Kronikk

De sterke elevene har krav på å bli ivaretatt! | Helga Bjørke Harnes, Gunnvi Sæle Jokstad, Karin Landschulze og Tone Helene Skattør

  • Helga Bjørke Harnes, høyskolelektor i samfunnsfag
  • Gunnvi Sæle Jokstad, høyskolelektor i pedagogikk
  • Karin Landschulze, høyskolelektor i matematikk
  • Tone Helene Skattør, høyskolelektor i norsk, NLA Høgskolen, avd. for lærerutdanning

Elever med stort læringspotensial trenger utfordringer, men får det ikke i tilstrekkelig grad, skriver fire høyskolelektorer som arbeider med lærerutdanning. Shutterstock

Elever med stort læringspotensial har lovfestet rett til tilpasset opplæring, men tilretteleggingen avhenger av hvilken skole man går på og hvilken lærer man har.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Si;D-innlegget «De sterke elevene blir ikke ivaretatt» beskriver Kaja (15) en erfaring som mange elever i norsk skole kan kjenne seg igjen i: Elever med stort læringspotensial trenger utfordringer, men får det ikke i tilstrekkelig grad.

Mange lærere legger godt til rette for læring for disse elevene, men hvilken tilrettelegging en får avhenger av hvilken skole man går på og hvilken lærer man har. Dette står i skarp motsetning til det norske idealet om et likeverdig utdanningstilbud basert på tilpasset opplæring for den enkelte elev, forankret i opplæringsloven paragraf 1-3: «Opplæringen skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven».

Styrker læringen for alle

Loven gir altså elever med stort læringspotensial rett til tilpasset opplæring, men hvordan kan da skolen ivareta disse elevene? For det første kan en tenke pedagogisk differensiering, som handler om å utvide fagområdet man arbeider med, for eksempel ved å gå i dybden, øke breddekunnskap og arbeide med spørsmål som utfordrer eleven til analyse, syntese og vurdering.

  • Aftenposten mener: Viktig å løfte de flinkeste

Børte, Lillejord og Johanson (2016) viser at slik pedagogisk tilpasning kan styrke læringen ikke bare for elever med stort læringspotensial, men for hele elevgruppen.

Forsering og omdisponering

For det andre er det mulig å bruke organisatorisk differensiering, som innebærer å gjøre om på strukturene i skolehverdagen. Dette kan for eksempel skje ved å opprette grupper i undervisningen eller ved forsering; å følge undervisning ved høyere klassetrinn enn jevnaldrende.

I tillegg er det mulig å omdisponere inntil 25 prosent av timene i et fag etter avtale med skoleeier og foreldre dersom det samlet sett vil kunne føre til høyere måloppnåelse for eleven.

Man regner med at så mange som 10–15 prosent av elevgruppen har stort læringspotensial, mens 2–5 prosent har ekstraordinært læringspotensial.

Gruppen er sammensatt, men noen kjennetegn går igjen: tidlig språkutvikling, stor nysgjerrighet, stort behov for stimuli og stort følelsesmessig engasjement. I tillegg er de gode problemløsere, lærer raskere og tenker mer abstrakt og komplekst enn jevnaldrende.

I Norge er det ikke tradisjon for å se elever med stort læringspotensial som en gruppe som trenger ekstra tilrettelegging. Myten er at de klarer seg selv bare de får noen ekstraoppgaver.

Likevel får de ikke alltid gode skoleresultater, så det er ikke tilstrekkelig å se på karakterkortet for å gjenkjenne dem.

Underyting, stagnasjon og frafall

Både nasjonal og internasjonal forskning viser at dersom elever med høyt læringspotensial ikke får god faglig stimulans, kan konsekvensene være underyting, faglig stagnasjon, skolevegring og, for noen, frafall.

Andre konsekvenser av manglende tilrettelegging kan være sosial stigmatisering, mobbing og tristhet/sørgmodighet.

En viktig konsekvens for samfunnet er at en del elever ikke får utnyttet sitt potensial til blant annet kompleks tenkning og problemløsning, og derfor ikke kan bidra til å løse utfordringer samfunnet står overfor.

Myter om at de klarer seg selv

I Norge er det ikke tradisjon for å se disse elevene som en gruppe som trenger ekstra tilrettelegging, og det finnes noen vanlige myter om elever med stort læringspotensial: De klarer seg selv bare de får noen ekstraoppgaver, de mestrer alt de prøver seg på og de er veltilpassede i skolehverdagen. Det er ikke alltid tilfelle, og disse holdningene kan få uheldige konsekvenser for barna.

Når et barn for eksempel er urolig, bråkete, «veslevoksent» eller har vansker med å endre fokus fordi det er intenst opptatt av et tema, blir fokuset gjerne rettet mot uønsket adferd.

Dersom årsaken til adferdsproblemene primært er faglig understimulering, trenger barnet tilpasset opplæring, ikke ensidig arbeid med adferdsendring.

Det trengs også bevissthet om de dobbelt-eksepsjonelle barna, barn som både har stort læringspotensial og en lærevanske eller funksjonshemning. For disse barna er det viktig at man tar hensyn til både vansken og behovet for faglig utfordring.

Politisk vilje til stede

Det virker nå å være politisk vilje til å legge bedre til rette for de sterke elevene, for eksempel presenterte Regjeringen høsten 2016 NOU 2016:14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial og fulgte opp med Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen.

Dokumentene legger blant annet vekt på at det allerede i dagens lovverk finnes et handlingsrom for å gi tilpasset opplæring, men at det trengs en tydeliggjøring av bestemmelsen om tilpasset opplæring. Dessuten er de klare på at en forbedring av denne elevgruppens skolehverdag er «avhengig av anerkjennelse av og økt kunnskap om elevgruppen og kompetanse til å differensiere undervisningen.» (Meld. St. 21, s. 62)

Disse dokumentene peker med dette på det som forskere og ikke minst de berørte elevene har visst lenge: Bevissthet og kunnskap om denne elevgruppen og høyere kompetanse om pedagogisk tilrettelegging trengs i hele utdanningsløpet.

Denne kompetansehevingen vil NLA Høgskolen være med på, og vi har de siste årene gitt undervisning om barn med høyt læringspotensial til en del av våre barnehagelærer- og grunnskolelærerstudenter. Høsten 2016 opprettet vi en forskergruppe med fokus på barn med stort læringspotensial i barnehage og skole, og fremover ønsker vi å fortsette å bidra gjennom undervisning for alle våre lærerstudenter, i møte med praksisfeltet og gjennom forskning.

  • Her kan du lese flere artikler om de flinke elevene:
Les også

Skolen skal være for de flinke også | Hannah Atic

Les også

Skolen burde tilpasses elevene, ikke omvendt

Les også

Mener stress blant unge kan skyldes strenge skolekrav

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Skoleinspektørene
  2. Undervisning
  3. Skole og utdanning
  4. Skolepolitikk

Skoleinspektørene

  1. NORGE

    Moren til Maxmilian (6) skjønte tidlig at sønnen var spesiell. Da han tok en evnetest, falt brikkene på plass.

  2. NORGE

    De er håndplukket til Talentsenteret for realfag. Nesten 1000 elever søkte.

  3. SID

    Sterke elever burde ikke være «heldige» når vi får tilrettelagt undervisning

  4. KRONIKK

    Det er de mest utsatte elevene som befinner seg i fraværsgrensens dødvinkel

  5. SID

    De sterke elevene blir ikke ivaretatt