Kronikk

Lærer skriver: Færre fag – mer konsentrasjon

  • Leif-andré Trøhaugen

I dag «lærer» elevene altfor mye de ikke husker, og som derfor blir bortkastet tid, skriver Leif-André Trøhaugen. Roald, Berit

Hvilke ferdigheter bør en elev ha for å mestre livet sitt? Svaret vil gi oss en god idé om hva skolen bør bruke mest tid på.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Skoledebatten er fanget i nettet den selv har spunnet. Innleggene er som popmelodier – korte og fengende – og mister skolens kompleksitet av syne. Nye ideer er utrydningstruede, og årsaken er at ethvert innspill må forholde seg til det eksisterende.

Men hva om vi kunne starte på nytt? Hva slags skole ville vi laget da?

Et utmerket sted å begynne

Et fornuftig svar må ta utgangspunkt i målet med skolens virksomhet.

En 16-åring som ikke kan skrive og lese skikkelig, har ikke fått tid nok til øve seg på å skrive og lese

Mange ser ut til å ha glemt at det finnes en tekst som heter opplæringslova. I paragraf 1–1 kan vi lese at elevene «skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong». Dette er noe alle kan si seg enige i og er derfor et utmerket sted å begynne.

Hvilke ferdigheter er en elev nødt til å sitte igjen med etter ti års skolegang, for å mestre livet sitt? Klarer vi å svare på dette, vil vi få en god idé om hva vi bør bruke mest tid på i skolen.

Leif-André Trøhaugen Privat

Tid er nemlig en mangelvare, og når tiden stykkes opp i kaotisk mange fag, så synker hjernens læringsevne. En 16-åring som ikke kan skrive og lese skikkelig, har ikke fått tid nok til øve seg på å skrive og lese.

Useriøst ambisiøse krav

Hva har denne eleven så brukt tiden på?

I løpet av ungdomsskolen alene er det ca. 320 kompetansemål elevene skal gjennom, og i gjennomsnitt har de 1,7 dager pr. mål, for eksempel å «behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk og bruke kvadratsetningane».

I musikk skal elevene samtidig lære seg å «improvisere over et eksisterende musikalsk materiale som inspirasjon for egne komposisjoner».

Målene er useriøst ambisiøse og skrevet av folk som verner om sitt akademiske fags integritet og ære. Elevenes læring er det ikke like nøye med.

Det bør utredes om læreplanen i sin konsekvens medfører et brudd på opplæringslova.

Når det skal læres for mye på en gang, ender mange opp med ikke å lære noe som helst. Skal vi starte på nytt, må vi strukturere skolen slik at læring kan skje, ikke sørge for at læring for mange elever blir nærmest umulig.

Trenger tid til å lære skikkelig

Lærerne må få ta utgangspunkt i der elevene er, fremfor der de ifølge læreplanen bør være. Elevene må få tid til å lære ting skikkelig. De bør ha færre fag og realistiske læringsmål.

Du kan ikke tilpasse opplæringen slik at en elev som på mandag sliter med å sette punktum, på tirsdag skal «forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer, og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag».

Er det fornuftig å bruke tiden på dette, når du ikke har ferdighetene til å formidle kunnskapen du eventuelt klarer å tilegne deg?

Mange elever som faller av lasset har dessuten destruktive strategier for å finne mening i den obligatoriske skoletilværelsen.

Ifølge skolen er de mislykkede, og de får behov for å distansere seg fra skolens verdier. En naturlig konsekvens blir at de bryter med systemets forventninger til adferd, noe som fører til mer uro i klasserommet og mindre læring for elever som er motiverte.


Hvordan kan norsk skole bli bedre? Aftenposten inviterer lærere til å skrive:

Les også

Kronikkonkurranse for lærere (ikke rektorer)

Hvordan kan flere oppleve mestring?

Men må det være slik? Må vi ha en skole der mange elever er dømt til å mislykkes og sorteres ut i en Nav-tilværelse, blottet for tillit til egne evner? Kan skolen i stedet dreie sin virksomhet i en retning der flere elever opplever mestring og egenverdi?

Må vi ha en skole der mange elever er dømt til å mislykkes og sorteres ut i en Nav-tilværelse, blottet for tillit til egne evner?

Hva bør så være primært og hva bør være sekundært i skolen? I dag «lærer» elevene altfor mye de ikke husker, og som derfor blir bortkastet tid. Det de trenger, er evnen til å løse problemer, grunnleggende ferdigheter, evnen til fordypning og refleksjon, viljestyrke/disiplin og muligheten til å følge interessene sine.

En spennende tanke er at alle fag kan bidra til å utvikle disse kvalitetene, og dermed trenger ikke elevene ha alle fag. I stedet burde de ha flere timer pr. fag (=færre fag) slik at de får tid nok til å utvikle disse ferdighetene.

Færre fag og mål gir dessuten læreren større frihet og økt mulighet til å ta utgangspunkt i elevenes nysgjerrighet. Det står skrevet i opplæringslova, ikke at skolen skal drepe nysgjerrigheten, men at den skal kultiveres og vokse seg sterk etter som årene går. Du kan lese og skrive hva som helst, og dermed kan du også bruke hva som helst til å lære elevene å lese og skrive.

Interesserte elever gjør læreren god

Og hvor mye bedre ville ikke franskundervisningen bli, hvis elevene faktisk ønsket å lære seg språket og timetallet økte?

Skal det være plass til alle i norsk skole, må skolen innse at ikke alle elever har plass til alt

Det er ikke bare gode lærere som skaper interesserte elever, interesserte elever gjør læreren god. I et system med genuin valgfrihet og færre obligatoriske fag, vil elevene forplikte seg. Fremfor å lære fordi de må, vil de i større grad fordype seg i det de har lyst til. Noen ganger velger de feil, men lærer av det også.

Skolen vil i større grad bli et fellesskap der elever kjenner hverandre på tvers av klasser, og de ulike valgfagene bidrar på hver sin måte.

Musikk og drama holder konserter og spiller teater. Mat-og-helse-faget drifter skolens kantine. De stillferdige som helst vil fordype seg i språk eller realfag, skal få lov til nettopp det – ikke tvinges til å spille gitar og synge foran klassen.

Dette er fullt mulig å få til, om vi rydder opp i læreplaner og timeplanen. Skal det være plass til alle i norsk skole, må skolen innse at ikke alle elever har plass til alt eller har like talent.

Kaotisk og knapt med tid

Når elevene har 12 ulike fag hver uke, sier det seg selv at det for mange blir kaotisk, og at tiden pr. fag er for knapp. I et samfunn der elevene bombarderes med informasjon, bør skolen utgjøre en motvekt.

Skolen skal være stedet som lærer elevene å dvele, å sette kunnskap og opplevelser i perspektiv – til å få det hele til å gi mening.

Skolen er ikke livet, men skal hjelpe elevene å få mest mulig ut av livet de har foran seg. I dag er skolen mer en del av malstrømmen, der elevene flyter rundt i et informasjonshav og mange aldri kommer seg opp på tørt land.

Elevene blir ikke smartere i takt med at pensumets vanskelighetsgrad øker. Derimot rustes de bedre for livet hvis omfanget minsker og de får gå i dybden og muligheten til å forfølge egne interesser.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

  1. Les også

    Røe Isaksen: Man må ikke bare haste igjennom fagene

  2. Les også

    Amanda (16): - Det er viktig å reflektere mer. Det er det jeg lærer mest av.

  3. Les også

    Ludvigsen-utvalget burde prioritert klarere mellom mål for norsk skole

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Barn og unge
  3. Skole

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Dybdelæring er forutsetning for fremtidens skole | Sten Ludvigsen

  2. KRONIKK

    Kunnskapsministeren: Elevene må lære mer enn å lese, skrive og regne

  3. SID

    De sterke elevene blir ikke ivaretatt

  4. KOMMENTAR

    Lærerne har mye å lære på ni måneder

  5. DEBATT

    Kulturdelen av norskfaget er nedvurdert i de nye læreplanene. Det kan øke forskjellene i samfunnet.

  6. DEBATT

    «Røykeloven var radikal, men en suksess. Nå trenger vi en radikal lov som beskytter barn mot sosiale medier»