Kronikk

Oslos ukjente barn - de som ikke blir vaksinert eller undersøkt på helsestasjonen

  • Wibeke Scheide, helsesøster i Oslo

I dag finnes det ingen mulighet for helsestasjonen å komme i kontakt med tilflyttede barn, om foreldrene ikke selv tar kontakt. Ingar Storfjell

Flere titalls barn i Oslo er helt ukjente for helsestasjonstjenesten. De fleste av dem er av utenlandsk opprinnelse.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg jobber som helsesøster på en helsestasjon i Oslo. Gjennom lister vi mottar fra Folkehelseinstituttet oppdager vi årlig mellom 80–100 barn i alderen 0–5 år, som er helt ukjente for helsestasjonen. Det betyr at de sannsynligvis aldri har vært innom en helsestasjon i Norge.

Når vi vet at Oslo kommune består av 15 bydeler, kan det være grunn til å tro at det er snakk om flere hundre barn som til enhver tid bor og oppholder seg i Oslo, og som er helt ukjente for byens helsestasjoner. Disse barna får dermed ikke de helsekontroller og vaksiner de har krav på fra den offentlige helsetjenesten.

De fleste er av utenlandsk opprinnelse

De fleste av disse barna viser seg å være av utenlandsk opprinnelse, og de kommer til Norge med foreldre som søker eller har fått jobb her.

Resterende er norskfødte barn, som tidligere har hatt kontakt med helsestasjonen, men som flytter ut av landet i perioder og unnlater å informere helsestasjonen når de flytter tilbake.

Ifølge norsk lov har alle barn som bor eller oppholder seg i en kommune rett til nødvendig helsehjelp – også i form av kontroller ved helsestasjonen. Ifølge loven plikter foreldre å medvirke til at barnet deltar i helsekontroller.

Påvirker nasjonal vaksinasjonsdekning

Barn som ikke får oppfølging av helsestasjonen, kan gå glipp av viktige helseundersøkelser og vaksiner som beskytter mot infeksjoner og farlige sykdommer.

  • «Årets Osloborger» Solveig Ude: Det bør ikke være frivillig å møte opp med barnet på helsestasjonen

Når barn ikke vaksineres, påvirker dette den nasjonale vaksinasjonsdekningen og reduserer beskyttelsen vi trenger for å opprettholde kontroll over sykdommene det vaksineres mot.

Hvem skal oppdage risikofaktorer?

En annen bekymring er at kanskje ingen ser eller vet hvordan disse barna har det. Hvem kan tale barnets sak om ikke barnets omsorgspersoner har kapasitet eller kompetanse til å se barnets behov og søke hjelp og råd når barnet trenger det?

Vi vet at ustabil og utrygg foreldretilknytning, hyppige flyttinger, belastninger i familien og lite nettverk er risikofaktorer som kan påvirke barns helse og normale utvikling. Faren for at noen av de ukjente barna lever med slike risikofaktorer er reell.

Foreldre mangler informasjon

Helsestasjonen er særlig oppmerksom på sårbare og utsatte barn og foreldre og har en viktig rolle i arbeidet med å identifisere og håndtere ulike risikofaktorer.

Gjennom fastlagte helsekontroller og vaksinering gir helsesøster veiledning og råd som skal bidra til at barn får trygge og kompetente omsorgspersoner.

Hvem kan tale barnets sak om ikke barnets omsorgspersoner har kapasitet eller kompetanse til å se barnets behov og søke hjelp og råd når barnet trenger det?

Vi erfarer at de ressursene vi setter inn for å finne disse barna, gir begrenset resultat. De foreldre vi kommer i kontakt med, forteller at de ikke visste om helsestasjonstilbudet i Norge. Ingen av instansene de hadde vært i kontakt med, som barnehage, lege, legevakt og NAV, hadde spurt om de kjente til helsestasjonen eller informert om tilbudet ved helsestasjonen.

Sikkerhetsnettet er for dårlig

For bortsett fra vaksinelistene som Folkehelseinstituttet sender ut årlig, finnes det pr. i dag ingen lovpålagte eller gode lokale rutiner for hvordan tilflyttede barn skal loses inn i helsestasjonstjenesten.

Helsestasjonen har heller ingen mulighet i sitt fagsystem til å sjekke ut med Folkeregisteret hvilke barn i alderen 0–5 år som til enhver tid er bosatt i kommunen.

Sikkerhetsnettet rundt barn som flytter til Norge eller har foreldre som unnlater å gi barnet oppfølging fra helsestasjonen, er etter min mening for dårlig i dag. Jeg vil påstå at dette truer helsen og sikkerheten til disse barna og vil på sikt påvirke folkehelsen i Oslo.

Helsestasjonen er lovpålagt

Helsestasjonen er en lovpålagt tjeneste. Den skal tilby forebyggende og helsefremmende tjenester til alle familier med barn i alderen 0–5 år, uavhengig av sosial tilhørighet eller bakgrunn, og har til hensikt å ivareta alle barns fysiske og psykiske helse.

Alle barn har rett til helsekontroller, og foreldrene plikter å medvirke til at barna får disse kontrollene. Kan utfordringen ligge i at helsestasjonstjenesten er et frivillig tilbud? I dag står foreldre fritt til å velge bort helsestasjonen og heller bruke en lege.

Noen velger lege fremfor helsestasjon

Har fastlege, privatleger og legevakt, den samme kompetansen og fokus på samspill og tilknytning, helsefremmende og forebyggende arbeid som helsestasjonen?

Velger foreldrene å bruke ulike privatleger, blir det ingen kontinuitet som sikrer kvaliteten og oppfølgingen barnet skal ha. Legen vil ikke kjenne barnet eller familiehistorien. Og hvem følger opp om foreldre ikke tar barnet med til lege?

Omsorgssvikt må avdekkes

De aller fleste barn og unge i Oslo har god helse og gode levekår, men mange har også utfordringer. Vi vet at dårlig familieøkonomi, foreldrekonflikter, hyppig flytting og dårlig foreldrefungering påvirker barns hverdag og utvikling.

Mange barn lever med omsorgssvikt, vold og overgrep. Det er avgjørende for disse barna at slike forhold avdekkes og at hjelp settes inn så tidlig som mulig i barnas liv.

Studier viser at familier med lav sosioøkonomisk status eller med etnisk minoritetstilhørighet har flere helseproblemer og utfordringer enn andre. Når vi vet at de fleste av de ukjente barna er av utenlandsk opprinnelse, kan det være grunn til å tro at nettopp denne gruppen barn burde blitt fulgt opp på helsestasjonen.

Trenger oversikt over barn som flytter

Det er stor mobilitet i befolkningen i Oslo og derfor vanskelig å få en oversikt over barnebefolkningen til enhver tid. I dag finnes det ingen mulighet for helsestasjonen å komme i kontakt med tilflyttede barn, om foreldrene ikke selv tar kontakt.

Helsestasjonstjenesten trenger derfor et system som gjør det mulig å holde oversikt over alle barn som flytter ut og inn i bydelen, slik at helsestasjonen kan gi alle barn tilbud om helsekontroller og vaksiner.

Må det en lovendring til?

Vi ser også behov for å bedre samhandlingen mellom de ulike tjenester som ytes til barn og unge og etterlyser sentrale føringer på dette området. Alle som møter «nye borgere» må ha et ansvar for å informere om helsestasjonstjenestens tilbud.

Så er spørsmålet om det er nok, eller om det må en lovendring til. Skal helsestasjonen fortsatt være et frivillig tilbud eller bør det være en plikt å ta barnet til helsestasjonen?

Her kan du lese flere artikler om helsestasjonstjenesten:

Les også

Helsetilsynet bekymret for kvaliteten ved helsestasjonene

Les også

Antall helsesøstre må dobles

Les også

Slår alarm om underernærte babyer

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Oslo
  2. Folkehelseinstituttet
  3. Folkeregisteret
  4. Helsetjenesten
  5. Kronikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Hvorfor straffe barn for foreldrenes gjerninger?

  2. NORGE

    Ber alle med uvaksinerte barn som var på Sagene helsestasjon bestemte dager ta kontakt

  3. KRONIKK

    Vi kan forebygge meslinger med frivillig vaksinasjon. 96 prosent av toåringer er vaksinert.

  4. NORGE

    Mange har allerede startet i barnehagen når de får meslingvaksine

  5. KRONIKK

    Delt bosted er best ved samlivsbrudd

  6. KRONIKK

    «Meslinger! Alarm!» Kan vi ikke bare ta ett skritt tilbake og puste med magen?