En ny boklov vil kunne oppdatere kulturpolitikken til teknologivirkeligheten

  • Helle Stensbak
    Helle Stensbak
    Samfunnsøkonom og forfatter
Betalt eksponering på strømmeplattformene bør merkes og avgrenses på samme måte som for bokhandlere, mener Helle Stensbak.

Fire reguleringsgrep kan vurderes.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det nye forslaget til boklov har falt i god jord. Men det viderefører kulturpolitikkens tradisjonelle beskjedenhet ved å gi noen beskyttelsesregler i en kultursektor som ellers støttes opp med små subsidier.

Men situasjonen nå er at teknologiselskaper har entret kulturmarkedene og endret dem radikalt. En ny boklov er en mulighet til å oppdatere kulturpolitikken til teknologivirkeligheten. Verktøykassen for politikk er også større. Mer om det nedenfor.

Økonomiske analyseverktøy, erfaringene fra musikkstrømmemarkedet og plattformselskapenes betydelige kampkostnader antyder følgende grimme fremtid for litteraturmarkedet:

  1. Et oligopol der private, uregulerte strømmeplattformer konkurrerer så hardt seg imellom at de utraderer forfatter- og forlagsinntekt som er nødvendig for å ha ny, norsk litteratur.
  2. Et privat monopol, en uregulert strømmeplattform som har konkurrert vekk de andre, forskanset seg og tar høye priser fra lyttere mens de betaler forfattere og forlag dårlig.

Strømmeteknologi trumfer på effektivitet

Myndighetene kan regulere bort de mest ødeleggende kampene om markedsmakten og enkeltaktørers ekstreme maktposisjoner. Slik regulering kan minne om gammelkommunisme, men den kan faktisk føre til bedre konkurranse og et bokmarked med høyere samfunnsøkonomisk overskudd.

Om noen avviser slike reguleringsforslag med at «de virker litt 60-talls» eller «er politisk umulige», er dette mer uttrykk for følelser enn analyser. Vi har allerede slike reguleringer i markeder som er større og mer kritiske for samfunnets funksjon.

To egenskaper er viktige i en økonomi: effektivitet og fordeling. Det første handler om å skape, det andre om å dele. Kaken bør bakes så stor som mulig og deles så godt som mulig.

Strømmeteknologi trumfer på effektivitet og gjør kaken større. Strømming bringer mange fordeler til lesere (lyttere). Og noen fordeler til forfattere. Og fordeler til noen forlag.

Derimot er strømmeteknologi elendig på fordeling. Plattformeiere kontrollerer brorparten av inntektene fra litteratur på lyd. Fordi de kan og – under uregulert markedskonkurranse – må. Makten stammer fra – og kreves av – teknologien og er ikke menneskenes skyld.

Så om vi fremover ønsker at god litteratur skal produseres, og at vi skal kunne ha gode leseropplevelser også fra en bredde av ny litteratur, bør myndighetene hjelpe bokbransjen å løse fordelingsproblemet.

Ny regulering vil føre til at noen kan tape, mens andre kan vinne. Den vil dermed også møtes med motstand og hard debatt.

Fire reguleringsgrep kan vurderes. De to siste brukes i andre markeder i Norge. Jeg er ikke sikker på om disse forslagene er de beste, men jeg tror det.

De fire er:

1. Utvid fastprisen til å gjelde både salg og strømming av lydbøker

Lydbøker selges i fastprisperioden, men kan deretter strømmes til fast og lik pris i vernetiden (gitt i åndsverkloven).

Prisene bør være like pr. verk eller tidsenhet slik at den sikrer tilbyderne like konkurransevilkår i plattformene og hindrer rovprising.

Strømmeplattformene må pålegges å betale pr. enhet strømmet. Det er et reguleringsgrep som vil motvirke den uheldige mekanismen som gis av teknologien, nemlig at rovdyrkonkurranse plattformene imellom vil spise opp inntektene slik at det blir lite igjen til forfattere og forlag.

2. Plattformene må pålegges å eksponere lydbøkene likt

Med likt menes å eksponere bøkene etter algoritmer som sorterer bøkene likt i en kø etter at kunden har foretatt spesifiserte søk (lignende Finn.no).

Betalt eksponering på strømmeplattformene bør merkes og avgrenses på samme måte som for bokhandlere.

Myndighetene bør føre tilsyn med plattformenes praksis med hensyn til diskriminering og like vilkår.

3. Virksomhet som krever konsesjon

Myndighetene kan bestemme at strømming av litteratur er virksomhet som krever konsesjon. I konsesjonen kan det legges krav om gratis kundeadgang til plattformene som til bokhandlene. I så fall tvinges plattformene til å ta betalt for bøkene som lyttes til, og dermed vil strømming bli mer lik papirbokmarkedet og kan reguleres på samme måte. Det vil si at her kan til og med leveringsplikten gjelde også etter fastprisperioden uten å ødelegge nødvendig forfatter- og forlagsinntekt.

(Jeg tror leveringsplikt i teknologiplattformer vil føre til monopol på sikt, og et privat monopol bør absolutt konsesjonsbelegges. Utfallet kan likevel bli økt effektivitet og konsumentoverskudd i lydbokmarkedet.)

4. Begrensninger på utbytte og driftskostnader

Hvis myndighetene innfører konsesjonsplikt, kan de også ilegge teknologiske strømmeplattformer begrensninger på utbytte og driftskostnader, slik myndighetene har gjort for eierne av strømnettet. Slike begrensninger kan begrunnes i at strømmeplattformer er infrastruktur, har stordriftsfordeler og er billige å drifte (med grensekostnad lik null). De er også kapitalintensive (mens forfattervirksomhet og forleggeri er arbeidsintensivt og trenger substansielle inntekter for i det hele tatt å kunne produsere).

Reguleringen må motvirke netteiernes fysiske mulighet til å ta så store inntektsandeler at det forringer tilbudet og gjør lytting unødvendig dyrt. Dette reguleringsgrepet har samme begrunnelse her som i markedet for strøm.

Muligheter til forbedring

Private aktører har allerede investert i strømmeplattformer. Ny regulering vil føre til at noen kan tape, mens andre kan vinne. Den vil dermed også møtes med motstand og hard debatt. Det kan gjøre det vanskelig å se hva som vil tjene helheten, våre litteraturpolitiske mål og en velfungerende økonomi best, og hva som bare tilsynelatende vil det.

Likevel, erfaringene fra en slik regulering kan danne nyttig kunnskap hvis myndighetene i neste omgang vil regulere andre strømmemarkeder. For selv om strømmemarkedet for musikk ser ut som en suksess, er det en fiasko. Og er man på bunnen, er mulighetene til forbedring til stede.

Kanskje vi kan få til noe?

Helle Stensbak er forfatter, sjeføkonom og tidligere musiker. Hun har musikk på Spotify og Youtube og lydbøker på Fabel.