Kronikk

Skolen i en digital tid | Erna Solberg og Torbjørn Røe Isaksen

  • Erna Solberg, statsminister og Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister

Statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen besøkte Lakkegata skole i mars da de la frem tiltak for mer lærelyst i forbindelse stortingsmeldingen om tidlig innsats og kvalitet i skolen. Foto: Berit Roald, NTB scanpix

Skolen må bidra til at vi som samfunn klarer å håndtere de store, teknologiske endringene.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er under 25 år siden internett og World Wide Web var noe bare nerder visste om. For dagens ungdom er det antagelig like vanskelig å forestille seg verden ute internett og smarttelefon, som det er for oss å forestille oss verden uten elektrisitet.

Digitalisering, robotisering og automatisering er moteord, men de refererer til viktige realiteter. Det snakkes om en fjerde industriell revolusjon på linje med dampmaskiner, elektrisitet og elektronikk. Dette er teknologier som er helt avgjørende for dagens velferdsnivå.

Men også innføringen av disse teknologiene var dramatiske i sin samtid. Mange opplevde at kompetansen de hadde ble utdatert, og at jobber ble erstattet av teknologi. Dette frigjorde arbeidskraft til utvikling av nye produkter og tjenester, men for mange var «frigjort arbeidskraft» bare et annet ord for arbeidsledighet.

Omstilling er nødvendig, men ikke kostnadsfritt. En studie viser at enhver tredje jobb kan bli automatisert i løpet av 20 år. I boken The future of the professions hevder Oxford-forskerne Richard og Daniel Susskind at også profesjoner som jus og advokater vil endres kraftig som resultat av digitalisering og automatisering.

Les også

Dette må vi gjøre for å digitalisere Norge | Heidi Austlid

Ny arbeidsdeling mellom mennesker og maskiner

Skolen må forberede elever for et samfunn som er gjennomdigitalisert. Dette stiller krav til kunnskap og grunnleggende ferdigheter og revitaliserer skolens dannelsesoppdrag.

Digitalisering, robotisering og automatisering er moteord, men de refererer til viktige realiteter.

Til nå har de fleste elever forholdt seg til mer eller mindre godt kvalitetssikrede lærebøker, hvor de har kunnet ta som utgangspunkt at det som står på trykk er til å stole på. Med fri tilgang til informasjon, inkludert «fake news», blir kravene til kritisk tenkning og kildekritikk vesentlig skjerpet.
Når «alt som kan automatiseres blir automatisert», endrer det arbeidsdelingen mellom mennesker og maskiner.

Kritisk tenkning, kreativ problemløsning, etisk refleksjon og estetisk sans er egenskaper og ferdigheter som vanskelig kan automatiseres.

Derfor handler digitalisering i skolen ikke bare om snevre ferdigheter, men må ses i sammenheng med hele det store arbeidet som nå er satt i gang for å fornye alle fagene i skolen, inkludert skolens grunnleggende verdidokument, tidligere kalt Generell del, nå Overordnet del.

For mye av digitaliseringsdebatten har vært preget av forenklede løsninger, men det vi står overfor er trolig gjennomgripende endringer, skriver statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Bildet er fra Hundsund ungdomsskole som var blant landets første digitale skoler. Foto: Stein Bjørge

Les også

5 punkter om hvordan Ludvigsen-utvalget vil forandre norsk skole

Ny digital skolestrategi

Denne høsten vil regjeringen legge frem en digitaliseringsstrategi for skolen. Strategien er en oppfølging av regjeringens overordnede arbeid for å håndtere de store, teknologiske endringene og de fem hovedprioriteringene i Digital agenda for Norge. Strategien for skolen har tre hovedområder:

  1. Elevenes læring og digitale kompetanse. Det er viktig at vi ikke reduserer digitale ferdigheter til rene tekniske ferdigheter. Elevene må selvfølgelig både forstå og kunne bruke hardware og software, men like viktig er å forstå hvordan den underliggende teknologien virker, ha evnen til kritisk tekning og analyse, samt den nødvendige dannelsen for å kunne delta som samfunnsborger. Den digitale utviklingen vil ikke kreve mindre kunnskap eller kompetanse av oss, men mer.
  2. Digitale ferdigheter og teknologi i opplæringen, herunder digitale læremidler. Vi må ha en infrastruktur som fungerer, en levende og kreativ næring som utvikler læremidler i skolen, og en politikk som gjør det enklere for skolene å velge riktige læremidler for dem.
  3. Kompetanse. Det er Alfa og Omega at vi ikke glemmer lærere og skolelederes kompetanse. Det er lærernes profesjonelle kompetanse som må drive digitaliseringen. Hvis vi skal lære opp elevene til å forstå, håndtere og bruke teknologi, må også lærerne kunne det først. Hvis vi skal satse på digitalisering, er det også et ledelsesansvar.

«Lær kidsa koding»

Strategien vil foreslå tiltak for å stimulere til utvikling av digitale læremidler, en forsterket satsing på digital kompetanse og at grunnleggende forståelse for hvordan teknologien er bygget opp – for eksempel gjennom algoritmisk tenkning (koding) – skal tidlig inn i skolen.

For mye av digitaliseringsdebatten har vært preget av forenklede løsninger, men det vi står overfor er trolig gjennomgripende endringer.

Det finnes ikke én enkelt løsning som plutselig får digital kompetanse til å oppstå.

Særlig vil vi advare mot å tro at utstyr alene er nok. Arbeiderpartiet har foreslått å bruke en halv milliard kroner på lesebrett til alle elever i norsk skole, men tilsynelatende uten en plan for – eller forståelse av – hva som kreves for at verktøyet skal bidra til mer og bedre læring.

Motvekt til tastetrykk-kulturen

Det er også store utfordringer knyttet til gjennomgripende digitalisering, som skolen må bidra til å håndtere: Personvern og informasjonssikkerhet, digital mobbing, fake news, distraksjon fra sosiale medier (for eksempel når sosiale medier i klasserommet trekker oppmerksomheten vekk fra læringen) og mulig svekkelse av elevenes kognitive utholdenhet, altså konsentrasjonsvansker om lengre og krevende tekster.

Disse problemene illustrerer både behovet for riktig digital kompetanse og for å ha flere tanker i hodet samtidig.

Det vil være et stort tap for Norge om elevene ikke lenger leser lengre tekster og skjønnlitteratur, men bare tekstfragmenter og snutter. Skolen skal følge med tiden, men også være en motvekt mot noen av vår tids negative sider: Det heseblesende tempoet som ikke gir rom for refleksjon, mangelen på dyptpløyende informasjon og kunnskap, og troen på at fast kunnskap ikke lenger er nødvendig fordi «alt er et tastetrykk unna».

Den teknologiske utviklingen i dag gir enorme muligheter til å løse sosiale problemer og skape nye arbeidsplasser, men også store utfordringer. Hvordan vi håndterer endringene blir avgjørende. Da har skolen en svært viktig rolle å spille.

Les mer om

  1. Undervisning
  2. Digitalisering
  3. Automatisering
  4. Koding
  5. Torbjørn Røe Isaksen

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Les om hvem som får skylden for at det går tregt med digitaliseringen i Oslo-skolen

  2. KRONIKK

    «Skolen skal gjøre mye. Skolen skal se hele mennesket. Men vi kan ikke prioritere alt»

  3. DEBATT

    NHO bommer om koding i skolen | Torstein Tvedt Solberg

  4. KRONIKK

    Å fjerne mobiltelefonene i skolen er lettvint og utdatert

  5. KARRIERE

    Nye funn: Seks egenskaper som gjør deg ettertraktet i arbeidslivet

  6. KULTUR

    Ny rapport: Høyt utdannede vil rammes hardere av automatisering enn vi har trodd