Kronikk

Hvert år dør 30 barn plutselig og uventet i Norge. Er det på tide å gjøre dødsstedsundersøkelse obligatorisk? | Pål Kristensen og Torleiv Ole Rognum

  • Pål Kristensen
    psykologspesialist/dr.philos
  • Torleiv Ole Rognum
    professor i rettsmedisin

For oppklaring av dødsårsaken ved plutselig barnedød er undersøkelse av dødsstedet helt avgjørende, mener kronikkforfatterne. Foto: Melnikof / Shutterstock / NTB scanpix

Ordningen ivaretar både barnets rettssikkerhet og foreldre i akutt sorg.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kunnskap om risikofaktorer for krybbedød som mageleie, røyking og overoppheting, har ført til en dramatisk reduksjon av sped- og småbarnsdødeligheten i vårt land. Antall dødsfall er redusert fra mer enn 150 dødsfall pr. år i perioden 1984–89 til vel 30 etter 2010. Av disse 30 dødsfallene i alderen under 4 år, er 10-15 uforklarlige, 10–15 skyldes akutt sykdom, 2–3 er hjemmeulykker og 2–3 dødsfall skyldes omsorgssvikt, mishandling eller drap.

For at et plutselig dødsfall skal bli diagnostisert som uforklarlig (krybbedød) kreves at det er utført undersøkelse av omstendighetene rundt dødsfallet, inkludert dødsstedsundersøkelse, samt en grundig obduksjon.

Pål Kristensen er psykologspesialist, og har tatt doktorgrad på etterlattes reaksjoner etter storulykker og katastrofer. Han er forfatter av rapporten ‘Undersøkelse av dødsstedet ved plutselig og uventet barnedød. En evalueringsstudie’, som utgår fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Han jobber nå ved Senter for krisepsykologi/Universitetet i Bergen.

Torleiv Ole Rognum, er professor i rettsmedisin, og initiativtaker til ordningen med dødsstedsundersøkelser i Norge. Han er leder for en seksjon ved Oslo Universitetssykehus som forsker på plutselig og uventet barnedødsfall, og som har det landsomfattende ansvaret for dødsstedsundersøkelsene.

Det var dødsstedsundersøkelser utført av leger i USA, Australia og Holland som reiste mistanken om en sammenheng mellom krybbedød og mageleie.

Dødsstedsundersøkelser med rekonstruksjon er viktige for alle plutselige, uventede dødsfall i barnealderen. Det gjelder ikke minst ved spørsmål om hjemmeulykker og omsorgssvikt. Vår erfaring er at den informasjon vi får ved dødsstedsundersøkelsen bidrar til oppklaring av dødsårsaken i en tredjedel av dødsfallene. Det er verdt å nevne at dødsstedsundersøkelsen kan gi informasjon som ikke alltid oppdages ved obduksjon.

Frivillig for dødsfall utenfor sykehus

I Norge har vi siden 2010 hatt en ordning med dødsstedsundersøkelse når barn under 4 år dør plutselig og uventet i hjemmet, og det ikke foreligger mistanke om noe kriminelt har skjedd. Politiet har i dag etterforskningsplikt ved alle plutselige dødsfall hos barn opp til 18 år, og det er et spørsmål om ikke ordningen med dødsstedsundersøkelser også burde omfatte alle plutselige og uventede barnedødsfall utenfor sykehus, og ikke kun de opp til 4 år.

I dag har helsetjenesten ved sykehuset der barnet ble brakt inn en plikt til å spørre foreldre om de vil delta i en dødsstedsundersøkelse, men deltagelse er frivillig. Det unike ved den norske modellen, er at rettsmedisineren som har undersøkt barnet kommer hjem der dødsfallet har skjedd sammen med en utreder med politifaglig bakgrunn, og har en samtale med foreldrene. Dette skjer innen 48 timer etter dødsfallet.

I dødsstedsundersøkelsen informeres det blant annet fra den foreløpige obduksjonsrapporten, og det gjennomføres en rekonstruksjon der foreldrene blir bedt om å vise med en dukke hvordan de la barnet til å sove og hvordan de fant barnet dødt.

Les også

Kripos ble varslet om 36 mulige voldssaker mot små barn i fjor

Ny undersøkelse: Foreldre anbefaler andre å delta

Et poeng er at dødsstedsundersøkelser defineres som helsehjelp for barnet, og ikke må forveksles med psykologisk krisehjelp til foreldrene. Målet er å få sikrere informasjon om hvorfor barnet døde.

En ny rapport som utgår fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser imidlertid at flertallet av foreldre opplever en betydelig nytteverdi av undersøkelsen. Og selv om foreldre finner dødsstedsundersøkelsen krevende, svare 70 prosent at den har vært til hjelp i sorgen. Tidlig tilgang på faktainformasjon fra kompetente og omsorgsfulle fagfolk fremheves som det viktigste ved undersøkelsen.

Det faktum at rettsmedisineren som har undersøkt barnet møter foreldrene ga dessuten større tillit til den informasjon som ble gitt. Ca. halvparten av foreldrene rapporterer en reduksjon i skyldfølelse og grublerier om man har gjort noe galt eller kunne forhindret dødsfallet, hvilket tilskrives at man har deltatt i dødsstedsundersøkelsen. Nær alle foreldre ville anbefalt andre å delta, og ingen har angret på at de hadde deltatt.

Dette er et sterkt vitnesbyrd om betydningen av dødsstedsundersøkelsen, og viser at dagens ordning evner å ivareta både barnets rettssikkerhet og foreldre i akutt sorg.

Les også

Redd Barna med kritikk: – Morsmelkerstatning markedsføres aggressivt og ulovlig

På tide å gjøre ordningen obligatorisk

Et sentralt spørsmål er om det ikke er tid for å gjøre ordningen obligatorisk, som blant annet er tilfelle i England. Hva kan man tjene på det? Jo, rapporten viser at så mange som 25 prosent av foreldre takker nei til å delta i dødsstedsundersøkelse.

Vi har fortsatt ikke nok kunnskap om hvorfor såpass mange takker nei. Det rapporten viser er at ikke alle foreldre orker å forholde seg til både politiets undersøkelse og dødsstedsundersøkelsen så kort tid etter dødsfallet. Andre takker nei fordi de får for dårlig informasjon fra sykehuset, og noen har opplevd at sykehuset har satt spørsmålstegn ved nytten av å gjennomføre en dødsstedsundersøkelse. Flere foreldre har senere angret på at de takket nei.

En mulig konsekvens av dagens ordning er dødsstedet ikke alltid blir undersøkt. Det kan skje hvis politiet ikke har mistanke om at noe straffbart har skjedd, og foreldre samtidig takker nei til dødsstedsundersøkelse. Resultatet kan bli at viktig informasjon kan gå tapt.

Les også

667 saker om omsorgsovertakelse blir årlig avgjort bak lukkede dører i fylkesnemnda. Men da baby Lukas' skjebne ble behandlet, fikk Aftenposten komme inn

Ikke psykologisk eller juridisk hinder

Basert på det faktum at flertallet av foreldrene sitter igjen med stor nytte av undersøkelsen, synes det ut ifra et psykologisk perspektiv ikke å være noe hinder fra å gjøre ordningen obligatorisk.

Flere foreldre uttrykte at det ville vært en lettelse hvis ordningen hadde vært obligatorisk, fordi man hadde sluppet å ta et valg i en ellers kaotisk situasjon. Andre uttrykte mer skepsis og mente at belastningen kunne bli større, særlig for dem som sliter mest, hvis man ikke hadde et selvstendig valg. Uansett tror vi at god informasjon i forkant samt bruk av erfarne fagfolk med personlig egnethet til å møte foreldre i krise vil være det som er mest avgjørende for foreldrenes opplevelse.

Et annet spørsmål er av juridisk art. For å få lovlig adgang til et privat hjem uten ved mistanke om straffbare forhold kreves Grunnlovsendring ifølge Lovavdelingen i Justisdepartementet I Grunnlovens §102 heter det at: Enhver har rett til respekt for sitt privatliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Satt på spissen kan en si at Lovavdelingens fortolkning setter privatlivets fred opp mot barns rettssikkerhet.

Vi mener at rapporten viser at hensynet til barns og familiers rettssikkerhet vil være ivaretatt om dødsstedsundersøkelsen ble gjort obligatorisk.

Rapporten lanseres på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) den 7. juni kl. 0900.

Følg og delta i debatten hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Relevante artikler

  1. NORGE

    Hun døde av hjertesvikt, mente legene. De siste dagene av Hannas liv på sykehuset forteller en helt annen historie.

  2. A-MAGASINET

    De ble fratatt omsorgen for fire barn. Etter to år og to seire i retten, er familien gjenforent. Men barnevernet står på sitt.

  3. A-MAGASINET

    Barnevernet ble varslet flere ganger om Hannas anfall. Noen uker senere ble hun funnet død i sengen.

  4. KRONIKK

    Ikke tenk. Ikke snakk. Ikke nevn hans navn. Løkken av taushet trekker seg sammen i Putins Russland.

  5. A-MAGASINET

    Retten ga moren hovedomsorgen for Sara. Tre år senere fant barnevernet ut at hun var uegnet som omsorgsperson.

  6. A-MAGASINET

    Chase (3) ble født i et område der hvert femte barn fødes med rusmidler i blodet.