Kronikk

18.000 undersøkte par: Lengre fedrekvote økte ikke likestillingen i arbeidslivet | Østbakken, Halrynjo og Kitterød

  • Kjersti Misje Østbakken, Sigtona Halrynjo og Ragni Hege Kitterød
    Forskere, Institutt for samfunnsforskning

Kjersti Misje Østbakken, Sigtona Halrynjo og Ragni Hege Kitterød.

Fire uker mer permisjon til far gir ikke målbare utslag på kvinners lønn og karriere, selv ikke når mors permisjon blir to uker kortere.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Et viktig mål med fedrekvoten er å øke likestillingen, både på hjemmebane og i arbeidslivet. Hvor vellykket er den på disse feltene?

I en ny rapport har vi analysert hva som skjedde i årene etter at fedrekvoten ble utvidet fra seks til ti uker i 2009.

Les også

La oss ikke starte konkurransen om hvem som har det tøffest i foreldrepermisjon. Da blir far grust av mor. | Ann Helen Hofseth Samuelsen

Når det gjelder permisjonsuttak, virket den økte kvoten etter hensikten. Flere fedre tok ut permisjon, og fedre var i gjennomsnitt hjemme fire uker lengre. Reformen hadde imidlertid små eller ingen effekter på kvinners sysselsetting, inntekt, arbeidstid eller karriereutvikling i årene som fulgte.

Skaper lange fravær

  • Foreldrepermisjonen i Norge har økt fra atten uker i 1978 til 49 uker i dag (59 uker om man velger 80 prosent kompensasjon).
  • Fire ukers fedrekvote ble innført i 1993 og gradvis økt til fjorten uker i 2013.
  • I 2014 ble den redusert til ti uker, og deretter utvidet til femten uker i år.

Foreldrepermisjonsordningen er et viktig velferdstiltak. Samtidig bidrar den til at særlig mor har lange fravær fra jobb i løpet av barnets første leveår. Dette kan ha negative effekter på mødres lønns- og karriereutvikling.

Undersøkt 18.000 par

I studien har vi sett på utvidelsen av fedrekvoten fra seks til ti uker fra 1. juli 2009.

Utvidelsen skjedde ved å øke den samlede permisjonstiden med to uker og ved å overføre to uker av den delbare permisjonen til far. Siden mor i praksis ofte tar hele den delbare delen, tok man i realiteten to uker fra mor og ga til far.

Dette var første gang permisjon ble overført fra «fellesukene» til far. Tidligere økninger i fedrekvoten kom ved å utvide den totale permisjonstiden.

Vi har undersøkt hvordan denne reformen påvirket mødre og fedres permisjonsuttak og deres lønns- og karriereutvikling. Dette gjorde vi ved å analysere data for alle gifte og samboende heterofile par som fikk barn tre måneder før og tre måneder etter at reformen trådte i kraft. Tilsammen utgjør dette mer enn 18.000 par.

Fellesperioden tilhører mor

Vi finner at utvidelsen av fedrekvoten i 2009 bidro til å øke andelen fedre som tok ut foreldrepenger med nesten fire prosentpoeng. Dette er i tråd med intensjonen.

Reformen utvidet også fars lovfestede permisjon med 20 dager, og reduserte mors permisjon med 10 dager. Resultatet var at fedrene økte sitt gjennomsnittlige permisjonsuttak med 21 dager, og mor reduserte sitt med 10,6 dager.

Det er slående hvor lite fellesperioden brukes til å fordele foreldrenes tid med barnet, men lite overraskende. Historien viser at menns gjennomsnittlige permisjonsuttak i Norge er så godt som identisk med fedrekvoten de får tildelt av staten, enten denne utvides eller innskrenkes. Hos de fleste par er felleskvoten «felles» kun i navnet – i praksis tilhører den mor.

Få effekter i arbeidslivet

Selv om reformen påvirket fedres foreldrepengeuttak, finner vi ingen tydelige positive effekter på likestillingen i arbeidslivet.

Premisset for at økt fedrekvote skal bidra til likestilling i arbeidslivet, er at mor kan bruke mindre tid på hus- og omsorgsarbeid og mer tid i yrkeslivet, fordi far tar mer ansvar hjemme. I tillegg er det et ønske at arbeidsgivere skal oppfatte unge kvinner og menn som like attraktive, ved at fravær i småbarnsperioden blir likere fordelt.

Imidlertid viser vår studie at fedrekvoteutvidelsen ikke hadde målbare effekter på mødres sysselsetting, inntekt, arbeidstid eller karriereutvikling i løpet av de første fem årene etter at de fikk barn.

Sannsynligheten for å bli leder økte med rundt ti prosent for mødrene som ble omfattet av reformen, men den økte like mye for fedrene. Utvidet fedrekvote bidro dermed ikke til å redusere karriereforskjellene mellom kvinner og menn når det gjelder lederstillinger.

Jobbsituasjonen er viktig

Hva sier dette oss? En omfordeling av to av totalt 46 ukers permisjon, pluss to uker ekstra til far, ser ikke ut til å være tilstrekkelig for å gi mor en bedre karriereutvikling enn før. Det ser heller ikke ut til at den påvirker arbeidsgivere til å oppfatte mødres og fedres fraværsrisiko som lik.

I dybdeintervjuer vi har gjort med fedre som har tatt fedrekvoten, fremhever de at kvoten først og fremst er viktig for tidlig tilknytning til barnet, noe far ellers ikke ville fått på samme måte. En kvote reservert for far bidrar også til at han ikke trenger å forhandle med arbeidsgiver og mor – og den legger press på fedre for å ta permisjon, også når det ikke passer så godt med hensyn til jobben.

Erfaringene med fedrekvote beskrives i hovedsak som positive og betydningsfulle for forståelsen av ansvaret hjemme. Men vi finner ikke noe klart mønster der par som tar flere uker fedrekvote har mer likedeling av dette ansvaret etter permisjonstiden.

Dette handler ikke om kjønnstradisjonelle holdninger. Derimot ser jobben ut til å ha stor betydning både for når og hvordan fedre tar permisjon og for tilpasningen etterpå. Fedrene er opptatt av å ta permisjon på en måte som gjør at de ikke risikerer å bli erstattet eller hengende etter – og som ikke skaper problemer for arbeidsgiver.

Endret farsrolle

Imidlertid har fedrekvoten trolig bidratt til en gradvis endring i synet på farsrollen. Fedre møter sterke forventninger om å være aktivt involvert i barnas liv fra fødselen og bruker stadig mer tid på husarbeid og omsorg for barn.

Fedrene vi intervjuet, sier at det er en selvfølge at far er aktivt til stede i hverdagen. Dette kan forsterke likestilte holdninger og på sikt fremme mer likestilte foreldreskap.

Dersom fedrekvoten skal få betydning også for likestilling i lønn, karriere og lederposisjoner, holder det muligens ikke bare å se på fars permisjonsuttak.

Sannsynligvis må også spørsmål knyttet til mors lange permisjon og mors jobbsituasjon utforskes nærmere, særlig med tanke på risiko for å bli hengende etter i karriereutviklingen.

Uavhengig av foreldrenes idealer om likestilling, ser det ut til at arbeidssituasjonen legger viktige premisser for permisjonsbruk og for grad av likedeling hjemme etter permisjonstiden.

Les mer om

  1. Foreldrepermisjon
  2. Pappaperm
  3. Likestilling
  4. Debatt

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Må pappa tvinges i permisjon?

  2. DEBATT

    «Det føles utrygt å sende fra oss et syv måneder gammelt barn»

  3. KRONIKK

    Hvorfor tar far kun fedrekvoten? Det er ikke fordi han er mann.

  4. DEBATT

    Fedre om foreldrepermisjon: Barnas beste er ikke polarisering mellom pupp og pappa

  5. DEBATT

    Forskning avliver mytene om virkningene av en større pappakvote

  6. SID

    Regjeringen burde skrote hele fedrekvoten