Kronikk

Ny miljøetikk opp fra asken | Simonsen, Rølsåsen, Eckbo, Dale, Barder, Fjeldaas

  • Marit M. Simonsen
  • Thea Rølsåsen
  • Norith Eckbo
  • Ragnhild Freng Dale
  • Odd Harald Eidsmo Barder
  • Erling Fjeldaas

Noe av det viktigste vi kan gjøre når støvet har lagt seg, er derfor å snu vårt eget natursyn på hodet, skriver kronikkforfatterne. Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix/Themba Hadebe / TT NYHETSBYRÅN/Rolf M. Aagaard

Koronaviruset minner oss på naturens makt over våre liv. Det frister å bygge høyere gjerder. Men hva om det er naturen, ikke vi, som trenger beskyttelse?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi er ikke bedre enn at vi breier oss med bebyggelse, kjøpesentre, vindkraft- og vannkraftanlegg, hugstfelt og motorveier oppå og gjennom inngrepsfri natur som huser store naturverdier, og fortsetter med å høvle ned høyfjellet og kystnaturen for å lage hyttelandsbyer som fortrenger de artene som bor der, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto. Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix

I form av et virus braste naturen gjennom gjerdene våre i midten av mars. Som det øyeblikket i Jurassic Park da John Hammond forstår hvor hjelpeløse vi er i møte med en undervurdert og sulten Tyrannosaurus rex.

Selv om pangolinen trolig er årsaken til at viruset fant sin vei til mennesker, henger slike pandemier også sammen med vår selvforskyldte naturkrise.

En pangolin. Foto: Themba Hadebe / TT NYHETSBYRÅN

Noe av det viktigste vi kan gjøre når støvet har lagt seg, er derfor å snu vårt eget natursyn på hodet. Slik Hammond lærte av sine feil i Jurassic Park, kan også vi lære av dyrekjøpte erfaringer og stake ut en ny miljøetikk.

Naturen taper i bærekraftens tid

For vi har ødelagt overveldende mye natur. FNs naturpanel gir et nedslående bilde av dagens herjinger:

75 prosent av verdens landarealer er sterkt negativt endret av våre daglige aktiviteter.

Verdens ville dyrebestander er redusert med over 60 prosent. Én million arter er i ferd med å bli utryddet i et forrykende tempo.

Les også

Naturovervåkingen i Norge må trappes kraftig opp

Globale masseutryddelser har skjedd før, men denne gangen står et reflekterende vesen bak, et vesen med evne til å lage sofistikerte lover for å beskytte natur.

Før vi retter pekefingeren mot andre land: Har vi egentlig lykkes her hjemme i naturskjønne Norge?

Svaret er nei. Vi er ikke bedre enn at vi breier oss med bebyggelse, kjøpesentre, vindkraft- og vannkraftanlegg, hugstfelt og motorveier oppå og gjennom inngrepsfri natur som huser store naturverdier, og fortsetter med å høvle ned høyfjellet og kystnaturen for å lage hyttelandsbyer som fortrenger de artene som bor der.

Vi fortsetter med å høvle ned høyfjellet og kystnaturen for å lage hyttelandsbyer, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto. Foto: Rolf M. Aagaard

I dag er det kun 11,5 prosent villmarkspreget natur igjen i Norge.

Dagens miljørett beskytter ikke

Med et natursyn hvor mennesket står i sentrum, er det ikke rart vi feiler. Dette antroposentriske synet er også gjennomgående i norsk miljølovgivning, skrevet med mennesket som utgangspunkt og målestokk.

Miljølovene er laget for å sikre vår egen tilværelse og vekst gjennom å beskytte natur som et middel, ikke som et mål. Selv i Grunnloven står det skrevet at «enhver har rett» til en mangfoldig natur, men hvilket vern naturen har rett til, styres utelukkende av våre interesser og behov.

Konsekvensen er at naturen nær sagt alltid taper i møte med menneskers behov her og nå. Omregnet til menneskelig valuta blir ikke inngrepsfri natur eller «ikke-kommersielle» arters leveområder mye verdt, særlig der vi mangler kunnskap om hvordan naturen påvirkes av menneskelig aktivitet.

Vitenskapen fyller ut bildet, men er selv basert i usikkerhet. Føre var-prinsippet kommer fort til kort når vi ikke vet nok til å vite hva vi potensielt skader. Når næringen bestiller forskning, går vi også glipp av detaljkunnskap om økosystemers funksjoner og tålegrenser og forskning som er til nytte for å ta vare på naturmangfoldet.

Våre kortsiktige interesser er heller ikke i tråd med naturens langsiktighet. Geologien og evolusjonen kverner i langsomme endringer over millioner av år. Sammenlignet er vår eksistens kortvarig.

Vårt mål bør være å ta vare på økosystemenes robusthet til å motstå menneskelig press – uten å miste sine økologiske funksjoner. Sikrer vi artsrike, intakte leveområder, får vi tilbake en natur som er vill og robust nok til å stå på egne bein, både imot oss og med oss.

Norge henger etter verden

Da må lovverket slutte å sette mennesket og dets kortsiktige påfunn i sentrum. Lover kan skrives med formål om sameksistens i stedet for enevelde, uavhengig av nytteverdien naturen har for mennesket.

Mange land forsøker å finne lovspråk og løsninger for både sterkere vern og et nytt natursyn:

  • I New Zealand er en urfolksgruppe oppnevnt som verge på vegne av elven Whanganui, som er gitt rettigheter. Elven er en juridisk person og kan i likhet med selskaper gå til sak gjennom sin verge om noen skulle skade den.
  • I Ecuador er lignende bestemmelser tatt inn i grunnloven.
  • I Canada anerkjennes dyr rettslig sett som noe annet enn «ting». Dyr beskrives som følende vesener i lovverket, og det tas til orde for at enkelte dyrearter også bør gis rettigheter.

Forhåpentlig er vi kun i den spede begynnelse av en nødvendig snuoperasjon der vi tar i bruk lover og forskrifter for å endre vår måte å forholde oss til naturen på.

Også i Norge bør vi ta denne debatten.

En ny norsk miljøetikk

Naturen trenger sårt vern, samtidig som naturkrisen og klimakrisen understreker at vi hverken er i stand til å kontrollere naturen eller oss selv. Vi opptrer like kynisk og tankeløst som skurkene i Jurassic Park.

Vår dinosaurlekse er at vi undergraver det som faktisk betyr noe: en frodig natur, et rikt plante- og dyreliv, rent vann og ren luft, næringsrike vekster å spise og tid til å nyte livet. Denne erkjennelsen siver inn som den naturligste ting når vi stopper og ser verden rundt oss på nytt. Som nå, under koronakrisen.

Norsk miljøetikk og miljørett trenger et annet etisk drivstoff på tanken enn det som følger dagens lovspråk.

Jusutdanningene må få inn bredere perspektiver, fremtidens biologer må få styrket kompetanse innen bevaringsbiologi og forskningen må være mer til nytte for naturen – ikke primært næringslivets behov for økt vekst.

Nåværende lovverk må gjennomgås og revideres med et bredere natursyn enn det menneskesentrerte.

Kanskje da kan vi endelig erkjenne at naturen ikke bare eksisterer for oss, men også for seg selv.


Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Natur
  3. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. NORGE

    Her behandles de mest syke Covid-19-pasientene i Oslo

  3. VERDEN

    Direktestudio koronaviruset: (Henvisning1)

  4. NORGE

    Nå har viruset mutert 12.000 ganger. Men mutasjonene har ikke gjort det farligere.

  5. NORGE

    Disse tabbene gjør at du lett kan smitte deg selv

  6. NORGE

    Kan du tvinges inn på karantenehotell? Dette sier jussen.