Kronikk

Oppgjøret etter 11. september er ikke en rettsstat verdig | Kjersti Lohne

  • Kjersti Lohne, kriminolog

Det er en skjebnens ironi at rettsoppgjøret etter 11. september er blitt et forum hvor ikke bare terrorismen står anklaget, men også krigen mot terror, skriver kronikkforfatteren. Tegning: Arne Nøst

Fangeleiren på Guantánamo er blitt et skremmende symbol på krigen mot terror.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fem menn står tiltalt for terrorangrepet 11. september 2001 hvor al-Qaida kapret fire fly og styrtet dem ned i Vestens kollektive hukommelse. Nesten 3000 mennesker ble drept denne dagen.

Siden den gang har lille Norge fått sitt eget store sår.

Med det fikk vi også dyrekjøpt erfaring med hva et rettsoppgjør kan bidra med: foruten straff for skyld, et offentlig ritual som rister mening ut av det meningsløse, forståelser ut av det som synes komplett uforståelig.

Mange vil kritisere også dette rettsoppgjøret – og med dét selv delta i ritualet.

Kjersti Lohne. Universitetet i Oslo

De fleste vil likevel si at vårt rettsoppgjør etter 22. juli var en rettsstat verdig.

Det samme kan ikke sies om rettsoppgjøret etter 11. september.

Terror vs. tortur

Siden de første fangene ankom i januar 2002 er fangeleiren på Guantánamo blitt et skremmende symbol på krigen mot terror.

Man antar at minst 780 mennesker fra 40 ulike land er blitt transportert til og holdt fanget på den amerikanske marinebasen på Cuba.

I skjæringspunktet mellom cubansk suverenitet og amerikansk territoriell kontroll opererer Guantánamo-basen i juridiske gråsoner hvor utrydningstruede iguaner er bedre beskyttet av amerikansk lovgivning enn det fangene er.

Men dette gjelder ikke bare den omstridte fangeleiren, men også militærdomstolen hvor rettsoppgjøret etter 11. september finner sted.

Offentliggjøringen av Senatets «torturrapport» i 2014 avslørte at den amerikanske etterretningstjenestens bruk av tortur og hemmelige CIA-fengsler var langt mer utbredt enn tidligere antatt.

Guantanamo sommeren 2016. Kjersti Lohne

En av de tiltalte, og den antatte hjernen bak angrepene, Khalid Sheik Mohammed, ble utsatt for «waterboarding» 183 ganger i et hemmelig CIA-fengsel i Polen.

Han ble sannsynligvis fanget sammen med sin medtiltalte, Mustafa al-Hawsawi, som, de få gangene han ikke frasier seg retten til å være til stede under rettshøringene, sitter på en pute. Torturen som al-Hawsawi ble utsatt for, omfattet innførsler – utført med «overdreven styrke» – av fremmede objekter i endetarmen.

I dag har al-Hawsawi blant annet prolaps av denne delen av kroppen, og må, i mangel på tilstrekkelig medisinsk hjelp, selv skyve på plass tarmen etter å ha vært på toalettet. Ifølge hans forsvarsadvokater gjør smerten dette påfører ham, at han spiser minst mulig og i dag veier i underkant av 50 kilo.

De mener at hans tilstand og de forholdene han stadig er fengslet under, innebærer fortsatt tortur.

Det er få som tror at noen vil bli holdt ansvarlig for hva som ofte omtales som USAs ukonvensjonelle krigføring

Det er få som tror at noen vil bli holdt ansvarlig for hva som ofte omtales som USAs ukonvensjonelle krigføring, men overgrepene som skjer i terrorbekjempelsens navn, er innlemmet i rettsoppgjøret etter 11. september. På tross av torturrapportens offentliggjøring, er store deler av den streket over og klassifisert som topp hemmelig. Dette gjelder også informasjon som er relevant for rettsoppgjøret og de fem tiltalte.

Bevis hemmeligstemples og ødelegges

Ved at påtalemyndighetens representanter stadig viser til nasjonens sikkerhet, er tiltalte og deres forsvareres adgang til å imøtegå anklager særdeles innskrenket i militærdomstolen.

Under rettshøringene i sommer ble det for eksempel klart at dommeren har tillatt ødeleggelse av bevis som antas å kunne føre til formildende omstendigheter for tiltalte.

Hva bevisene konkret besto av, er hemmeligstemplet, men det antas å være relatert til et hemmelig fengsel i utlandet.

Bevisødeleggelse bryter med helt fundamentale prinsipper for en rettferdig rettsprosess – enten man kaller det strafferett eller krigsrett.

Guantanamo, sommeren 2016. Kjersti Lohne

Dessverre føyer dette seg inn i en lang rekke av fremstøt mot tiltalte og deres forsvarere: Datamaskiner og fortrolig kommunikasjon mellom advokat og klient er blitt beslaglagt og overvåket, røykvarslere i møterom har vist seg å skjule avlyttingsutstyr, litt for mange forsvarsadvokaters hjem er blitt brutt inn i.

For et par år siden infiltrerte FBI gruppen av forsvarsadvokater og rekrutterte informanter blant dem. Senere viste det seg at de tiltaltes oversetter tidligere hadde jobbet som oversetter for CIA – de tiltalte kjente ham igjen fra avhør i et av de hemmelige fengslene.

Det blir også antatt at CIA – og ikke domstolen – styrer informasjonsflyten ut fra rettssalen til det militæroffentlige galleriet hvor rettens observatører sitter.

Rettsoppgjør på siden av rettsstaten

Khalid Sheikh Mohammed, Walid bin Attash, Ramzi bin al Shibh, Ammar al Baluchi og Mustafa Ahmad al Hawsawi står hverken tiltalt i en sivil straffedomstol eller av den ordinære krigsretten, men kan dømmes til døden av en særskilt opprettet militærdomstol.

Rettsoppgjøret etter 11. september foregår dermed på siden av den ordinære rettsstaten.

USAs høyesterett har funnet tidligere versjoner av militærdomstoler på Guantánamo grunnlovsstridige, og dagens versjon er nummer tre i rekken.

Selv om rettsvernet i dag er noenlunde styrket – i motsetning til tidligere har de tiltalte tilgang til advokat – er domstolens legitimitet fremdeles et omstridt tema.

Guantanamo, sommeren 2016. Kjersti Lohne

Menneskerettighetsadvokater og internasjonale jurister avviser gjennomgående Guantánamo-domstolens rettsgyldighet og mener at de tiltalte bør tiltales av sivile – ikke militære – domstoler.

Om Guantánamo-domstolens fremtidige avgjørelser og eventuelle domfellelser vil tåle tidens tann, er også høyst uvisst og legger stein til byrden for dem som måtte vente på rettferdighet i form av endelig domfellelse, slik som ofrenes familiemedlemmer.

15 år etter 11. september befinner rettsoppgjøret seg i dag i en hengemyr av rettshøringer

Mange vil kanskje si at de venter forgjeves. 15 år etter 11. september befinner rettsoppgjøret seg i dag i en hengemyr av rettshøringer om alt fra dommerens habilitet til giftgasser på Camp Justice, som huser de midlertidige rettslokalene og rettens observatører. Selve rettssaken er ikke ventet å begynne før ut på 2020-tallet, hvis den i det hele tatt kommer i gang.

I mellomtiden sitter de fem tiltalte i fangeleiren på Guantánamo på minst tiende året – en fangeleir hvor FNs torturobservatører ikke bevilges adgang.

Behov for rettferdighet stagnerer mot rettsprosess

At prosessen trekker ut, skyldes et fundamentalt motsetningsforhold: Regjeringens anstrengelser for å hindre blottleggelse av forbrytelsene de selv har begått i krigen mot terror, og forsvarsadvokatenes kamp for å forsvare sine klienters grunnleggende rett til en rettferdig rettsprosess.

Som i enhver rettssak står ulike interesser mot hverandre, men ofrenes – og offentlighetens – behov for rettferdighet for 11. september stagnerer mot en rettsprosess som ikke er mulig å gjennomføre som en rettferdig rettergang.

Rettsoppgjøret etter 11. september er blitt et forum hvor ikke bare terrorismen står anklaget, men også krigen mot terror

Av de få som får plass på flyet til det rettslige dramaet som utspiller seg på Camp Justice, er halvparten der for å bevitne et rettsoppgjør om 11. september – den andre halvparten for å observere et rettsoppgjør om bruken av tortur.

Det er en skjebnens ironi at rettsoppgjøret etter 11. september er blitt et forum hvor ikke bare terrorismen står anklaget, men også krigen mot terror.


15 år etter 11. september:

I dag er det 15 år siden terrorangrepet mot USA.

Etter at forsvarsadvokatene ved militærdomstolen på Guantanamo tok kontakt med Kjersti Lohne, er hun en av få forskere på verdensbasis som har fått tilgang til den omstridte amerikanske militærbasen på Cuba. Det skjedde i sommer.

Lohne er utdannet kriminolog med doktorgrad fra Universitetet i Oslo om den internasjonale strafferettsordenen. Hun forsker og underviser om temaer i skjæringsfeltet mellom internasjonal politikk, menneskerettigheter og kriminologi ved PluriCourts – Senter for forskning om internasjonale domstolers legitimitet og Institutt for kriminologi og rettssosiologi på Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

På Twitter: @kjerstilohne

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Lese mer? Her er noen forslag:

  1. Les også

    Derfor kontrollerer USA Guantanamo

  2. Les også

    Ni Guantanamo-fanger til Saudi-Arabia

  3. Les også

    USA varsler plan for stengning av Guantanamo

Les mer om

  1. Krigen mot terror
  2. Terrorisme
  3. Rettsstaten
  4. Al-Qaida
  5. Tortur

Relevante artikler

  1. VERDEN

    USA forbereder rettssak mot fem Guantánamo-fanger. To tiår etter verdens verste terrorangrep.

  2. VERDEN

    Litauen og Romania dømt for hemmelige CIA-fengsler

  3. VERDEN

    Julian Assange på 90 sekunder: En kynisk spion eller et fyrtårn for ytringsfriheten?

  4. HISTORIE

    Denne fangeleiren ble kalt «80 acres of hell»

  5. A-MAGASINET

    I årevis ble Thorbjørn Jagland varslet om korrupsjon i Europarådet. Kritikerne mener han ikke gjorde noenting.

  6. KRONIKK

    Fare for heksejakt og utrenskning av tyrkiske journalister | Thorbjørn Jagland