Kronikk

Hva skal vi med Norges Hjemmefrontmuseum? | Lars Rowe

  • Lars Rowe
    Leder, Norges hjemmefrontmuseum

Vi må få i gang en bredest mulig debatt om hvordan stadig nye fortellinger om okkupasjonstiden best kan formidles til dem som skal styre Norge om 10, 20 og 30 år, skriver Hjemmefrontmuseets leder Lars Rowe. Morten Uglum

Vi må forholde oss til forskning som også avdekker ubehageligheter.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvis vi utvikler formidling av okkupasjonshistorien på en gjennomtenkt måte, kan resultatet – som forfatter Marte Michelet sier – «bli helt fantastisk».

I Aftenposten den 8. juni var hisotriker og leder av utenriks- og forsvarskomiteen, Anniken Huitfeldt (Ap), tydelig på hva som bør skje på Norges Hjemmefrontmuseum (NHM): Her må det tenkes nytt! Jeg er enig.

Lars Rowe er leder ved Norges Hjemmefrontmuseum. Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

Nevnte Michelet, historiker Lars Borgersrud og forsvarsanalytiker John Berg mener alle at museet må endres. Borgersrud er særlig opptatt av å synliggjøre den kommunistiske motstanden. Michelet mener tiden for radikale grep er kommet, og at første skritt bør være å «pakke det (altså dagens utstilling) bort». Berg viser til Falstadsenteret som forbilde. NHM vil omgjøre museets mangler til en styrke.

To tidligere ledere ved NHM, Arnfinn Moland og Ivar Kraglund, fremhever museets sentrale rolle i norsk okkupasjonsforskning og historieformidling. Jeg er enig, men ikke hvis implikasjonen er at NHM forblir uendret. Står vi stille, gjør vi oss selv irrelevante.

En levning fra et særegent miljø

Hva bør så en modernisering innebære? Michelet vil altså starte med å rive utstillingen, begynne med blanke ark. Hun tar feil. I dag formidler vi en beretning som representerer, som enhver utstilling, et utvalg. Utstillingen har tydelige dødvinkler, men inneholder også ubestridt informasjon om krigsårene.

Jeg velger et annet grep: Jeg vil utnytte dødvinkler i utstillingen, dels for å tydeliggjøre andre fortellinger som den utelater, dels vise utstillingen som en levning fra et særegent miljø og en indirekte kilde til hvordan dette miljøet bidro til å forme det som lenge var en dominerende fremstilling av okkupasjonstiden.

Kommunistenes motstand ligger i en dødvinkel

Vår utstilling er en historisk kilde. Ser vi bort fra kilden om den ikke passer med våre oppfatninger? Nei. Vi utnytter den fullt ut – til innsikt, formidling og til å fortelle stadig nye historier.

Slik blir det utstillingen utelater, eller «usynliggjør», like viktig som det den faktisk beretter. I en av dødvinklene ligger den kommunistiske motstandsbevegelsen. Museet skal få frem både kommunistenes rolle i motstanden, men også invitere til refleksjon over hvorfor de langt på vei er utelatt. Også andre dødvinkler og huller skal tematiseres. Dette skal gjøres eksplisitt.

Vi vil sette søkelyset på utstillingens opphavssituasjon og dermed engasjere skoleklasser og andre i refleksjon over historiefagets subjektivitet og tidsavhengighet.

Vi vil fylle opplagte hull i historien

NHMs utstilling er både en faghistorisk holdbar fremstilling og en «tidskapsel» som er verdt å studere i seg selv. Men vi må få større flater å formidle på. Planene er klare, arbeidet med å få dem virkeliggjort har pågått lenge. NHMs nye tilbygg må bringes i havn.

Hva skal vi så gjøre med større arealer? Vi kan for det første fylle opplagte hull i utstillingen. La oss for enkelthets skyld holde oss til eksempelet kommunistisk motstand.

Som Terje Halvorsen viser i sin nye bok, ble kommunistenes motstandskamp tilgodesett med omtale på ni sider, eller under én prosent av sidene som omhandlet motstandsvirksomhet i trebindsverket Norge i krig, utgitt mellom 1947 og 1950. Sentrale personer var ikke navngitt. Mye har skjedd siden den gang, men mye gjenstår. Der vil vi bidra.

Ikke nye myter om nye helter

Men vi skal hele tiden ha med oss et åpent og kritisk blikk. Vi må forholde oss til forskning som også avdekker ubehageligheter. Dette gjelder ikke bare hjemmefronten, men også den kommunistiske motstanden og andre emner.

Vi kan ikke erstatte det Michelet kaller «den unyanserte heltefortellingen» med nye myter om nye helter.

Utallige aspekter ved krigen er interessante og bør utnyttes pedagogisk. Noen av dem er allerede blitt nevnt i denne debatten. Jeg vil trekke frem fenomener som kvinner i krig, kollaborasjon, «hvermannsens» anonyme motstand, norske frontkjempere, tortur og flyktningtrafikk. Mange flere finnes.

Linjer må trekkes frem til i dag, der krigserfaringens virkelige aktualitet og relevans ligger.

Tematisere tidligere utelatelser

Nybygget skal brukes fleksibelt – til midlertidige utstillinger med omskiftelig innhold. Digitale virkemidler må tas i bruk i langt større omfang enn i dag.

Samtidig beholder vi vårt analoge trumfkort i NHMs eksisterende utstilling. Digital formidling har sine begrensninger. Vi vil kombinere nytt og gammelt og aktivt tematisere tidligere utelatelser og nye fortellinger, for å skape kontraster som tydeliggjør og fremmer refleksjon.

Slik når vi frem til et moderne publikum. Slik blir formidlingen tydelig, nyansert og givende.

Vi vil ikke starteomleggingen med et navneskifte

Marte Michelet spør om vi fortsatt bør hete Norges Hjemmefrontmuseum. Spørsmålet er legitimt. Vår rolle som okkupasjonshistorisk museum tilsier en tematisk utvidelse. Vår felles forståelse av krigens helhet er blitt utvidet etter hvert som forståelsen av hva okkupasjonstiden innebar, endres.

Men la oss ikke starte omleggingen med et navneskifte. At NSB ble til VY, har neppe i seg selv gjort det lettere eller mer populært å reise med tog. Det er langt viktigere å få i gang en bredest mulig debatt om hvordan stadig nye fortellinger om okkupasjonstiden best kan formidles til dem som skal styre Norge om 10, 20 og 30 år.

  1. Les også

    Museumssjefen: Hjemmefrontmuseet må moderniseres, hvis ikke blir det irrelevant

  2. Les også

    – Den unyanserte heltefortellingen er ikke relevant lenger

  3. Les også

    Rapport fra et stillestående museum | Arnfinn Moland og Ivar Kraglund

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Slik vil de modernisere Hjemmefrontmuseet

  2. DEBATT

    Rapport fra et stillestående museum

  3. KRONIKK

    Aggresjon er forståelig i møte med urettferdighet og rasisme, men det løser ingenting

  4. KRONIKK

    Norge etter koronaen? Det handler først og fremst om våre politiske valg.

  5. KRONIKK

    Tre byråd med ulik politisk farge har båret frem nye Deichman. Det forplikter.

  6. KRONIKK

    Norske universiteter må også ta opp kampen mot rasisme