Covid-19 er kommet for å bli. Hvordan komme tilbake til et normalt Norge etter pandemien?

Dette er ikke den siste pandemien i denne globaliserte verden. Noen av smittevernreglene bør vi ta med oss videre, mener kronikkforfatterne. Bildet er tatt i Oslo 28. oktober.

Fire forhold er spesielt viktige.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Mot slutten av fjoråret observerte kinesisk helsepersonell en ny luftveissykdom i byen Wuhan. Prøver fra syv pasienter ble levert til Wuhan Institute of Virology 30. desember 2019. Dagen etter forsto forskerne at man sto ovenfor et nytt sars-beslektet koronavirus.

To dager senere hadde forskerne et fullstendig bilde av virusets genom, noe som ble bekreftet 5. januar. Dataene ble gjort tilgjengelig for hele verden 11. januar og rapportert til Verdens helseorganisasjon (WHO) tidlig morgen lokal tid den 12. januar. Åtte dager senere ble dette publisert i det amerikanske fagtidsskriftet Science.

Ingen har grunn til å kritisere Kina for ikke å være åpne rundt hva som kunne bli den pandemien vi når står midt opp i.

Forskersamfunnet handlet raskt

Anthony Fauci, sjef for Det nasjonale institutt for allergi og infeksjonssykdommer i USA, reagerte samme dag som kineserne offentliggjorde de genetiske virusdataene. Dagen etter samlet Fauci forskere for å diskutere hvordan en helt ny vaksine kunne lages.

Ørjan Olsvik er professor i medisinsk mikrobiologi ved Det helsevitenskapelige fakultet, Norges arktiske universitet. Nils Chr. Stenseth er professor i økologi og evolusjon ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.

Forskerne ble enige om å gå i kompaniskap med bioteknologiselskapet Moderna – noe de gjorde 15. januar. Sekstifem dager senere startet den første testfasen, og 16. november annonserte selskapet at vaksinen har 94,5 prosent beskyttelse mot koronaviruset. Når de resterende godkjenninger snart er på plass, er millioner av vaksinedoser klar for fordeling.

Samtidig har det tyske firmaet BioNtech samarbeidet med det kinesiske Fosun Pharma og den amerikanske farmasigiganten Pfizer. De annonserte 9. november at deres vaksine er 90 prosent effektiv. Det svensk-engelske samarbeidet mellom Astra Zeneca og Oxford-universitetet meddelte 19. november tilsvarende gode resultater fra testingen av sin vaksine.

En helt ny vaksineteknologi

Dette synes å være de tre vaksinene som vil nå markedet først og med stor produksjonskapasitet. Norge får tilgang på én eller flere av disse vaksinene om en måned eller to.

Vanlige vaksiner består ofte av deler av virus eller bakterier. Disse nye vaksinene består prinsipielt av arvestoff som koder for deler av de «piggene» en ser på tegninger av covid-19-viruset. Dette arvestoffet, DNA eller mRNA, injiseres, og vaksinemolekylet produseres så av våre egne celler.

Dette er «rene» vaksiner og skal derfor gi få eller ingen bivirkninger.

Sendrektig politisk respons verden rundt

Mye kan sies om hvordan verden utenfor Kina har svart på opplysningene WHO fikk midt i januar 2020. Norge kom noe sent i gang med tiltak, men norske myndigheter har i det store og hele håndtert pandemien meget bra.

Det er nå viktig at vi forholder oss til fire forhold på en måte som gjør det mulig å komme til et normalt Norge etter covid-19:

1: Vaksineringsstrategien

I første omgang er det utsatte grupper som syke og eldre, samt nøkkelpersoner i samfunnet som helsepersonell og lignende, som bør bli vaksinert.

Det er grunn til å anta at dette vil kunne skje i løpet av de første månedene av 2021.

2: Covid-19 er kommet for å bli

Koronaviruset vil ikke i uoverskuelig fremtid – om noen gang – bli utryddet. Det vil hele tiden kunne leve i naturen og dermed gjentatte ganger komme tilbake i menneskebefolkningen – muligens i muterte former.

Vi må dermed akseptere at covid-19 vil være med oss, men slik at det utgjør en mindre trussel for mennesker.

3: Mer sykdom utenfor Norge

Det vil i lang tid være mer smitte i resten av verden enn i Norge – til dels mye i enkelte land. Ikke desto mindre bør det åpnes for reiseaktivitet mer eller mindre som før covid-19 utløste nedstengingen av Norge og resten av verden.

Man bør vurdere fortsatt kontroll ved innreise til Norge i en tid, for eksempel ved å kunne fremvise en eller flere negative koronatester.

Ved innreise til Ungarn for et par måneder siden måtte det vises frem to negative tester fra de siste fem dagene. Noe tilsvarende burde man også vurdere for innreise til Norge, i tillegg til obligatorisk testing ved ankomst samt karantene frem til testresultatene foreligger.

Bruk av tvungent opphold på karantenehotell kan også i perioder være et viktig virkemiddel ved innreise. Det har vært mye diskusjon rundt bruk av dette virkemiddelet. Men husk at dette er en pandemi med store individuelle og samfunnsmessige konsekvenser.

Virkemidlene må imidlertid hele tiden være klart forankret i Stortinget, og tiltak og regler må være godt kommunisert til befolkningen.

4: Vi må ha en langsiktig plan

Også innen Norge er det store forskjeller. Bergen og Oslo har et høyere smittepress enn de fleste andre byene, mens mange kommuner i Distrikts-Norge ikke har smitte i det hele tatt i dag.

I Oslo ble det ukentlig påvist et par tusen nysmittede personer i høst. Det betyr at et adskillig større antall virkelig er smittet. De store byene synes derfor å ha gått fra utbrudd og epidemi til endemi, altså generelt mye sykdom og smitte.

Derfor bør de strengeste smitteverntiltakene først og fremst iverksettes der smittetrykket er høyt, med færre restriksjoner der smittetallene er svært lave.

Neste pandemi

Dette er ikke den siste pandemien i denne globaliserte verden. Vi må derfor ta lærdom av dagens koronapandemi – og av tidligere pandemier. Her er noen ting vi har lært:

Det er viktig å tenke globalt og handle lokalt, ofte med ulike tiltak i ulike deler av verden. WHO burde ha en langt mer koordinerende rolle enn til nå. I Norge bør vi tenke nasjonalt og handle lokalt, ofte med ulike tiltak i ulike deler av landet.

Forskersamfunnet bør engasjeres i stor grad. Den grunnleggende kompetansen som finnes i ulike institusjoner, bør i størst mulig grad koordineres og samkjøres – det være seg nasjonalt og internasjonalt, på ulike nivåer.

Den raske utviklingen av vaksiner mot covid-19 er et eksempel på hvordan grunnleggende forskning og kompetanse raskt kan anvendes – til stor nytte for menneskeheten. Så snart en majoritet av de spesielt utsatte gruppene er vaksinert, kan samfunnet bringes mer eller mindre tilbake til normalen.

Men noen av smittevernreglene bør vi ta med oss videre. God hygiene – ikke minst håndhygiene – vil alltid være viktig. Bruk av munnbind der mange folk er tett på hverandre, vil sikkert også fremover være et godt alternativ, spesielt for dem som har andre lungesykdommer.