Våre antirasistiske helter
Integrering. Vi bør revurdere de antirasistiske helter, for i toleransens navn har de skilt mellom nordmenn og muslimer.
Mandag 15. oktober var jeg i Bergen for å holde foredrag på Studentsamfunnet. Jeg sjekket inn på hotellet kl. 21 og dro på Logen Bar for å ta en drink.
Jeg var ordentlig kledd, hadde ikke på meg noe som gir signal om "sexsalg". Foran baren sto et skilt: "Etter kl. 18.00 og søndager etter kl. 20.00 er du velkommen til en hyggelig drink".
Jeg ble nektet å sitte der: "Du kan kjøpe en drink, men du må sitte ute."
Jeg fikk ingen forklaring!
Antipati mot muslimerJeg leser nettaviser, følger med i det som skjer. Jeg føler at antipatien mot oss muslimer tårner seg opp. Jeg har begynt å ane en skremmende strøm under den stille overflaten. Er samfunnet allerede blitt polarisert?
Er det ikke politikerne som er først og fremst ansvarlige for denne utviklingen? Er det ikke deres oppgave å kontrollere utviklingen og styre den? Hvorfor har de ennå ikke stilt seg spørsmålet: Hvordan er situasjonen utenfor Stortingets murer? Vet politikerne om det som foregår utenfor denne bygningen? Hvordan reagerer folk på politikernes standpunkt og holdninger? Hva er det som førte til denne situasjonen?
Kamp for egne interesser
Staten har vist evne til å takle innvandringsproblematikken. Men på hvilken måte? Ved å innvilge antirasistiske organisasjoner og religiøse innvandrerforeninger støtte fraskriver staten seg ansvaret for diskriminering og en ukjent fremtid vi og våre barn kommer til å oppleve.
Bandehys misforståelser
Organisasjoner som tar plass i mediene, som Antirasistisk Senter og Islamsk Råd, er fanget i kortsiktige interesser, uten en strategisk planlegging for fremtiden. De ser ikke på konsekvensene av sin kamp for egne interesser. De skaper motreaksjon blant folk flest.
Snakker forbi hverandre
Debattarenaen er delt mellom offentlige debattanter og internettaktivister hvor de fleste er motstandere av islam og muslimer. Begge fronter snakker forbi hverandre. Vi er glemt. Grasrota er neglisjert.
De privilegerte debattaktører motsetter seg folkets negative holdninger — dette gir dem glansbildet om at de er for toleranse, og de er rettferdige mot sitt eget folk. Men folk reagerer mot oss, innvandrergrasrota, og vi betaler prisen.
I innvandringsdebatten har en norsk elite sagt sin mening, men hvorvidt er dette i samsvar med virkeligheten? Denne norske "antirasistiske" eliten skaper myter og har definisjonsmakten. Mens reaksjonen fra folk rettes mot oss innvandrere. Thomas Hylland Eriksen er ett eksempel.
Pekefinger
Hans budskap har i årevis vært: Ikke ta opp kritiske emner som kan tas til inntekt for rasisme og kan skade innvandrere.
ThomasHylland Eriksen skrev om å dekonstruere demokratiet, noe som massemorderenAnders Behring Breivik trakk frem i sin tale i retten.
Vi trenger ikke lenger uttalelser som gir uttrykk for egoistisk glans blant eliten og egne venner i offentlighet, mens konsekvensene blir skader for andre. Vi burde revurdere de antirasistiske helter, for i toleransens navn har de skilt mellom nordmenn og muslimer. Et eksempel på dette er Thomas Hylland Eriksens uttalelse: "Mer hijab, mer bunader".
Generaliserende holdning
Tilsynelatende er dette et uttrykk for toleranse. Men om man grubler over denne uttalelsen, oppdager man en generaliserende, ytterliggående holdning som svarer til det høyreekstreme grupper skriver på nettsidene deres. Hvorfor?
Bunad er en tradisjonell drakt som viser kulturelt mangfold. Fra bunaden kan man finne den geografiske tilhørigheten; Telemark, Vestlandet, Sørlandet etc.
Hijaben, på sin side, visker bort kulturell og geografisk tilhørighet, og fremhever den religiøse.
Jeg utfordrer Eriksen eller andre eksperter og antropologer: Fortell oss hvor de hijabiserte kvinner kommer fra? Kommer de fra Tyrkia? Fra Norge? Kanskje Marokko? Palestina eller Irak? Eller kanskje er de fra et helt annet sted?
Denne hijaben er en kamp mot mangfoldet. At man i toleransens navn aksepterer bruk av den, er en ting. Men at antropologer som Hylland Eriksen reklamerer og oppfordrer til bruk av hijaben, er en virkelig rasistisk handling, for han vil holde avstand mellom norske kvinner og innvandrerkvinner ved å forsterke forskjellene istedenfor likhetene.
Dette er altså vår antirasistiske helt.
Annerledes
Når jeg leser høyreekstreme nettsider finner jeg akkurat samme holdning. Muslimene er annerledes. Deres kvinner er annerledes. De kan aldri bli som oss. Derfor får jeg lyst til å stille Hylland Eriksen følgende spørsmål: Hvilket meningsinnhold har integreringen du tror på?
Istedenfor at muslimske innvandrere integrerer seg i det norske demokratiet, skal det norske samfunnet tilpasse seg den nye islamistiske, moderate kulturen med hijab og bønnerom. Dette får støtte av antirasister, istedenfor at det kritiseres.
Hvordan forventes det at etniske nordmenn reagerer? Når folk ser at politikere ikke klarer å fungere som forsikring mot skjev politikk, ikke klarer å forsvare viktige verdier i møtet med fremmede kulturer, hvilken reaksjon venter man seg ved neste valg? Er ikke dette en indirekte støtte til høyresiden?
Tar vi i betraktning det kriserammede Europa, vil man automatisk frykte at minoriteter blir syndebukker. I andre verdenskrig var det jøder og sigøynere. Er det en slik situasjon vi må forberede oss på?
Etavsnitt av denne teksten er endret etter at kronikken ble trykket imorgenutgaven. I det aktuelle avsnittet ble det fremstilt som at Thomas HyllandEriksens ord var utløsende faktor for Anders Behring Breiviks handlinger.
