Kronikk

Oslo - en politisk delt by | Tor Bjørklund

  • Tor Bjørklund, professor ved Institutt for statvitenskap, Universitetet i Oslo

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre tok med seg såpekassen da han dro på valgkamp til ytre øst og holdt appell på Ammerud T-banestasjon før han gikk fra dør til dør onsdag ettermiddag. Foto: Bjørge, Stein

Gamle partiskiller i Oslo etter østkant/vestkant har vist stor overlevingsevne. Innvandrerne har bidratt til å opprettholde dem.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Dette er en kortere versjon av en artikkel publisert hos Sosiologen.no.

«To partier (Arbeiderpartiet og Høyre), to klasser, to bydeler», det var konklusjonen på en analyse av valg i Oslo fra første halvdel av det forrige århundre (Gabriel Øidne). Akerselva var ikke bare en geografisk men også en sosial og politisk grenseelv. Men mye er forandret siden den tid.
Topartisystemet, med to dominerende partier, løste seg gradvis opp. Oslo ble mer lik landet ellers. I mellomkrigstiden stemte rundt 90 prosent på enten Arbeiderpartiet eller Høyre. Fra 1961 til 2015 falt valgoppslutningen fra i overkant av 80 til i overkant av 60 prosent.
Den avstikkende posisjon skyldtes mellompartienes svake stilling. I de 30 første årene etter krigen fikk mellompartiene – V, SP, KrF – en oppslutning i landet under ett på i underkant av 30 prosent, som ved flere valg nesten er blitt halvert. I Oslo, derimot, har andelen etter krigen svingt rundt 10 prosent.

Byen har dessuten flere ganger gitt åpning for nye partier, vært fødselshjelper for små partiers rikspolitiske gjennombrudd, som Rødt – daværende Rød Valgallianse – i 1993 og Miljøpartiet De Grønne 20 år senere.

Velger parti etter interesser

Ifølge valgforskningen er stemmegivning etter klasse definitivt på retur. Valg av parti er i mindre grad enn før bestemt av hvor en kommer fra, ens sosiale opphav. Vel så viktig er hvor en skal hen. Enkeltsaker, verdier og holdninger kan bli avgjørende. Partienes sosiale sammensetning er da også blitt mindre ensartet.

At toneangivende partier har fått en mindre distinkt sosial profil peker mot en oppmykning av det partipolitiske øst/vest skillet. Det er derfor overraskende i hvor stor grad det gamle øst/vest skiller har overlevd alle de samfunnsmessige endringer byen har gjennomlevd.

Halvannen uke før valget la to av Høyres statsråder, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og kommunalminister Jan Tore Sanner, ut på sjarmørtur til ytre øst, Holmlia. Her traff de både meningsfeller og aksjonister. Statsrådene hadde med seg mange store ord, men ingen millionsjekk til «holmlianerne» som tradisjonelt har vært velgere som har satt sin lit til Arbeiderpartiet. Foto: Ingar Storfjell

Østkant mot vestkant

I valganalysen er Oslo blitt delt opp i indre øst/vest og ytre øst/vest. Indre øst/vest ligger innenfor Oslos gamle grenser fra før sammenslåingen med Aker herred i 1948 og utgjør den opprinnelige østkanten og vestkanten. Ytre øst/vest er ensbetydende med gamle Aker herred.
I de fire oppdelte bydelene er visse utvalgte kretser blitt fulgt fra 1961 frem til i dag. De klareste skillene mellom et sterkt Arbeiderparti og et svakt Høyre – eller vice versa – er nå ikke lenger knyttet til indre øst/vest men til ytre øst/vest. Slemdal versus Stovner har overtatt posisjonen til Uranienborg versus Tøyen.

Indre øst er ikke lenger Arbeiderpartiets sterkeste valgkrets.

Ytre vest er den partipolitiske mest stabile bydelen. Høyre støttes her normalt av over halvparten av velgerne i de utvalgte kretsene. Om Fremskrittspartiet plusses på blir høyrefløyens styrke som oftest over 60 prosent. Arbeiderpartiet derimot svinger rundt 15, gjerne i underkant. Et visst avvik kan noteres ved valget i 2005, da krøp oppslutningen om Høyre pluss Fremskrittspartiet så vidt under 60 prosent. Taktisk stemmegivning var i den sammenheng viktig, Høyre-velgere stemte Venstre for å bevare en borgerlig regjering.

En ikke ukjent problemstilling. På Slemdal fikk Venstre 21 prosent mot valget før med 10 prosent og valget etter 9 prosent.

Hver femte er en groruddøling

Jonas Gahr Støre er vokst opp og bor fortsatt på Slemdal. Vil nå noen av hans mange Høyre-naboer på ny fravike førstevalget for å sikre Erna fire nye år? Kanskje det.

Indre øst er ikke lenger Arbeiderpartiets sterkeste valgkrets. Den har forskjøvet seg til ytre øst.

Men ingen av bydelene er så rød som indre øst, et resultat av at her finner SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønnes – sine beste beitemarker.

Den mest interessante bydelen er ytre øst som er representert ved valgkretser fra Groruddalen. Med i overkant av 130.000 innbyggere er hver femte Oslo-borger en groruddøling. Dessuten har Groruddalen hatt en sterk og økende andel av innvandrere og deres etterkommere med bakgrunn fra det globale sør (Asia, Afrika, Latin-Amerika). Stovner ligger i tet, i 2016 hadde 45 prosent av innbyggerne ikke-vestlig bakgrunn mot beskjedne 28 prosent i 2004. I den andre enden finner vi Vestre Aker med 7 prosent. Alle av dem har riktignok ikke stemmerett (under 18 år og en del utenlandske statsborgere, jf. stortingsvalg).

Les også

For første gang i Norge: Flere innvandrervelgere enn førstegangsvelgere

Lav valgdeltagelse blant innvandrere

Innvandrerne og deres etterkommere har skapt et nytt øst/vest skille, et etnisk skille. Det bidrar til å opprettholde det gamle, partipolitiske skillet mellom øst og vest.

Ved de fire siste valgene har Arbeiderpartiet mønstret over 50 prosent støtte blant velgere med ikke-vestlige bakgrunn. Knapt noen annen sosial gruppe slutter så massivt opp om Arbeiderpartiet.

Men til forskjell fra Arbeiderpartiets kjernetropper i mellomkrigstiden, arbeidere på østkanten, har de ikke høy valgdeltagelse. Tvert imot er den meget lav og ligger om lag 20 prosentpoeng under nivået for etnisk norske.
En ny øst/vest kløft er dessuten registrert, nemlig lav versus høy valgdeltagelse. Den er riktignok ikke utelukkende et resultat av det store innslaget av innvandrere. Forskjellen begynte nemlig å markere seg før innvandrerne kom. Men for femti år siden fantes den ikke. I første halvdel av 1960-tallet var valgdeltagelsen på Veitvet i Groruddalen og på Slemdal så godt som nøyaktig lik. Forskjellene er gradvis blitt større, og ved stortingsvalget i 2009 var den blitt så høy som 25 prosentpoeng i Slemdals favør.

Gode valg for småpartiene

Oppsummert, i et 50-års perspektiv er det partipolitiske øst/vest skillet blitt noe svekket, men et nytt etnisk skille har bidratt til en viss konsolidering, og dernest til å utdype den nye øst/vest forskjellen i valgdeltagelse.

Valgets utfall i år er åpent. Men alt taler for at Oslo, byen som en gang avvek med sitt topartisystem fra så godt som alle landets byer og herredskommuner, igjen vil vise at småpartier kan gjøre gode valg. Det er i indre øst – i kretser som Tøyen, Kampen, Grünerløkka – at Miljøpartiet De Grønne, Rødt og SV – har stått, og vil stå, sterkest. Nettopp i disse kretsene fikk Arbeiderpartiet på 1930-tallet sitt sterkeste gjennombrudd og varslet om hva skulle komme, partiets storhetstid. Ikke dermed sagt at de tre småpartiene kan se en lys tid i møte.

Kronikken, Oslo – en politisk delt by, er en forkortelse av en artikkel på sosiologen.no.

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017
  2. Stortingsvalg
  3. Oslo

Stortingsvalg 2017

  1. NORGE
    Publisert:

    Stortingspresidenten åpnet Barnas valg på Eidsvoll

  2. DEBATT
    Publisert:

    Hvordan kan Erna Solberg sørge for å bli valgt tredje gang?

  3. POLITIKK
    Publisert:

    Ti grunner til at han slår opp med Solberg og Jensen

  4. POLITIKK
    Publisert:

    Ap vil foreslå asylendringer snarest

  5. POLITIKK
    Publisert:

    Slår opp med Erna Solberg og Siv Jensen på onsdag

  6. POLITIKK
    Publisert:

    – It ain't over till the fat lady sings, sa Trine Skei Grande – på vei inn til møtet i statsministerboligen.