Kronikk

Kan akademia vinne over Snapchat og Netflix? | Trine Syvertsen

  • Trine Syvertsen
    Professor, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo

Koronasituasjonen har gitt oss verdifull kunnskap om hva som skjer når folk er mer hjemme. Et viktig trekk er at medietrykket øker, skriver Trine Syvertsen. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Frank May / picture alliance

Digital undervisning gjør universitetene til en del av oppmerksomhetsøkonomien. Skal vi også satse på push, likes og quiz?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Koronasituasjonen kastet utdanningssektoren ut av auditoriene. Få timer etterpå foregikk alt på skjerm. Selv om studentene gradvis vender tilbake, planlegges en høst med betydelige innslag av digital undervisning.

Konteksten endrer seg når undervisningen foregår hjemme. Det er ikke noe nytt at vi må anstrenge oss for å få studentenes oppmerksomhet. Studentene tar ofte mediepauser i vanlige undervisningsøkter. De sjekker mobilen og ser på Youtube. Men når vi ikke lenger er på campus, møter vi et utvidet medierom.

I det private medierommet er det flere som kjemper om oppmerksomheten. Kampen er tilspisset, og den skjer med avanserte virkemidler. For å tilrettelegge for god undervisning må vi forstå konteksten vi opererer i. Vi må også vurdere hvilke virkemidler vi vil bruke for å sikre våre bidrag oppmerksomhet. Er det tid for å ta frem hele batteriet av likes, pushmeldinger og spillelementer?

Kampen om oppmerksomheten

Jeg er en av dem som planlegger høstens undervisning. Samtidig jobber jeg med et forskningsrådsprosjekt om invaderende medier, i samarbeid med kolleger ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Høyskolen Kristiania. Prosjektet tar utgangspunkt i at digitale medier er nyttige og viktige, men at disse også kan oppleves som forstyrrende og slitsomme.

Vi lever i en oppmerksomhetsøkonomi, der vår tid og vårt engasjement i medieplattformer er en dyrebar vare. Et hovedmål for bransjen er å holde på oppmerksomheten vår – helst hele tiden.

Pushmeldinger, varsler, click-baits, streaks, smiger (likes) og konkurranser er bare noen av teknikkene som brukes for å få folk til å avbryte det de holder på med og vende oppmerksomheten mot mediene. Analyser og algoritmer brukes for å sikre brukerne mer av det innholdet de sannsynligvis vil like.

Overlappende mål

Det er selvsagt en spissformulering å si at universitetene er en del av oppmerksomhetsøkonomien. Men med digital undervisning kjemper vi om studentenes oppmerksomhet via skjermer i det samme rommet. Begrepsmessig er det ikke så stor forskjell om et universitet eller et mediekonsern produserer innhold og designer virkemidler for at brukerne skal engasjere seg.

Mediebransjen og plattformene jobber, som universitetene, intenst for å unngå «frafall», øke tidsbruken, bygge vaner, styrke tilhørighet og stimulere til produksjon og deling av innhold.

Vi har overlappende ideelle mål om å skape informerte og kompetente borgere. Men målene er også forskjellige. Mens universitetene har langsiktige mål om læring og kompetanse, trenger store deler av bransjen brukernes oppmerksomhet for å selge den til annonsørene.

Økt mediebruk

Koronasituasjonen har gitt oss verdifull kunnskap om hva som skjer når folk er mer hjemme. Et viktig trekk er at medietrykket øker: Mer nyheter, TV, videostrømming, internett, spill og sosiale medier.

Vi har mer kontinuerlig skjermbruk og lengre, mer intense medieøkter.

Prosjektet vårt samlet fra mars inn erfaringer med mediebruken. Mange av de 550 beskrivelsene vi fikk, kom fra elever, studenter og andre kunnskapsarbeidere. Mange gledet seg over mulighetene mediene ga for kontakt, informasjon og avkobling. Samtidig beskrev mange medierommet som nokså overfylt.

Tre skjermer på en gang

Mye mer Netflix, mangedobling av nyhetslesing og mer dataspill er én kombinasjon. Jevnlig bruk av tre skjermer samtidig, mobil i hånden, PC i fanget og TV i bakgrunnen, er en annen. Bidragsytere forteller om hvordan de bruker ulike kombinasjoner av bakgrunnsmedier og sosiale medier for å føle seg mindre alene. Hyppig nyhetssjekking og en strøm av meldinger å respondere på.

Et gjennomgangstema er vanskeligheter med å konsentrere seg hjemme og hvordan man glir over i «sosiale medier, nettaviser, Youtube, spill eller Netflix». Det kan være spesielt vanskelig å holde konsentrasjonen når man leser, «lett å bare ty til TV-skjermen».

Som annen koronaforskning viser vårt materiale at folk er ulike. Mens noen sliter med å holde fokus, får andre bedre arbeidsrutiner. Nøkkelordet er nettopp rutiner, at man bygger vaner som hindrer at man kontinuerlig blir avbrutt eller avbryter seg selv for å konsumere eller produsere medieinnhold.

Hvordan bygge en god studieflyt?

En god studiesituasjon krever at man kommer inn i en god flyt. Begrepet flyt (flow) beskriver en positiv tilstand der man er oppslukt og engasjert i det man driver med. Men begrepet brukes også om bransjens innsats for å skape kontinuerlig brukerflyt ved hjelp av oppmerksomhetsteknikker.

Koronasituasjonen forsterker noen dilemmaer vi allerede står i. Når vi skal planlegge mer langsiktig for digital hjemmeundervisning, må vi forholde oss til et temmelig mettet medierom. Mediene skal tilfredsstille mange behov i dette rommet: informasjon, avkobling, opplevelse av samvær, tilhørighet og kontakt.

Vi skal jobbe for en populær målgruppe, unge voksne, en gruppe som «alle» kjemper om oppmerksomheten til. Vi skal møte en gruppe som har hoveddelen av sin mediebruk på internasjonale plattformer som mer aggressivt bruker flyt-teknikker for å få oppmerksomhet.

Skal vi følge bransjen?

Vellykket digital undervisning bruker allerede virkemidler som er gjengs i mediebransjen. Mange har gode erfaringer med å bruke pushvarsler, quiz, hyppige tilbakemeldinger, spill-elementer, strømming og kombinasjoner av asynkront og synkront innhold for å bygge vaner, forpliktelser og engasjement.

Når vi tar steget over i et delvis digitalt høstsemester, er det verdt å diskutere hvor langt vi skal gå i å konkurrere om oppmerksomheten med denne type virkemidler.

Har vi vilje og ressurser til å bli profesjonelle produsenter i oppmerksomhetsmarkedet, og er det vår jobb å øke trykket? Burde vi heller dyrke forskjellene mellom universitetene og mediebransjen, men samtidig risikere økt frafall og mindre oppmerksomhet om det vi tilbyr?
Trine Syvertsen er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo og prosjektleder for Digitox (Invaderende medier, ambivalente brukere og digital detox).

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Forskning
  2. Student
  3. Undervisning

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Koronakrisen er også blitt en mediekrise. Men det kunne ha vært enda mye verre.

  2. DIGITAL

    Digital detox: Hva skjer når en gjeng gamere henger i friluft?

  3. VERDEN

    Inntektene faller hos nettgigantene. Likevel kan de vinne på krisen.

  4. KULTUR

    Da krisen rammet landet, strømmet norske barn til NRK og Tiktok

  5. KULTUR

    Advarer kulturlivet mot å gå i «gratisfellen»: – Slutt med dugnaden!

  6. A-MAGASINET

    Yuval Harari bak boken «Sapiens»: – Hvis du virkelig er viktig og mektig, har du ikke smarttelefon