Kronikk

Lavtrykk i dataskyen

  • Einar Broch Johnsen

Daglig bruker millioner av mennesker skylagring, ofte uten å vite det, det gjennom tjenester som iCloud, Gmail og Dropbox. Ap/NTB Scanpix

Man snakker om skybasert datalagring som en revolusjon, men det kan bli langt dyrere enn forventet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Klodens datalagring og -prosessering er i ferd med å flytte opp i skyene, og det har potensiale til å revolusjonere hvordan vi mennesker vil omgås datamaskiner i fremtiden. En sky består av virtuelle datamaskiner som bare kan aksesseres via nettet. Det er ikke en fysisk datamaskin, du vet ikke nødvendigvis hvor den befinner seg, men du kan bruke den til å lagre og prosessere dine data og du kan få tilgang til den når som helst fra din vanlige datamaskin. Hvis du fremdeles har en gammeldags datamaskin, da. Du kan jo like gjerne få tilgang til dine data eller programmer gjennom mobilen, for eksempel mens du sitter på bussen.

Skybasert dataprosessering, eller cloud computing, er mer enn bare en praktisk løsning for enkeltmennesker på farten. På tross av fokus i media på sikkerhetsrisikoen ved å flytte private data opp i skyen, er det penger i sky-basert dataprosessering.

Skyen fremstår som en økonomisk interessant modell for en start-up, et lite firma eller for en student som utvikler en app ved siden av studiene. EU antar i sitt strategidokument Digital Agenda for Europa at skybasert dataprosessering vil skape 2,5 millioner nye jobber og en årlig verdiskapning på 160 milliarder euro i Europa innen 2020.

Einar Broch Johnsen

Hovedårsaken til denne interessen er at skyen er elastisk , nye ressurser som prosesseringskraft eller minne kan tilføres et dataprogram når det trengs. Hvis et program benytter skybasert prosessering, kan programmets kapasitet automatisk justeres når nye brukere kommer til. Dette gjør at programmet kan håndtere sluttbrukerne sine på en fleksibel måte, uten at det kreves store forhåndsinvesteringer i maskinvare før programmet kan lanseres.Men det kan bli mer kostbart enn man først regner med. I skyen kan et firma lett miste kontrollen over egne data, og over kostnadene ved å prosessere dataene. Den potensielle gevinsten ved dataprosessering i skyen kan dermed ikke realiseres uten videre. Det er nødvendig å finne umiddelbare løsninger som gir kontrollen over skyens elastisitet tilbake til dataprogrammet som bruker skyen.

Tredelte skyer

La meg forsøke å forklare noe av teknologien: Et nettbasert dataprogram består vanligvis av tre deler: en programvarekomponent, en maskinvarekomponent (hardwarearkitektur og underliggende programvare som for eksempel operativsystemet) og en tjenestenivåavtale mellom leverandøren av maskinvarekomponent og eieren av programvaren. Disse tre komponentene har pleid å leve i hver sin verden.

Programvaren bestemmer hva dataprogrammet faktisk skal gjøre. Maskinvaren avgjør hvilke ressurser programvaren skal benytte, for eksempel hvor mye minne, prosessorkraft og båndbredde som skal være tilgjengelig.

Man kommer ikke raskere frem med flere busser hvis det bare fins en sjåfør.

Tjenestenivåavtalen er en juridisk kontrakt som klargjør hvilke ressurser som skal være tilgjengelige for programmet og hva disse skal koste. Når et dataprogram utvikles i dag, lages først programvaren, så bestemmes det hva slags maskinvare som trengs til denne programvaren, og til slutt reguleres leveransen av maskinvare gjennom en tjenestenivåavtale.

Virtualisering kalles den teknologien som ligger til grunn for skybasert datalagring og -prosessering. Denne teknologien bidrar til å oppheve skillet mellom programvare og maskinvare på en interessant måte, ved at maskinvaren blir data i programmet. Resultatet av virtualiseringen er helt nye muligheter for fleksibilitet på maskinvaresiden, og helt nye forretningsmodeller for nettbaserte programmer.

Forretningsmodellene nærmer seg de vi kjenner fra strømmarkedet, for eksempel kan prosesseringskraft på den virtuelle maskinen tilbys med fastpris eller spotpris, og den kan være dyrere i rushtiden.

Mange busser – én sjåfør

Dessverre er det ikke alltid nok å tilføre nye ressurser for å gjøre programmer mer effektive. Programmene må også evne å bruke disse nye ressursene. Man kommer ikke raskere frem med flere busser hvis det bare fins en sjåfør.

Vi sier at et program er virtualisert hvis programmet selv makter å kontrollere sitt eget ressursbehov og tilpasse seg et antall ressurser som endrer seg over tid. Virtualiserte programmer kan dermed håndtere sin egen ressursbruk. Design av virtualiserte programmer krever helt nye metoder for programutvikling, som tar hensyn til programmets evne til skalerbarhet og som forhindrer at flaskehalser dannes når programmets tilgjengelige ressurser plutselig endrer seg.

Dagens metoder for programutvikling tar ikke hensyn til skyens elastiske ressurser og hvordan disse påvirker programmets egenskaper. I dag håndteres dette ved prøving og feiling etter at programmet er ferdig utviklet. Hvis programmet ikke fungerer som planlagt på skyen, kan det måtte utvikles på nytt — i verste fall helt fra scratch.

Noen ganger er det bedre at responstiden til sluttbrukeren blir litt tregere, enn å betale kostnaden for best mulig ytelse.

Dette er en unødvendig dyr og kompliserende prosess som kan øke utviklingskostnadene dramatisk og forsinke lanseringen av et nytt program betydelig. En helt sentral utfordring er dermed å utvikle helhetlige modeller av samspillet mellom programvare og maskinvare som tillater forhåndsanalyse av hvordan programmet skal tilpasse seg sluttbrukertrafikk og hvordan det effektivt kan gjøre bruk av skyen.

Slike analyser resulterer i virtualiserte programmer som effektivt makter å gjøre bruk av elastiske ressurser på skyen. I tillegg gir forhåndsanalyser av ressursbehov programvareeieren et godt grunnlag for å forhandle kontrakt med leverandøren av maskinvaren.

Maskinen som megler

Datalagring og -prosessering på skyen følger en «pay-as-you-go» modell. Selv om grunninvesteringene og oppstartskostnadene er lave i forhold til tradisjonelle program, blir de dyrere etterhvert som programmene krever mer plass. Man kan oppleve at "taksameteret" løper løpsk når det kreves mye ressurser. Dette kan definitivt ha negative utslag på lommeboken til de som eier programvaren.

Virtualiserte programmer trenger dermed å balansere kvaliteten på sluttbrukeropplevelsen med kostnaden ved å benytte skyen. Det krever at programmet selv kan forhandle med skyen om når det vil betale for flere ressurser. Noen ganger er det bedre at responstiden til sluttbrukeren blir litt tregere eller at nedlastingstiden blir litt lengre, enn å betale kostnaden for best mulig ytelse.

På sikt kan vi derfor tenke oss at også vesentlige deler av tjenestenivåavtalene forlater jussens domene og blir en integrert del av den virtualiserte programvaren.

Det er nettopp slik programvare det er viktig å forske på og utvikle i tiden fremover, for virkelig å kunne utnytte de store økonomiske mulighetene som ligger i skyen.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. VITEN

    Kan kunstig intelligens gi oss værvarsler langt frem i tid? Neste test: sommervarselet.

  2. A-MAGASINET

    Robotpsykologen Ellie gjør jobben sin bedre enn vanlige psykologer.

  3. KRONIKK

    Jul skal det bli. Ja, i år skal vi ha det koselig. Nei, det skal ikke bli som i fjor. Så smeller det.

  4. KRONIKK

    Farvel til den liberale idealdebatten

  5. KRONIKK

    Nederlands frykt for Eurabia | Ketil Raknes

  6. KRONIKK

    Gjennom å behandle norsk kultur som et ikke-tema, kan vi komme i den situasjon vi ser i Sverige | Asle Toje