Kronikk

Vi som traff planken | Svein Sjøberg

  • Svein Sjøberg
    Oslo

«Generasjon bedre år for år»: Norges Skøyteforbunds elitegruppe på treningsleir på Danebu i Valdres november 1963, klare for langtur. Tidsbildet viser ingen sponsorlogo, og utstyret er enkelt. Fra venstre: Torstein Seiersten, Per Ivar Moe, Fred Anton Maier, Ivar Eriksen, Knut Johannesen, Alv Gjestvang, Svein Sjøberg (artikkelforfatteren), Willy Granlund og Per Willy Guttormsen. Foto: Privat

Barndommen for de fleste i min årgang var stort sett grei. Og så ble det bare bedre og bedre.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg ble unnfanget under krigen, antagelig bak blendingsgardiner. Født litt etter slaget ved Stalingrad, over ett år før D-dagen. Gutter som ble født på den tiden, kunne regne med å bli 64 år. Nå har jeg fylt 75. Hjelp!

Biltur var stor stas! Artikkelforfatteren anno 1947, dresset opp i frakk og hatt for tur i bestefars Opel Olympia 1937-modell med hele 3 gir. Bilen ble konfiskert av tyskerne under krigen, men bestefar fikk den tilbake etterpå – full av blodsøl, men deretter restaurert. Foto: Privat

100-årsgrensen

For dem som blir født i Norge dag, er forventet levealder om lag 81 for menn, 84 for kvinner.

Da har vel 75-åringer fem-seks år igjen å leve, vil man kanskje tro? Men det er feil. Det er noe som heter «betinget sannsynlighet». Da tar man hensyn til det som er kjent. For menn som har klart å bli 75 år, er forventet levealder omtrent 87 år, for kvinner 92 år.

Og hvis man dessuten har bøker i bokhyllen og mange eksamenspapirer i skuffen, kan man plusse på enda endel år. Og hvis man ikke røyker, drikker akkurat passe og mosjonerer, drikker tran og spiser alle de fiskene man kommer over, venter det enda flere bonusår. I snitt, så klart. Vi nærmer oss 100-årsgrensen.

Les også

LES OGSÅ: Stein-Arve Karstad (70) kjedet seg som pensjonist. Begynte å arbeide i barnehage. Nå er han fast ansatt.

Levealderen i Norge har faktisk økt med to måneder i året i mange år. Hadde levealderen økt litt raskere, kunne vi ha sett frem til et evig liv. Men slik går det nok ikke. Unntagen for dem som tror på et liv etter døden.

Svein Sjøberg

Bedre år for år

Barndommen for de fleste i min årgang var stort sett grei, og det ble bedre år for år.

Mange hadde utedo, de færreste hadde varmt vann og bad. Det fantes knapt nok dobbeltvinduer. Strømmen var rasjonert, og normal innetemperatur var fem grader lavere enn i dag. Vi holdt varmen ved å bo trangt. Mange fyrte med kull, koks og fremfor alt med ved.

Ingen hadde kjøleskap eller fryser. Ingen hadde vaskemaskin eller støvsuger. Oppvaskmaskinen var ikke oppfunnet, og TV var bare en science fiction-drøm fra USA. Det var rasjoneringskort for kaffe og viktige matvarer til langt ut i min folkeskoletid. Appelsin var eksotisk luksus.

Radioen, altså NRK, sendte ikke hele dagen, og det var bare én stasjon. Vi små hørte på barnetimen. På mandager var det ønskekonsert. Og familiene samlet seg rundt radioen til Lørdagskveld i Store Studio. «Kom nærmere da, De», sa Rolf Kirkvaag til damene. Det var vovet og frimodig tale i en tid da predikanten Ole Hallesby i beste sendetid lovet plass i helvete for både små og store syndere.

Skøyteløp vs. dønn kjedelig langrenn

I vinterhelger satt «alle» ved radioen og noterte rundetider fra skøyteløp, ofte i egne hefter. Det ble lagt is på alle baner og løkker i hele landet. Der var det lys om kvelden, og høyttalere som spilte Doris Day, Bing Crosby og Caterina Valente.

De islagte flatene var også møtestedet for jenter og gutter. Skøyter var nasjonalidretten. Langrenn på radio var dønn kjedelig. Løperne bare forsvant ut i skogen, og etterpå regnet man ut hvem som hadde vunnet.

Bare noen få hadde telefon. Det var dyrt, og det var køer for å få slik luksus. Vi tok nesten på oss finklær når vi skulle ringe utenfor byen eller bygda, det var nemlig «rikstelefon». Billig var det heller ikke.

I Bygde-Norge var det manuelle telefonsentraler, og «jentene på telegrafen» kjente bygdas hemmeligheter bedre enn dagens Facebook gjør. Bare et fåtall hadde bil, og det var «kjøpeløyve» for slik luksus helt frem til 1960.

Dannelsesreise anno 1948. To brødre på sykkeltur med mamma som sjåfør, lillebror Nils Olav foran og Svein bak. Både fritid og matauk for familien: sopp, bær og alskens spiselige planter og røtter. Foto: Privat

I mitt årskull var det bare én av seks som fikk mer skolegang enn den syvårige folkeskolen. I dag kan nyfødte se frem til 18 års skolegang. I snitt.

Videregående for eliten

I mitt årskull var det bare én av seks som fikk mer skolegang enn den syvårige folkeskolen. Nå er det garantert, lovfestet og i praksis nesten obligatorisk 13 års skolegang, og mer enn halvparten fortsetter med videre skole og studier etter dette. I dag kan nyfødte se frem til 18 års skolegang. I snitt.

I mitt årskull var det på landsbasis bare om lag ti prosent som gikk på gymnaset og tok det som ble kalt examen artium. Mange flere i Oslo, nesten ingen i Finnmark. Gymnaset den gang var i sannhet en eliteskole. På «min tid» var det langt flere gutter enn jenter som tok artium og videre utdanning. Nå er det mer enn 62 % jenter i høyere utdanning, altså bare 38 % gutter. På professornivå er kjønnsbalansen fremdeles den motsatte, men også den er i endring.

Frimerkeklubben «4C filatelistklubb» fra Åsveien skole i Trondheim forsamlet en dag i 1955. Fra venstre: Tvillingene Pål og Kai Ravnsborg-Gjertsen, Svein Sjøberg, Per Erik Lerseth, Ingolf Kapelrud, Odd-Einar Dørum og Svend Larssen. Muntert tross strenge regler, blant annet ti øre i bot hvis man kom ti minutter for sent til møtene. Foto: Privat

I 1962, da noen i mitt årskull begynte på studiene, hadde Norge 12.000 studenter. Nå er det 293.000, en økning på ufattelige 2300 prosent!

Familie og kjønn – voldsomme endringer

Familieliv og forholdet mellom de to kjønn er dramatisk endret. På 1960-tallet, da mine foreldre ble skilt, var skilsmisse en skam, og barn født utenfor ekteskap ble kalt «lausunger». Barnehager fantes omtrent ikke, og de aller fleste mødrene var hjemme, også etter at barna hadde begynt på skolen.

Nå er det for øvrig nesten ufint, og i alle fall dristig, å snakke om de to kjønn. Både kjønnsforskere og andre insisterer på at kjønn er en kontinuerlig variabel, dessuten er den bare en sosial konstruksjon. Hen om det.

Ingrid Bjerkås var den første kvinne som ble utnevnt til prest. Det skjedde i 1960, etter store protester fra norske geistlige, men med jubel fra de av oss som ikke tilhørte noen som helst kirke. Nå er kvinner i flertall i norske kirker – ikke bare som tilhørere, for det har de alltid vært, men også som prester. I 1993 ble Rosemarie Köhn vår første kvinnelige biskop, og nå er det kvinner i de ledende posisjonene i Den norske kirke. Og åtte av tolv biskoper vil vie homofile.

I min oppvekst var homofili for menn forbudt i Norge, og det varte helt til 1972. Tidene forandrer seg. Homofili er ikke lenger forbudt, men heller ikke påbudt. Men vanlig er det blitt.

Spekteret av legninger er utvidet med LGBT-begreper som knapt nok var kjent i min oppvekst. Nå er det også åpnet for nær sagt alle mulige partnerskap og foreldremuligheter, nesten uavhengig av kjønn og legning, og av hvem som tilbyr nye og kreative kombinasjoner av spermier, egg og livmor.

Da jeg begynte på folkeskolen, rundt 1950, lærte jeg at det var tre millioner mennesker i Norge. Nå er det snart det dobbelte. Og på Jorden var det 2,5 milliarder, i dag er det mer enn det tredobbelte.

Verden kom nærmere

Min gymnastid var viktige år, og vi var opptatt av det som skjedde i verden. Det var kald krig, opprustning og atomtrussel, kappløp i verdensrommet med Sputniker, romhunden Laika og astronauten Gagarin.

Under Cubakrisen var verden på randen av atomkrig, Berlinmuren skilte øst og vest. Fra 1960 startet avviklingen av alle kolonier i Afrika. Det var krig i Algerie og andre frigjøringskriger. Kennedy ble skutt, og USA startet sin «involvering» i Vietnam, Nelson Mandela ble fengslet – for første gang.

Norge fikk de første TV-bildene fra 1960. Dessuten kunne vi, ofte under sengeteppet, i sene nattetimer, få inn popmusikk fra Top Twenty på Radio Luxembourg på mellom- eller kortbølgen med hypermoderne, batteridrevne Kurér eller Radionette reiseradioer.

Noen hadde også platespillere, der vi kunne spille våre fargede vinylplater, enten som 45-plater eller 33-longplaying. Stereolyd og hi-fi kom omtrent på denne tiden. Rocken erstattet søstrene Bjørklund og Jens Book Jensen. Elvis var på topp, og The Beatles var i ferd med å slå gjennom.

Vi danset swing og twist. Mange tok til gatene for å demonstrere mot atomvåpen og apartheid. USA-imperialismen og monopolkapitalismen ble begreper med innhold. Jentene kastet BH-en, og hippiekultur og p-piller endret kjønnslivet.

Det vi skrev om

Jeg har fremdeles stilbøkene fra skolen. Dette skrev vi om:

  • For og mot innføring av TV i Norge.
  • Kan fjernsynet komme til å erstatte Filmavisen?
  • I den senere tid har det vært økt tilstrømning til gymnaset. Hva er årsakene og hvilke virkninger vil det ha på samfunnet?
  • Hva legger vi i begrepet rasediskriminering, og hvilken rolle spiller den i våre dager?
  • Vi har allerede fått de første satellitter. Tror du at vi i vår tid kan oppleve at mennesker lander på månen?
  • Vil en eventuell innføring av 5-dagers skoleuke føre til nivåsenkning i skolen?

Til ungdommen

Alle data viser at min generasjon har opplevd de største og de raskeste endringene som noen gang har skjedd i Norge. Vi er «generasjonen som traff planken», slik Gudmund Hernes har formulert det.

Ved konfirmasjoner fortalte foreldre stolt om fremgangen og håpet den skulle fortsette. Men i dag kan man kanskje si til de unge: «Vi håper at også dere vil få et godt liv – og at dere tar ansvar for en jord som vi godt voksne ikke har skjøttet som vi burde ha gjort. Vi beklager!»

Teksten er opprinnelig et privat facebookinnlegg, publisert som kronikk med forfatterens tillatelse.

Les mer om

  1. Norge
  2. Skøyter
  3. Historie
  4. Debatt

Flere artikler

  1. A-MAGASINET
    Publisert:

    Karin og Bodil har vært venner hele livet. I år feirer de 70 år siden de var russ.

  2. VERDEN
    Publisert:

    Nær halvparten av alle afghanske barn går fortsatt ikke på skole

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Barn født tidlig på året blir best i test

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Mens min mor stelte hjemme, utfordret kvinnebevegelsen husmoridealet

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Likestillingen urbaniserer landet

  6. VITEN
    Publisert:

    Norske menns IQ faller. Hva så?