Kronikk

Kronikk: Skattlegging av multinasjonale selskaper – sover vi i timen? | Siv Jensen

  • Siv Jensen
    Finansminister (Frp)

For å kunne skattlegge multinasjonale selskaper effektivt, redusere muligheten for uheldige tilpasninger til regelverket og unngå unødvendig dobbeltbeskatning, er det helt avgjørende at vi finner felles løsninger, skriver finansministeren. Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

Skatt bør betales der virksomheten skjer. Det kan vi være enige om. Spørsmålet er: Hvordan vi får det til?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mangelfull beskatning av multinasjonale selskaper er problematisk både fordi inntektene fra selskapsskatten blir lavere enn hva de kunne ha vært, og fordi nasjonale selskaper blir skadelidende i konkurransen. Det pågår for tiden en stor og viktig debatt om dette temaet.

I debatten vises det til at disse selskapene kan betale langt mindre skatt enn nasjonale aktører. Sammenligningen tar ofte utgangspunkt i skatt som andel av omsetning, og sier derfor lite om hvilken aktivitet selskapene har i Norge.

Selskapsskatten er en skatt på selskapenes overskudd, mens merverdiavgiften er forbruksavgiften.

Beskatningsretten er i hovedsak fordelt mellom land gjennom bilaterale skatteavtaler som bygger på prinsipper nedfelt i internasjonale standarder. Noe forenklet kan man si at landet hvor skattyter utøver økonomisk aktivitet har beskatningsrett til inntekter fra denne aktiviteten (kildeprinsipp).

Landene er likevel blitt enige om at aktiviteten til et utenlandsk selskap må være av et visst omfang for at kildestaten skal kunne skattlegge inntekten.

Et rørleggerfirma på Kongsvinger kan derfor ta et kortvarig oppdrag for en kunde i Charlottenberg uten at Sverige av den grunn kan skattlegge selskapet for inntekten

Kjernen av debatten

Hvis selskapsskatten i praksis er en kildebasert skatt, hvorfor kan ikke vi effektivt skattlegge de globale teknologiselskapene som selger tjenester av stort omfang i Norge?

Det enkle svaret er at disse selskapene har liten eller ingen fysisk tilstedeværelse her. Teknologiselskaper med store markedsandeler kan i økende grad betjene et marked uten nevneverdig fysisk tilstedeværelse.

Den sentrale økonomiske aktiviteten, som ligger til grunn for verdiskapningen, anses derfor å skje andre steder. Resultatet er at markedsstaten i liten grad kan skattlegge inntektene. Beskatningsretten tilhører landet der konsernet hører hjemme, eller det landet der verdiskapningen anses å skje.

Og her er vi midt i kjernen av hvor den internasjonale skattedebatten nå befinner seg: Skal markedsstaten i slike tilfeller bare kunne ilegge merverdiavgift? Eller er det rimelig at markedsstaten også kan skattlegge selskapene for inntekter fra slikt lokalt salg?

Krevende å definere

Når fysisk tilstedeværelse mangler, må eventuell utvidet beskatningsrett for markedsstaten begrunnes. I den pågående diskusjonen internasjonalt er det særlig to forhold som trekkes frem:

Et argument som får stadig sterkere oppslutning, er at det skattemessig skal kunne anses å skje økonomisk aktivitet/verdiskapning i markedsstaten selv om fysisk tilstedeværelse mangler. Særlig vises det til at brukermedvirkning gjennom utlevering av data, blant annet i forbindelse med kjøp av varer og tjenester, kan utgjøre et viktig bidrag til verdiskapningen i digitaliserte forretningsmodeller.

Les også

Paradise Papers: Dette kunne du og jeg fått for skatten som ikke blir betalt til Norge

For eksempel kan informasjon du har gitt fra deg på en nettside, bli brukt til å selge annonser tilpasset deg på sider du besøker. Ut fra et prinsipp om at retten til å skattlegge bestemmes ut fra hvor verdiene skapes, bør dette i så fall kunne gi markedsstaten større uttelling.

En løsning som er blitt diskutert både i OECD og EU er å lempe på kravet til fysisk tilstedeværelse, slik at økonomisk tilstedeværelse får større betydning. I neste omgang må inntekter skattlegges i markedsstaten ut fra den verdiskapningen som skjer der.

Men dette gir grobunn for uenighet, fordi det er krevende å definere presist hvor verdier skapes - ikke minst i komplekse, fragmenterte og stadig mer digitaliserte verdikjeder.

Mange eksempler

Det er også et spørsmål om like konkurransevilkår og robuste skattesystemer. I tillegg til å unngå effektiv skattlegging i markedsstater har multinasjonale selskaper også konkurransefortrinn fordi de kan utnytte andre svakheter i skattereglene, blant annet mangelfull hjemstatsbeskatning.

Det er mange eksempler på at verdifulle immaterielle eiendeler blir plassert i land med lav, eller ingen selskapsskatt, eller i land med svært gunstige skatteregimer for slike inntekter (f.eks. patenter). Hvis hjemstatsbeskatningen i en del land hadde vært mer effektiv, ville presset mot gjeldende regelverk neppe vært like sterkt.

Les også

Kommentator Joacim Lund: Google, Facebook, Amazon og Apple raner nasjoner

For å motvirke slike uheldige virkninger kan statene innføre kildeskatter på utgående betalinger, eller nye omsetningsavgifter. Her vil begrunnelsen være bredere enn bare å fange opp den verdiskapningen som skjer i markedsstaten.

Innføring av slike skatter vil medføre at destinasjonsbaserte faktorer, som vi kjenner igjen fra merverdiavgiften, får større betydning også innenfor selskapsskatten.

Internasjonalt press

Så hva gjør vi i Norge?

Vi har for det første gjennomført flere tiltak for å motvirke blant annet overskuddsflytting, slik jeg beskrev i innlegget jeg publiserte sammen med skattedirektøren i Aftenposten 27. november.

Videre deltar vi aktivt i internasjonalt skattesamarbeid, særlig innenfor OECD. Det er særlig innenfor disse rammene at den internasjonale regelverksutviklingen skjer.

Det er et sterkt internasjonalt politisk press for å endre gjeldende rammeverk. G20-landene venter på en OECD-rapport i april 2018 om utfordringer i beskatningen av den digitale økonomien, og Rådet i EU har gitt Europakommisjonen i oppdrag å utrede nye regler i 2018.

Dersom landene ikke blir enige om endringer innenfor det internasjonale regelverket, vil man kunne se en oppblomstring av mer eller mindre ukoordinerte tiltak.

Vårt mål er derfor først og fremst å bidra til at man finner omforente løsninger internasjonalt. For å kunne skattlegge multinasjonale selskaper effektivt, redusere muligheten for uheldige tilpasninger til regelverket og unngå unødvendig dobbeltbeskatning, er det helt avgjørende at vi finner felles internasjonale løsninger.

Dette har regjeringen trykk på.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også:

  1. Les også

    Kommentator Joacim Lund: Google, Facebook, Amazon og Apple raner nasjoner

  2. Les også

    Oljefondet ber Apple og Nike betale skatten der de tjener pengene

  3. Les også

    Nike finter seg unna norsk skatt. Her er Stormberg-gründerens skatteregnestykke.

  4. Les også

    Paradise Papers: Dette kunne du og jeg fått for skatten som ikke blir betalt til Norge

  5. Les også

    Siv Jensen og Hans Christian Holte: Norge er en pådriver i kampen mot internasjonal skatteplanlegging

Les mer om

  1. Siv Jensen
  2. OECD
  3. EU
  4. Skattepolitikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Facebook støtter nye globale skatteregler | Nick Clegg

  2. ØKONOMI

    I syv år har Hans Christian Holte tatt inn tusenvis av milliarder kroner. Snart skal han dele dem ut.

  3. KOMMENTAR

    Det er mye alkohol involvert når Trump og Macron barker sammen i julebordsesongen

  4. KRONIKK

    Kronikk av skattedirektøren: Data er den nye råvaren. Hvordan skal vi forvalte den?

  5. KOMMENTAR

    Noen er alltid på do når regningen kommer

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Rolig nå, Jensen!