Kronikk

Muslimer i endring

  • Oslo
  • Leder I Muslimsk Studentsamfunn (mss)
  • Legestudent
Jonas Gahr Støre (Ap), Abid Raja (Venstre), Per Willy Amundsen (Frp) samlet til debatt om innvandring i Islamic Cultural Center i Oslo.

En politisk retorikk som spiller på fremmedfrykt gir et hopp på meningsmålingene. Er det fordi argumentasjonen på motsatt side svikter?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Argumenter.

Her er argumenter til politikere som ikke ønsker forenklinger i integreringsdebatten. For det er mye i den norske integreringsprosessen som faktisk har gått bra.

Siden de første motivasjonsseminarene for høyere utdannelse til Pakistansk studentsamfunn på tidlig 90-tallet er det mye som har skjedd. En Statistisk sentralbyrå-undersøkelse viste i juli 2009 at andelen norskfødte jenter med innvandrerbakgrunn som fullfører videregående utdannelse er langt over landsgjennomsnittet. Tendensen gir utslag også på tall for høyere utdannelse hvor antall muslimske kvinner stiger jevnt mer enn antall muslimske menn, etter Muslimsk studentsamfunn nasjonale erfaringer.

Muslimsk feminisme.

Når flere unge jenter med minoritetsbakgrunn nå satser på akademisk utdannelse, gjenspeiler dette en holdningsendring i forhold til innvandrernes opprinnelige kultur der man for eksempel i Pakistan så ned på kvinner med høyere utdannelse. Kvinner med minimal utdannelse fikk liten evne til kritisk tenkning og var dermed gode husmødre som underordnet seg mannens behov.

Den muslimske Nora oppvokst i norske skoler bryter seg nå løs fra slike tradisjonelle holdninger. Vi tar kampen om å realisere oss selv som selvstendige individer der vi som norske jenter er opplært til likestillingskamp. Uten den norske kulturens fundamentale påvirkning og velferdsstatens verdier, som gir like rettigheter til alle samfunnsborgere, ville ikke den gryende muslimske feminismen vært en realitet.

Teologiske begrunnelse.

Når man i tillegg finner teologiske begrunnelser for retten til å ta høyere utdannelse og arbeid, har kampen mot en sterkt tradisjonell foreldregenerasjon blitt lettere å ta. Selv om det er vanskelig for mange i vesten å differensiere mellom kultur og religion, er det mye i den pakistansk kulturen som står i strid med islamsk teologi.

For eksempel kan det vises til kastesystemet fra det gamle indiske subkontinentet, der pakistanere som sikher opererer med de samme kasteinndelingene i dag. Å belyse bakgrunnen for dette er et kapittel for seg, men mye kan forklares ved at islam er en relativt ung religion som fremdeles ikke har maktet å fjerne bestialske holdninger som omskjæring og kastesystem i gamle kulturer.

Arbeidsmarkedet.

Selv om vi i Norge har en velferdsstat som sikrer alle lik rett til utdannelse, er det arbeidsmarkedet som er selve inngangsporten til aktiv samfunnsdeltagelse og dermed integreringen. Sosiologen Ida Drange viser i sin forskning at minoritetskvinner med høyere utdannelse fra Norge har vanskeligere for å få seg jobb og tjener dessuten dårligere enn etnisk norske kvinner.

Mange muslimske studenter bekymrer seg nå over mulighetene til å få seg relevant jobb til tross for høy utdannelse. Økonomisk selvstendighet for muslimske kvinner er ikke bare viktig for integrering, men også for kampen for likestilling og degradering av tradisjonelle kjønnsroller hvor kvinnen tilhører hjemmet. Integrering er en toveisprosess, derfor må storsamfunnet også være klar til å møte oss. Vi håper at politikere i valgkampen kan fokusere på slike problemstillinger og komme med konkrete tiltak for å åpne arbeidsmarkedet for oss med minoritetsbakgrunn.

Dobbel kamp.

Muslimske kvinner må i forlengelsen av dette kjempe en dobbelt kamp for retten til arbeidsdeltagelse, en mot storsamfunnets holdninger, og den andre innad i minoritetsmiljøet. For hvor akseptert er det for den muslimske kvinnen å virkelig satse på karrière med en arbeidsvakt på 18-26 timer? Problemstillingene er de samme som kvinnekampen på 70-tallet her til lands, hvor kvinners inntreden i yrkeslivet bød på en dobbeltutfordring der kvinnen må ta seg av hjemmet i tillegg til yrket.

Optimismen blant muslimske akademikere er likevel stor. Med forbilder som Abid Raja trillende med barnevognen og Islamsk Råd Norges generalsekretær Shoaib Sultans benyttelse av pappapermisjon, er likestillingsholdningene på god vei inn i de muslimske miljøene.

Vi har tro på aktivt holdningsrettet arbeid og vår kvinnekamp er målrettet. I januar inviterte Muslimsk studentsamfunn den kvinnelige teologen Shamma Noura som talte om muslimske kvinner i likestillingskontekst, der argumentene var hentet fra de eldste tradisjonene tilhørende konservativ islam.

Akademiske imamer.

Muslimsk studentsamfunns valg av teologer er ikke tilfeldig. Unge muslimer i Norge søker religionen på en helt ny måte enn vår foreldregenerasjon. Vi søker ikke lokale imamer, men utenlandske islamske teologer med akademisk bakgrunn som kjenner til vestlig kultur. Selv om det finnes noen få akademiske imamer som Senaid Kobilica, er dette en generell mangelvare i Norge, og vi ser frem til at norske institusjoner kan utdanne egne islamske teologer.

Våre idealer som norske muslimer er ikke primært mullaher i Østen, men lærde av kaliber som Shaykh Abdal Hakeem Murad, som også har et professorat ved Cambridge University i England. Behovet vårt er logiske teologiske argumentasjoner uttrykt i vestlig språk og kulturelle rammer som vi kjenner oss igjen i, og som gjør oss rustet til å møte opp som godt integrerte individer med sterk tro.

Islam i ny tid.

Selv om det ikke uttrykkes i de store overskriftene i mediene, foregår det mye innad i de muslimske miljøene som er i ferd med å forme islam i ny tid. Vestlig kulturs påvirkning, og det stadig presset om å forklare sin identitet som muslim, vekker på den ene siden en økende interesse for troen der vi kan snakke om en nykonservatisme, samtidig som teologene presses til nye argumentasjoner som igjen er med på å endre holdninger.

Det har aldri vært publisert så mye litteratur om kvinnesynet i islam som de siste ti årene, og vi er vitne til en positiv utvikling når flere muslimske lærde nå åpent uttaler at kvinner ikke tilhører i hjemmet.

Vestlige muslimer.

I september samler Muslimsk studentsamfunn i samarbeid med den amerikanske ambassaden i Norge, unge muslimske ledere fra USA og Europa til en internasjonal konferanse «Islam i Vesten». Zaytunas imam er en av hovedtalerne på konferansen der fokuset vil være erfaringene fra den amerikanske integreringsprosessen og refleksjoner om den vestlige muslimske identiteten. Vi som vestlige muslimer har et behov for å samles på en felles plattform hvor vi åpent kan diskutere utfordringene og endringene vi står overfor.

Les mer om

  1. Kronikk