Kronikk

Forskning på psykiske lidelser nytter, men det koster! | Andreassen og Røssberg

  • Ole A. Andreassen
    Professor og overlege, Universitetet i Oslo
  • Jan Ivar Røssberg
    Professor og overlege, Universitetet i Oslo

Hvem ville trodd at vårt forsvar mot bakterier og virus har betydning for schizofreni? Store prosjekter er i gang for å finne ut om immunbehandling kan hjelpe personer med schizofreni, skriver kronikkforfatterne. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Skal forskningen på psykiske lidelser lykkes, må innsatsen på mange fagfelt forsterkes samtidig.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.


En stor og kostbar forskningsinnsats på kreft og hjertesykdommer har bidratt til en dramatisk redusert sykelighet og dødelighet hos personer som rammes. Nå bør tiden være inne for en tilvarende forskningsinnsats på psykiske lidelser.

Psykiske lidelser er blant de viktigste årsakene til sykelighet og uførhet i verden i dag.

Det gir samtidig store plager for personen som er rammet, samt deres pårørende. De fleste som blir rammet er under 30 år. For samfunnet betyr dette tap av enorme verdier hvert år.

Hvis vi kan redde et ungt menneske fra uførhet, vil det gi samfunnet cirka 20 millioner kroner i økt verdiskapning. I alt koster uførhet på grunn av psykisk sykdom cirka 60 milliarder kroner hvert år i tapt arbeid.

Forskning som kan bidra til å kaste lys over årsakene til ulike psykiske lidelser og en bedre og mer optimal behandling, vil spare samfunnet for milliarder av kroner.

Ingen enkle snarveier til svarene

Psykiske lidelser rammer våre tanker, følelser, adferd og våre relasjoner til andre mennesker. Akkurat det som er karakteristisk for oss mennesker. Forskere kan derfor ikke enkelt benytte dyrestudier, slik man gjerne gjør for å etablere kunnskap om en somatisk sykdom. En mus med vrangforestillinger eller en rotte med depresjon gir liten mening. Videre er diagnosene i psykisk helsevern basert på beskrivelser av personenes følelser, tenkning og adferd.

Vi har fremdeles ingen røntgenbilder eller blodprøver som kan gi oss den eksakte diagnosen. Psykiske lidelser er dessuten svært komplekse, både når det gjelder årsaker og behandling.

For å finne svarene har forskere gjennom tidene ofte fokusert på enten biologiske, psykologiske eller sosiale årsaker til de psykiske lidelsene. Slik er det ikke lenger, og vi vet i dag at årsakene til psykiske lidelser er sammensatte, og at et håp om å finne en enkel snarvei til løsning sannsynligvis er fåfengt.

Arvelighet og betydningen av genene våre

Genetisk forskning på psykiske lidelser har av mange ofte blitt sett på som nytteløs og lite klinisk viktig. Dette selv om det er et faktum at spesielt alvorlige psykiske lidelser (som for eksempel schizofreni og bipolare lidelser) har en høy arvelighet.

Selv om den genetiske forskningen ikke foreløpig har gitt bedre behandlingsmuligheter, er det innen genetikk-feltet at noen av de største fremskrittene innen forskning er kommet de siste år.

Mye av grunnlaget for dette er ny teknologi for kartlegging av arvekoden vår. Denne teknologien har gjort det mulig å gjennomføre store studier, hvor flere hundre genvarianter, som gir økt sårbarhet for psykiske lidelser, er blitt oppdaget.

Immunbehandling mot schizofreni?

I en stor studie av arvematerialet fra personer som har slitt med symptomer på schizofreni, fant man over 250 genvarianter. Enkeltvis hadde disse genvariantene veldig liten betydning, men samlet gir de sannsynligvis en økt sårbarhet for å utvikle lidelsen. En stor andel av disse 250 genene er knyttet til signalomforming i hjernen, det vil si hvordan nerveceller snakker sammen. Denne kunnskapen kan hjelpe oss å utvikle bedre medisiner.

Et mer overraskende funn var at det dukket opp mange gener som er knyttet til immunsystemet.

Hvem ville trodd at vårt forsvar mot bakterier og virus har betydning for schizofreni?

Nå er det satt i gang store prosjekter for å finne ut om immunbehandling kan hjelpe personer med schizofreni.

Komplekst samspill biologi/miljø

Alle har merket hvordan vår psyke påvirkes av våre omgivelser. For mye opplevd stress og store belastninger går ut over vårt humør. I mange år har forskere på psykiske lidelser derfor arbeidet etter stress-sårbarhetsmodellen. Når det gjelder problemstillingen arv og miljø, er det ikke enten eller, men både og.

Har en person en gitt kombinasjon av gener (en medfødt sårbarhet) og gjennom livets ulike faser stadig opplever stressende livshendelser (for eksempel mobbing, skilsmisser, flytting, rusmiddelmisbruk, infeksjoner) spiller arv og miljø sammen i utviklingen av psykiske lidelser.

En person arver altså ikke en psykisk lidelse, men sårbarheten for å utvikle en psykisk lidelse. Dette er viktig å være klar over.

Genene kan vi foreløpig gjøre lite med, men miljøfaktorer kan endres og påvirkes for å forebygge og behandle psykiske lidelser. I dag forskes det mye for å forstå dette samspillet.

Kjenner vi den medfødte genetiske sårbarheten, er det lettere å kartlegge miljøfaktorer som har betydning for utvikling av lidelsen.

Det kanskje mest interessante er over tid å følge barn som har en medfødt sårbarhet for å utvikle psykiske lidelser, men som likevel ikke blir syke. Hva er det som virker beskyttende? Slike studier vil bidra til å finne både bedre behandling og gi oss tiltak som bedre kan forebygge psykiske lidelser.

Tverrfaglighet er en nødvendighet

Psykiske lidelser er svært komplekse lidelser. Både arv, miljø og hjernebiologi er involvert sammen med oppvekstforhold, infeksjoner og ikke minst relasjonene vi har til viktige andre personer i vårt liv. Ingen er eksperter på alle disse områdene.

Tverrfaglighet bestående av mange ulike faggrupper, som psykiatere, psykologer, sosialantropologer, matematikere, fysikere og ikke minst kunnskap fra pasientene selv, er helt nødvendig. Bare slik kan vi utvikle ny kunnskap som kan bidra til bedre behandling og mer effektive forebyggingstiltak.

Lønnsom investering for samfunnet

På 70-tallet identifiserte hjerteforskere en sårbarhet for hjertesykdom (kolesterol) og viktige miljøforhold (diett, røyking og trening). Basert på dette ble det utviklet gode medisiner og forebyggingstiltak. Sammenlignet med 1970 har forekomsten av hjertesykdom som dødsårsak sunket med 85 prosent. Økes innsatsen på forskning innen psykiske lidelser tilsvarende, er det store muligheter for at en slik suksess også kan bli en sannhet i psykisk helsefeltet.

Skal forskningen på psykiske lidelser lykkes, må innsatsen på mange fagfelt forsterkes samtidig. Det er vanskelig å tenke seg en investering som er mer lønnsomt for samfunnet enn å løse gåtene knyttet til ulike psykiske lidelser.

  • Les også:
  1. Les også

    Har fulgt over 400 unge: Positive minner kan beskytte mot depresjon

  2. Les også

    Elevene skal lære mer om psykisk helse og livsmestring i skolen | Jan Tore Sanner

  3. Les også

    Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep | Reidar Hjermann og Heidi Wittrup Djup

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Psykisk helsevern
  2. Psykiatri
  3. Psykisk helse
  4. Forskning og vitenskap
  5. Universitetet i Oslo
  6. Genetikk
  7. Biologi

Relevante artikler

  1. VITEN

    Fedme kan være bestemt av gener, ikke viljestyrke

  2. KRONIKK

    Selvmordsraten har ikke gått ned i Norge på 20 år. Hvorfor?

  3. VITEN

    Har fulgt over 400 unge: Positive minner kan beskytte mot depresjon

  4. KRONIKK

    Debatten om trans: Skal barns og tenåringers helsebehandling baseres på vitenskap eller ideologi?

  5. SPREK

    Kari (39) ville få maks ut av treningen. En gentest ble løsningen.

  6. A-MAGASINET

    Forskerne undersøkte 1500 tvillinger: Så mye har genene å si for hvor fornøyd du er med livet