Kronikk

Kan Donald Trump skape fred i Afghanistan? | Kristian Berg Harpviken

  • Kristian Berg Harpviken
    forsker, Institutt for fredsforskning (PRIO)

En afghansk soldat står ved bilvrak etter et Taliban-angrep i byen Ghazni 15. august 2018. Krigen har rast siden 2001. Foto: Mustafa Andaleb / Reuters / NTB scanpix

Akkurat nå fremstår en avtale mellom USA og Taliban som sannsynlig. Spørsmålet er hva som følger.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hele forrige uke satt USAs sjefforhandler for Afghanistan, Zalmay Khalilzad, i møter med Talibans politiske utsendinger i Doha. Dermed er den viktigste hindringen for en afghansk fredsprosess fjernet. Inntil nylig har Taliban stått på at de bare vil forhandle direkte med amerikanerne, som i deres øyne okkuperer landet, ikke med en afghansk marionettregjering.

Kristian Berg Harpviken er forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Det amerikanske linjeskiftet er blitt møtt med vantro både i Kabul og i nabolandene. Selv de mange som ønsker amerikanske styrker ut av Afghanistan synes dette er uansvarlig, og de frykter konsekvensene.

President Trump, derimot, har lenge vært klar på at han ønsker seg ut. Kostnadene er store, utsiktene til å vinne er små.

Diskusjonene i Doha

For Taliban har det sentrale kravet vært at USA trekker sine styrker ut. Amerikanske militære har ikke ønsket dette. Det ville være et klart nederlag, og mange mener at Afghanistan igjen ville bli arnested for internasjonalt rettet terrorisme.

Inntil nylig har Trump gitt etter for sine militære rådgivere. I Doha skal partene ha blitt enig om en kalender for uttrekking. Et viktig spørsmål er om Taliban vil insistere på at styrkene skal ut før de vil starte interne forhandlinger, eller om disse kan starte så snart avtalen med USA er på plass. En regjering uten amerikansk militært nærvær vil åpenbart stå svakere forhandlingsmessig.

Det andre Khalilzad hevder å ha fått til i Doha, er at Taliban forplikter seg til å forhindre at internasjonale terrorgrupper opererer fra Afghanistan. Det er ikke nødvendigvis noe nytt. Taliban har lenge vært klare på at de tar avstand fra internasjonal terror. Samtidig spekuleres det i om diskusjonene kan ha gått lengre.

USAs spesialutsending Zalmay Khalilzad har forhandlet med Taliban. Arkivfoto. Foto: Kathy Willens / AP / NTB scanpix

Taliban styrker sin militære posisjon

Kan Talibans militære kapasitet bli en spydspiss i kampen mot internasjonal terrorisme? De siste årene har IS etablert seg i flere områder i Afghanistan, noe både USA og Taliban ser som en utfordring.

Taliban bruker selv terror som virkemiddel og har kontakt med internasjonale terrororganisasjoner. Men deres eget fokus er på Afghanistan, ikke på den globale striden.

Under Eid-feiringen sist sommer tiet våpnene i tre dager. Folk fra begge sider feiret med å dele festmåltider og ta selfies. Regjeringen ønsket å forlenge våpenhvilen, Taliban ville ikke.

I 2018 var det flere som mistet livet i Afghanistan enn noe annet år etter 2001, landet topper statistikken over antall drepte i konflikt. Dessverre reflekterer dette også at Taliban styrker sin militære posisjon. De ser det som nøkkelen til styrke ved forhandlingsbordet. Å legge ned våpnene ved inngangen til en politisk prosess fremstår som risikofylt.

Våpenhvile vil måtte inngå i en fredsprosess. Spørsmålet er når.

Frykter opptrapping av krigen

Det virkelig store spørsmålet er hvordan en kan komme fra en avtale USA-Taliban til en afghansk fredsprosess. Den amerikanske helomvendingen betyr at Talibans viktigste krav, om internasjonale styrker, kan bli innfridd før forhandlingene mellom de afghanske partene starter.

USA-utsending Khalilzad reiste fra Doha rett til Kabul, der han hadde samtaler med president Ghani.

Etter dette kom presidenten ut og snakket for første gang om et fremtidig Afghanistan uten utenlandske militære. Det vekket oppsikt da han dro en parallell til tidlig 1990-tall, da den daværende presidenten abdiserte etter FN-ledede samtaler, for så å bli avrettet ved henging av Taliban.

Mange frykter at om en USA-Taliban-avtale kommer raskt på plass, så vil neste fase være opptrapping av krigen og kollaps i regjeringsapparatet.

Les også

Fra vår Midtøsten-korrespondent: Qatar så seg selv som et slags Midtøstens Norge – så gikk alt veldig galt

Dårlig forhold mellom Ghani og Trump

Ryktene fra Doha sier det har vært snakk om å erstatte dagens afghanske regjering med en overgangsadministrasjon, der også Taliban er representert. Sjefforhandler Khalilzad benekter dette. Samtidig er det ingen hemmelighet at forholdet mellom Ghani og Trump er dårlig.

Den planlagte valgkampen i juni kan komplisere en fredsprosess. De siste valgene har også vært preget av omfattende juks, store skjevheter i valgdeltagelse, og enorme sikkerhetsutfordringer. Likevel er Ghanis regjering demokratisk innsatt og internasjonalt anerkjent. Det er ikke lett å se for seg hvordan en på fredelig vis kan få denne erstattet av en overgangsadministrasjon.

Dette siste knytter an til spørsmålet om grunnloven, som Taliban hele tiden har sett som ugyldig, men som mange afghanere ser som urørlig, blant annet fordi den beskytter ytringsfrihet, demokratisk deltagelse og kvinners rettigheter. Men grunnloven er samtidig krystallklar på landets islamske identitet, også som grunnlag for lovgivning. Håpet er at man kan få enighet om en begrenset revisjon.

De politiske samtalene mellom USA og Taliban markerer kanskje det viktigste vendepunktet i Afghanistan siden 2001, skriver Kristian Berg Harpviken. Arkivfoto av Donald Trump. Foto: Jacquelyn Martin / AP / NTB scanpix

Hva nå?

Det er mye man ikke vet om Talibans politiske målsettinger. Delvis reflekterer dette organisasjonens militære fokus. Det kan også være et aktivt valg. Klarhet i sentrale spørsmål kan være splittende internt.

Det er viktig, slik Norge sto i spissen for da de brakte sammen afghanske kvinneaktivister og representanter for Taliban for noen år tilbake, å støtte opp om organisasjonens utvikling av en politisk agenda.

Ingen kan utelukke at de politiske samtalene mellom Taliban og USA går i stå eller at Trump tvinges til å videreføre krigen. Men akkurat nå fremstår det langt mer sannsynlig at det blir en avtale. Spørsmålet er hva som følger.

Kan vi få en bred afghansk fredsprosess, som fører frem til en fredsavtale som omfavnes av de sentrale aktørene i landet? Eller vil en avtale mellom USA og Taliban bare gi nødvendig ryggdekning for en uttrekning som etterfølges av nye runder med krig?

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Taliban
  2. Donald Trump
  3. Afghansk politikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Taliban melder om fremgang i forhandlingene med USA

  2. VERDEN

    Trump avlyser møter med Taliban og Ghani

  3. DEBATT

    Veien mot fred i Afghanistan er kronglete

  4. KRONIKK

    Afghanerne kan ha mistet en historisk mulighet til fred. Eller snur Trump igjen?

  5. VERDEN

    De ekstreme islamistene sier de ønsker fred. Det er to grunner til at de likevel fortsetter å krige.

  6. VERDEN

    Historiske fredssamtaler om Afghanistan