Kronikk

Storbritannia ut, Norge må inn | Bernt Hagtvet

  • Bernt Hagtvet
    Professor i statsvitenskap, Bjørknes Høyskole, Oslo

Vi står overfor en tragedie, mener Bernt Hagtvet om Brexit. Bildet er fra en demonstrasjon i London i forrige uke. Foto: SIMON DAWSON / Reuters / NTB scanpix

Brexit kaster om på alle argumenter mot norsk EU-medlemskap.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aldri har det vært viktigere for vårt land å være fullt med i dette historiske prosjektet. Klarere enn noensinne fremstår EU som en sivilisatorisk skanse mot populistisk reaksjon og menneskerettighetsforakt.

I disse dager forlater Det Forente Kongedømme Den Europeiske Unionen. Ennå gjenstår tunge forhandlinger om øyrikets relasjoner til EU. De vil raskt vise hvilke omkostninger økonomisk, politisk og ikke minst kulturelt denne ulykksalige saken får for våre britiske venner. Vi står overfor en tragedie.

Den amerikanske illusjonen

Etter mer enn 40 år er EU igjen en kontinental blokk. UK, med sin hundreårige konstitusjonelle historie, vil bli savnet i EU. Samtidig vil nå Storbritannia bli løsrevet fra EUs menneskerettighetsvern og det sosiale charter, kjernen i EUs sosiallovgivning. I sannhet et tilbakeskritt, ikke minst for den britiske arbeiderklassen.

UK vil nå forsøke å forhandle seg frem til bedre handelsavtaler med utenverden. Et mer og mer isolasjonistisk og uforutsigelig USA blir ikke lett å hanskes med.

Vi må spørre: Når kommer de første klorbehandlede kyllingene, presset frem av amerikansk rovdyrkapitalisme, i britiske supermarkeder? EU-motstandere bruker hele tiden begrepet «suverenitet». I dagens verden er det en hul forestilling. Suverenitet i dag ligger i internasjonalt samarbeid.

Fatale feil

Dette er sørgelige tider – for Storbritannia, for Europa, for Norge.
I et representativt demokrati forblir folkeavstemninger et fremmedlegeme, bare brukt i ekstraordinære tider. Slike forelå ikke i 2016. David Camerons utlysning av folkeavstemningen om EU skulle løse et internt partiproblem: roe ned Toryenes euroskeptiske fløy. Det kunne ha vært håndtert uten denne katastrofen.

I ettertid kan vi se at alle parter begikk fatale vurderingsfeil. EU burde ha forstått hvor sensitive grensespørsmålene var for Storbritannia. Brussel kunne ha lempet på grensevilkårene da Cameron våren 2016 dro rundt for å vinne forståelse. Her lå en rigiditet fra EUs side som fikk fatale følger.

Boris løy bevisst

I Storbritannia etterlot Leave-kampanjen en emmen smak. Boris Johnsen løy bevisst om pengene som ville strømme til det britiske helsevesenet etter en utmelding. Alle de sterke argumentene for britisk medlemskap, f.eks. om EUs regionalprogrammer, druknet i nostalgiske illusjoner om en ny britisk vår – et super-liberalistisk «Shanghai on the Thames» – løsrevet fra lenkene i Brussel.

Boris Johnson i 2016. Foto: Mary Turner / POOL Getty / AP / NTB scanpix

Et mer realististisk scenario hinsides de viktorianske euroskeptikernes imperiedrømmer, er økende britisk marginalisering – i en globaliserende verden av autoritære regimer. Og et USA som ser sine egne interesser løsrevet fra tåkete britiske vyer om «a special relationship». Her får britene en hard oppvåkning.

Les også

Nyhetssak: Et 47 års ekteskap er over

Britisk kunnskapsløshet

Brexit har styrket EU. Den britiske politiske klassen viste seg frapperende uvitende om EUs oppbygging og virkemåte. Leave-kampanjen talte arrogant om direkte forhandlinger med Paris og Berlin, utenom Brussel. I stedet møtte de et samlet Brussel som forhandlet smidig og rasjonelt. EU kommer styrket ut av dette skuespillet.

Vi kjenner alle argumentene mot norsk EU-medlemskap: byråkratiet, den altfor svake demokratiske legitimiteten. Men etter Bulgarias inntreden er det ikke lenger mulig å omtale EU som en rikmannsklubb.

Den norske debatten må nå settes inn i et nytt geo-politisk perspektiv. EU er den eneste institusjon som kan hevde europeiske interesser overfor et mer og mer totalitært og ekspansivt Kina, med Putins restorative, aggressive panslavisme på slep, og et USA vi ikke lenger kan stole på.

Aldri har det vært viktigere å få Norge med i et forpliktende europeisk samvirke. Norsk medlemskap i EU vil gjøre slutt på de problematiske sidene ved vår EØS-tilknytning. Vi vil kunne bli med i en nordisk blokk på 27 millioner mennesker i arbeidet med å utdype unionens demokratiske forankring, å styrke EU-parlamentet og spre kunnskap om den nordiske modellen.

Sivilisatorisk bolverk

EU har fungert som fredsskapende redskap siden grunnleggelsen. EU var f.eks. avgjørende for at den spanske overgangen til demokrati lyktes fra 1975. Klarere enn noensinne fremstår EU som et sivilisatorisk bolverk mot den nye autoritanianismen i Europa.

Norske EU-motstandere bør besinne seg og tenke gjennom hvilket ideologisk selskap de havner i ute i Europa, med Orbáns kleptokratiske demokratiforakt i første rekke, Nigel Faranges provinsielle landsbypopulisme, Geert Wilders åpenlyse rasisme, Marine Le Pens nasjonalsjåvinisme og dårlig skjulte islamforakt, Kaczynskskis autoritære, renhetsdyrkende kristelighet, Matteo Savillis avhumaniserende fremmedforakt, FPØs lumre proto-nazisme – og nå spanske Vox’ kvinnefiendtlighet og Franco-lignende nasjonalkonservatisme.

Ungarns statsminister Viktor Orban. Foto: Tamas Kaszas / Reuters / NTB scanpix

Bør knytte oss til Tyskland

Vårt tradisjonelle ankerfeste, Storbritannia, har styrtet seg selv ut i isolasjonen. I et langsiktig perspektiv bør EU bygge opp militære styrker til supplement til Nato for å sikre uavhengigheten fra USA.

Vi bør mer bevisst knytte oss til Tyskland, nå vår viktigste allierte og Europas mest stabile demokrati. 80 år etter 9. april er ringen sluttet til Europas mest stabile demokrati.

EU er i dag under press fra en Donald Trump som forakter FNs menneskerettighetsverdier, smisker med diktaturer verden over, hyller Brexit og undergraver sitt eget sikkerhetsapparat offentlig i samtaler med Putin. De har absurd nok felles interesse av å margstjele EU.

Truet av indre forfall

La oss innse det: Bare EU har styrke nok til å stå bak en kraftfull miljøpolitikk. Bare EU kan sivilisere kapitalismen gjennom motkrefter: skattlegge gigantfirmaene skikkelig og beskytte oss mot invasjonen av privatlivet gjennom kunstig intelligens og en overvåkingsteknologi som får Orwells Storebror til å blekne.

Bare EU har styrke nok til å gi motkrefter til autoritære strømninger: AfD, Vox, PiS, Fidesz, Le Pen, Wilders, Lega, FPØ. Bare EU kan ha håp om å takle immigrasjonskriser gjennom byrdefordeling og bevare Europas humanistiske arv. EU schafft es.

Bare EU kan i dag styrke arbeidet med å skape et tolerant og åpent Europa, denne verdensdel som har gitt oss så mye grusomhet og så mye vakkert.
Det er i EU kampen står. Norge hører hjemme der, med en økonomi og humanitære tradisjoner som gir oss innflytelse. Gjennom EØS har vi hatt alle fordeler, men nå bør vi gå inn i et forpliktende samarbeid til forsvar av europeisk sivilisasjon truet av indre forfall. Nå står det om intet mindre.

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  • Lei av Brexit? Disse irske ungene har også fått nok:
  1. Les også

    Aftenposten mener: Dypt beklagelig dag for Europa

Les mer om

  1. Brexit
  2. EU
  3. Storbritannia
  4. Norge
  5. Demokrati
  6. Folkeavstemning

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Vil Skottland igjen kreve folkeavstemning om selvstendighet?

  2. VERDEN

    Blair: Kvasi-revolusjonær sosialisme under Corbyn

  3. VERDEN

    Så Boris Johnson vant valget. Blir det brexit nå?

  4. VERDEN

    Boris Johnson gjemte seg i Downing Street på nasjonens viktigste kveld. Nå hagler kritikken.

  5. VERDEN

    En ny plan for skotsk folkeavstemning skal legges frem innen mai 2021

  6. KRONIKK

    Dampveivalsen Boris og hans mediesky strateg