Kronikk

Kan jeg kritisere Tyrkia fra Norge? | Mehmed Rojdi

  • Mehmed Rojdi (pseudonym)

Selv ikke under militærstyret i 1980, da jeg også bodde i Norge, opplevde jeg så intensiv meningsterror som nå.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kronikkforfatteren skriver under pseudonym fordi han ikke ønsker «å sitte i tyrkiske fengsler pga. et innlegg».

Salih Muslim, tidligere leder og nåværende talsmann for det kurdiske PYD (Democratic Union Party) i Syria ble den 25. februar arrestert i Praha etter at tyrkerne hadde utstedt arrestordre gjennom Interpol. PYD er nær alliert med den USA-ledede koalisjonen mot IS. Straks etter pågripelse krevde tyrkiske myndigheter utlevering av Muslim til Tyrkia, selv om han ikke er tyrkisk statsborger.

Arrestasjonen er et av mange eksempler på hvordan Erdogan-regimet misbruker Interpol for å forfølge sine kritikere. Etter to døgn ble Muslim løslatt med betingelse om at han må ikke krysse EU-grenser. Tyrkia reagerte på løslatelsen og karakteriserte den tsjekkiske avgjørelsen som en skandaløs beslutning og at tsjekkiske myndigheter har tråkket på internasjonal lov (mens Tyrkia selv dømmer opposisjonelle uten å ta hensyn til internasjonal lov). Som vanlig tolker tyrkiske myndigheter internasjonal lov på en selektiv måte.

Her eskorterer tsjekkiske politimenn Salih Muslim til et rettslokale etter at han ble arrestert i Praha som følge av krav fra tyrkiske myndigheter.

Tyrkias krav til tyske myndigheter

Interpol har tidligere arrestert flere ledende kurdiske og tyrkiske venstreorienterte politiske aktivister i Spania, bosatt i Tyskland, Belgia og Sverige, etter tyrkiske arrestordre gjennom Interpol. Erdogan-motstanderne forfatterne Hamas Yalçın og Doğan Akhanlı, har vært blant dem. En annen kurdisk politiker, Mecit Gümüş, som døde i fjor, var blitt utlevert fra Russland til Tyrkia på grunn av en arrestordre fra Interpol i 2011.

Sveriges utenriksminister Margot Wallström har på bakgrunn av arrestasjonene uttalt at «Interpol kan ikke misbrukes for politiske formål». Og Tysklands Angela Merkel sa i en uttalelse i fjor at Tyrkias misbruk av Interpol er «uakseptabelt». Tyrkernes misbruk av Interpol skapte debatt i Tyskland om hvordan man skal beskytte Interpol fra despotiske regimer.

De som ikke støtter Erdogan, tør ikke å ta til orde i norske medier.

Etter løslatelsen i Tsjekkia dro Muslim til Tyskland, og nå krever tyrkerne at tyskerne leverer Muslim til Tyrkia. Uansett hvor i Europa Muslim reiser, setter Tyrkia alle midler inn for å få ham levert til Tyrkia, uttalte den tyrkiske utenriksminister. I tillegg til kravet om utlevering, ber den tyrkiske regjeringen om at tyske myndigheter ikke lar Muslim holde tale på arrangementer i Tyskland.

Tyrkia er ingen rettsstat

Den tyrkiske staten har alltid ønsket å bruke Interpol mot opposisjonsmedlemmer og politiske asylsøkere i Europa. Politiske flyktninger som søker asyl i europeiske land og får flyktningstatus, kan vilkårlig forbli i varetekt i flere måneder etter tyrkisk press. Det antas at det har vært over 20 tilfeller av dette de siste ti årene. Land som Spania, Polen, Bulgaria, Romania, Moldova, Østerrike og Kroatia har tidligere mange ganger varetektsfengslet politiske flyktninger med rødt varsel utstedt av Tyrkia.

Den tyrkiske staten har aldri vært et demokrati eller en rettsstat. Alle som kritiserer Erdogan, blir erklært som terrorister, uten et juridisk grunnlag. Tyrkernes definisjon av terrorbegrepet avviker sterkt fra vestlige land. Den er mer nært knyttet til autoritære og totalitære stater som Russland, Iran, Kina, Egypt o.l. Derfor er Tyrkia ikke den rette stat til å bedømme terrorhandlinger. Deres vurdering bygger ikke på internasjonal lov. Tyrkiske myndigheter lager lover og tolker dem på en vilkårlig måte.

I tillegg er tyrkisk rettssystem ikke å stole på. Tyrkisk påtalemyndighet er for eksempel kjent for forfalskning av beviser og bruk av torturmetoder for tilståelser fra politiske fanger.

Tyrkias allierte lukker øynene

Ingen kurdiske organisasjoner har valgt å bli terrorister. Tyrkia bruker terrorisme som påskudd for å nekte kurdernes legitime krav om politiske og sivile rettigheter. Erdogan-regimet har gjennom omfattende forfølgelse av kurderne og opposisjonen legitimert statsterrorisme.

Et ferskt eksempel er Tyrkias militæroffensiv i det kurdiske Afrin i Nord-Syria. Her terroriserer Tyrkia befolkningen med sine F-16, tanks, artilleri, krigshelikoptre osv. Men Tyrkias allierte lukker øyene for de forbrytelsene Tyrkia begår, og så vidt meg bekjent har Norge ikke tatt avstand fra Tyrkias opptreden i Afrin.

Det er ikke bare kurdere som er blitt forfulgt. Vi har mange eksempler fra Tyskland og andre EU-land der Erdogans meningsmotstandere er blitt banket opp av hans hemmelige politi. De utøver rett og slett meningsterror. Selv ikke under militærstyret i 1980, da jeg også bodde i Norge, opplevde jeg så intensiv meningsterror som nå.

Forfulgt av tyrkiske agenter

Alle som på en eller annen måte har tilknytning til Tyrkia, blir enten forfulgt eller er under overvåking av tyrkiske agenter. De som ikke støtter Erdogan, tør ikke å ta til orde i norske medier. Dersom de offentlig kritiserer forholdene i Tyrkia, regnes det som terroristisk propaganda og blir dømt etter den beryktede terrorloven.

Det er åpenbart at Erdogans lover gjelder også i Norge, og da må man stille følgende spørsmål:
Hvem sine lover skal vi forholde oss til? Forholder vi oss til Erdogans lover som betyr påtvunget taushet, eller forholder vi oss til norske lover som betyr at ytringsfrihet er en viktig verdi og skal respekteres? Jeg tar det for gitt at det for meg, med tyrkisk bakgrunn, er trygt å kritisere Erdogan fra Norge.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Interpol
  2. Tyrkia
  3. Tyskland
  4. Russland
  5. Praha
  6. Angela Merkel
  7. Rettigheter