanpix

Store deler av norsk journalistikk har flere brukere enn noen gang under koronakrisen. Samtidig er særlig små og mellomstore medier i sin største økonomiske krise noen gang, ansatte permitteres og frilansere droppes. De gjenværende annonseinntektene er blitt nesten helt borte. Derfor er inntektene fra brukerne av journalistikken blitt enda viktigere enn før.

Det er imidlertid grenser for hvor mye og raskt de kan øke. Krisen vil iallfall øke farten i digitaliseringen, for papiraviser er dyrt. Norske mediers egne nettsteder står fra før av sterkt sammenlignet med andre land. Nå kan de heldigvis styrke seg enda mer, på bekostning av techgigantene.

3) Samfunnsdebatten er mer enn medier og sosiale medier.

Noe jeg savner så langt i alle strømme- og formidlingsinitiativene, er debatter og foredrag med diskusjoner og meningsutveksling. Kort sagt, det levende samfunnsordskiftet slik det utfolder seg i hundrevis av fysiske arrangementer over hele Norge hver uke i en normalsituasjon.

Dette finnes ennå ikke i de nye digitale offentlighetene under koronakrisen. Hittil har vi stort sett bare fått ren formidling, ikke minst av musikk og litteratur.

Samfunnsdebatten trenger alltid andre arenaer enn medier og sosiale medier, også nå.

Les også

Medieforsker: Den digitale informasjonsflyten er kanskje vårt beste våpen i kampen mot korona

4) Digitale arrangementer kan ikke erstatte fysiske.

Det er strålende at kulturliv, forvaltning, organisasjonsliv, utdanning og andre sektorer har gått gjennom en turbodigitalisering de siste ukene. Det er rasjonelt og fører til mange gevinster – mye verdifull nytenkning og nye formidlingsformer, ikke minst.

Men digitale arrangementer, enten det er konserter, litteratur, teater eller annet, kan og vil aldri fullt ut erstatte de fysiske. De blir noe ganske annet, og ofte bare et fattig supplement og en blek erstatning. Facebooks høye tall for «visninger» forteller ikke at seerne ofte bare vært innom i et minutt.

Utestedet Blå er én av mange som sliter økonomisk på grunn av koronakrisen. Hafslund kuttet nylig strømmen som følge av en ubetalt regning fra desember. Stian Lysberg Solum/NTB scanpix

Det er noe helt annet å være til stede for å møte forfattere, høre på en debatt i en sal eller være i et konsertlokale. For ikke å snakke om festivaler. Den fysiske, kroppslige dimensjonen, det sosiale samværet og den unike her og nå-følelsen kan ikke gjenskapes. Likeens det å være sammen med andre på samme sted, ikke bare se strømmen av emojier de sender over skjermen.

Koronakrisen gjør vår samtid enda mer oppdatert digitalt. Når den er over, vil imidlertid behovet for fysiske møteplasser og rom for opplevelser være større enn noen gang.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Journalistikk
  3. Kultur
  4. Folkefinansiering
  5. Samfunnsdebatt
  6. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. VERDEN

    Nå øker smitten i Italias suksessregion. En superspreder får skylden.

  2. VERDEN

    Direkteblogg om korona

  3. VERDEN

    Fransk bussjåfør nektet passasjerer om bord uten munnbind – hjernedød etter angrep

  4. KULTUR

    «Lilyhammer»-skuespiller (41) død etter koronasmitte

  5. VERDEN

    EU og Norge sier nei. Nå frykter en feriefavoritt fullstendig kollaps.

  6. NORGE

    Forskerne testet tre mulige koronamedisiner. Nå har de lagt to av dem til side.