Mediene oppmuntrer til digital generasjonskonflikt
Det digitale har en naturlig plass i de unges liv. Det må vi anerkjenne.
Avisartiklene om nettmobbing og om nakenbilder som spres blant barn og unge, er så mange og med så ensidig omtale av fenomenet, at vi vil sammenligne det med «moralsk panikk». Dette er et uttrykk som ofte er blitt brukt i forskningslitteraturen de siste 50 årene for å beskrive fremmede og truende sider ved ungdomskulturer.
Et utvalg avisoverskrifter illustrerer dette:
- Politiet: Ungdommer presses for nakenbilder på nett (VG),
- Sosiale medier og barn – Vi ofrer barn og unge (Dagbladet)
- Eksponering på nett. Når bør voksne gripe inn? (Aftenposten)
Økt skjermtid
I forbindelse med EU-forskningsprosjektet DigiGen har vi sammenlignet inntrykket fra norske avisers omtale av barn og ungdom på nett de siste ti årene og tall fra Ungdata i samme periode.
Her svarer ungdom mellom 13 og 19 år over hele landet anonymt på en rekke spørsmål om opplevelsen av skole, fritid og familieliv.
Dataene forteller at barn og unges skjermtid har økt betraktelig. Dette kan også forklare hvorfor antallet medieartikler om dette nesten har doblet seg fra år til år.
Ungdata viser også at barn og ungdoms skjermaktiviteter er gradvis endret fra TV-titting til mobilbruk, nettbrett, dataspill og sosiale medier gjennom de siste ti årene. Likevel er andelen unge som svarer at de opplever mobbing digitalt, relativt konstant.
Dette betyr jo ikke at digital mobbing ikke er et problem. Og for den som blir mobbet, kan det være ødeleggende. Likevel viser det at de aller fleste barn og unge som ferdes på nett, ikke mobber hverandre. Det betyr også at økt bruk av sosiale medier ikke nødvendigvis fører til økt mobbing.
Historien gjentar seg
Det er interessant at mediene har skrevet nettopp om ungdoms mediebruk med slik «moralsk panikk» som undertone nesten like lenge som de har skrevet om trusler ved ungdomskulturer.
Lesing av tegneserier ble ansett som skadelig i 50-årene, deretter kom TV på 60-tallet og etter hvert videospillene på 80-tallet, mens PC med nettilgang ble utbredt i private hjem etter år 2000.
Mens videospill introduserte mindreårige for vold, har PC-bruk særlig vært forbundet med tilgang til porno.
Og deretter ble smarttelefon og nettbrett vanlig. Slik sett føyer barn og ungdoms bruk av digitale medier seg inn i en lang historie om hvordan medier forteller om nye medier og om ungdomskulturer.
Vi må ikke la oss skremme til moralsk panikk av teknologien i seg selv
Skaper moralsk panikk
At mediene skaper moralsk panikk om barn og unges liv på nettet, bidrar til å trekke opp en generasjonskonflikt i bruken av digitale medier. Konflikten oppstår i debatten om hensikten og verdien av de unges nettbruk. Politi, politikere, bransje og publikum krever at de unge må få kompetanse som kan hindre at de opptrer grensesøkende, uansvarlig og uten evne til å tenke eller handle etisk.
Avisenes fremstilling av de unges bruk av digitale medier bidrar til uheldig forenkling av det mangfoldige og motsetningsfulle digitale livet de fleste barn og unge lever i dag.
Undertonen av moralsk panikk øker samfunnets bekymring og dermed den digitale generasjonskonflikten i hjemmene.
Samtidig er det åpenbart at barn og unges bruk av digitale medier setter endrede krav ikke bare til det å være foreldre, men også til det å være ung.
Det er flere ting de unge må ta ansvar for selv, på godt og vondt, sammenlignet med hva foreldregenerasjonen måtte.
Mer ansvar på foreldrene
Den viktigste forskjellen mellom barn og foreldre i omgangen med digitale medier er at foreldrene har vokst opp i en tid da myndighetene i større grad avgjorde hva som var lov til å publisere i bøker eller magasiner, på TV, på kino eller radio.
Nå er myndighetene svært tilbakeholdne med å sette slike grenser for mediene generelt. Samtidig har tilbudet av digitale medier med utspring over hele verden økt dramatisk.
Dette gjør at mye av ansvaret som myndighetene forvaltet tidligere, nå er overlatt til foreldrene selv. Eller til og med til ganske små barn og ungdom som ennå ikke er myndige eller strafferettslig ansvarlige.
Det er viktig at unge selv blir i stand til å filtrere og forstå inntrykk fra medier og håndtere digitale sosiale relasjoner
Endret brukeradferd
En annen forskjell i unges bruk av digitale medier i dag sammenlignet med tidligere er at barn og unge ikke lenger bare er passive konsumenter av medieinnhold. De er også i økende grad aktivt deltagende produsenter og formidlere av innhold som spres eller deles på en rekke ulike digitale plattformer.
De lager musikk, videoer og danser på nett, de gamer, flørter, deler erfaringer fra hverdagen, anmelder TV-serier og organiserer klimastreik. I motsetning til tidligere tider er mediebruk også mye tettere integrert i hverdagen og i barn og unges øvrige sosiale praksis.
Det er viktig at unge selv blir i stand til å filtrere og forstå inntrykk fra medier og håndtere digitale sosiale relasjoner. Mer støtte til foreldre, både med faktuell informasjon og gode strategier for deltagelse i og forståelse for unges digitale hverdag kan være et første skritt på veien.
Behov for ny politikk
Vår undersøkelse viser at dette er oppnåelig. I løpet av de siste seks årene svarer ungdommene i Ungdata at foreldre og foresatte har mer kunnskap om hva de unge gjør på nettet. De setter også i økende grad regler for dataspilling og bruk av sosiale medier.
Risiko for mobbing, utestengelse og uønsket seksuell oppmerksomhet er likevel til stede på den digitale oppvekstarenaen, akkurat som på de andre arenaene unge ferdes.
Men vi kan ikke overlate ansvaret helt og holdent til barn, unge og foreldre.
Det er på høy tid med en ny politikk på feltet, blant annet slik det foreslås i Nasjonal strategi for trygg digital oppvekst.
I arbeidet med utviklingen av en slik politikk må vi ikke la oss skremme til moralsk panikk av teknologien i seg selv. Men vi må anerkjenne den naturlige plassen det digitale har i de unges liv, slik vi etter hvert lærte at det stort sett går bra selv om man leser tegneserier, ser på TV eller lar håret vokse over ørene.
