I Tyrkias skjebnevalg strever Erdogan med å sanke stemmer fra ungdom og kvinner

For første gang på over 20 år er det nå en mulighet for at han må gi fra seg tronen.

I Tyrkias mest populære såpeserie, «Kizilcik Serbeti» («Tranebærsorbet»), blir den unge, konservative kvinnen Nursema giftet bort fra sin elskede og deretter forsøkt drept på selveste bryllupsnatten av ektemannen, som er utvalgt av familien. Hun overlever og tar et oppgjør med familieoverhodene i en rystende scene som ble mye omdiskutert i mediene og på gaten.

Spørsmålet som ble stilt på Twitter, var: «Hvem ville Nursema stemt på?» Svaret på dette spørsmålet vil være med på å avgjøre Tyrkias fremtid.

Valget i Tyrkia 14. mai blir det viktigste i landets moderne historie og vil være avgjørende for Tyrkias demokrati.

Turbulente år under Erdogan

Siden 2002 er landet blitt styrt av Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) og dets allmektige leder Recep Tayyip Erdogan. I løpet av disse årene har Tyrkia opplevd en demokratisk tilbakegang.

Erdogan er blitt stadig mer autokratisk, og spesielt etter 2017, da han etter mange år som statsminister klarte å konsolidere makten sin, fikk gjennomført konstitusjonelle endringer og ble valgt til president.

Det har vært turbulente år under AKP.

Tyrkia har forandret seg fra et land som sto med luen i hånden og forhandlet om EU-medlemskap uten å oppnå mer enn søkerlandsstatus i 2004. I dag er drømmen om EU-medlemskap en drøm fra fortiden.

Stolt og alene i verden

Erdogan ser Tyrkias fremtid som en regional stormakt som ikke trenger EU-medlemskap, en makt som:

• Forhandler med Russland og Iran om Syrias skjebne.
• Spiller en kritisk rolle i å sikre kornforsyninger fra Ukraina og Russland til land i det globale sør.
• Evner å sette en stopper for Sveriges Nato-medlemskap.

Utenrikspolitiske seiere omsettes til innenrikspolitisk makt, noe som har gitt økt støtte til høyrenasjonalistiske krefter.

Ikke minst har krigen i Syria forsterket slike strømninger i samfunnet på grunn av kurdernes profilerte rolle og de 3,7 millioner flyktningene som Tyrkia har mottatt.

AKP har dyrket ideen om at Tyrkia står stolt og alene i verden, uten venner og stabile alliansepartnere, i «splendid isolation», slik britene formulerte det på 1800-tallet.

Men taktikken med å bruke utenrikspolitikk for å sanke stemmer kan ha tapt effektivitet i dagens Tyrkia. Der strever man med flere innenrikspolitiske kriser samtidig og trenger sårt støtte fra omverdenen.

De unge voksne

Det er spesielt to grupper av Erdogans tidligere støttespillere som nå ser mørkt på en fremtid med en ny AKP-regjering.

De første er de unge voksne.

Over halvparten av Tyrkias befolkning er under 31 år, og 75 prosent bor nå i byer.

Aldersgruppen 18–25 år utgjør 15 prosent av velgermassen. Ifølge en studie fra 2022 støttet av den tyske Konrad Adenauer-stiftelsen var 62,5 prosent av dem misfornøyde med Erdogans styre.

Dette til tross har mange unge med foreldre fra bygda opplevd sosial mobilitet under Erdogan. De fått mulighet til å ta høyere utdanning på de mange nye utdanningsinstitusjonene.

Antall universiteter har tredoblet seg, og det er nå 7,7 millioner studenter i Tyrkia. Dette skaper forventninger til fremtiden.

Økonomisk krise

De unge har ikke selv opplevd den økonomiske krisen som brakte Erdogans første regjering til makten i protestvalget i 2002. De yngste i denne befolkningsgruppen var bare 10 år gamle. De fleste av dem har kun levd under AKP-styre.

Til tross for turbulente år politisk har mange av AKPs unge støttespillere opplevd økonomiske oppgangstider.

Slik er det ikke lenger.

Den nåværende økonomiske krisen har skapt skyhøy inflasjon. I desember 2022 var det offisielle tallet på 85 prosent, og det uoffisielle var det dobbelte. Den tyrkiske liren har stupt i verdi i løpet av litt over ett år (60 prosent i forhold til US dollar).

Ifølge en undersøkelse gjort av Yöneylem Social Research Centre fra august 2022 strever 70 prosent av befolkningen med å betale for mat og bolig. I en TV-reportasje fra november 2022 protesterte folk fordi de ikke lenger hadde råd til å kjøpe brød, ettersom prisen hadde økt med 150 prosent året før.

Ytringsfrihet

De unge voksne har levd sitt liv i byer, og de fleste har hatt å gjøre med folk med ulike identiteter. Til tross for at landet i dag er dypt polarisert, har slik kontakt med andre etnisiteter og verdenssyn innvirkning på den yngre generasjonen i en mer demokratisk retning.

I en studie utført i Tyrkia av Istanbul Economics Research & Consultancy svarte 83 prosent av unge voksne mellom 18 og 30 år at det var «veldig viktig» å leve i et land der ytringsfriheten er beskyttet.

Det er den ikke nå.

I 2019 ble Tyrkia utpekt som det landet som fengslet flest journalister i verden. Undersøkelsen ble gjort av Freedom House, en anerkjent internasjonal organisasjon som måler demokratiutvikling.

I 2023 fikk Tyrkia betegnelsen «ikke fri» av samme organisasjon. Til og med såpeserier kan få bot og kringkastingsforbud, noe som skjedde med «Tranebærsorbet» i dagene etter de mye omdiskuterte scenene.

Kvinner begynner å bevege seg bort

Men for første gang på over 20 år er det nå en mulighet for at Erdogan må gi fra seg tronen.

I likhet med de unge voksne er også kvinner desillusjonerte av AKP.

Det hadde kanskje ikke vært overraskende å lese at sekulære kvinner ikke stemmer på AKP, et islamsk parti. Men også konservative kvinner, tidligere en grunnpilar i AKPs velgermasse, begynner nå å bevege seg bort fra partiet.

Dette kan delvis forklares som et resultat av AKPs forsøk på å vinne mer konservative stemmer ved å alliere seg med partier som ønsker å begrense kvinners rettigheter ytterligere.

Et vendepunkt kom i mars 2021. Da brukte president Erdogan presidentdekretet for å trekke Tyrkia ut av Istanbul-konvensjonen mot vold mot kvinner.

Denne internasjonale avtalen pålegger regjeringer å vedta lovgivning som straffeforfølger utøvere av vold i hjemmet og lignende overgrep samt voldtekt i ekteskap.

Dette ble sett på som spesielt bekymringsfullt da det har vært en skarp økning i kjønnsrelatert vold i Tyrkia de siste årene og svak straffeforfølgelse mot dem som utøver vold.

Ironisk nok ble «Tranebærsorbet» straffet av det tyrkiske kringkastingsrådet fordi serien visstnok «oppfordret til vold mot kvinner».