Kjernekraft kan løse klimakrisen
Verden må ha mer kjernekraft. Spørsmålet er hvordan Norge best bevarer posisjonen vår som energistormakt og bidrar best mulig.
Debatten om kjernekraft i Norge har fått en helt ny aktualitet og styrke etter at strømkrisen og krigen i Ukraina viste det enorme behovet også Norge har for mer kraft og bedre energisystemer. Samtidig må vi gjøre betydelige klimatiltak som vil kreve enda mer energi.
Situasjonen blir desto mer sammensatt når man også skal redusere inngrep i naturen og i tillegg ha innbyggernes aksept og tillit.
Det er gjort mange analyser for hvordan verden skal nå 1,5-gradersmålet for global oppvarming. Alle scenarioene innebærer økt bruk av kjernekraft. Kjernekraft er en nøkkelforutsetning for å kunne nå klimamålene.
Institutt for energiteknikk (IFE) blir ofte spurt om Norge bør bygge kjernekraftverk. Naturlig nok siden instituttet har vært en pioner innen forskning på atomsikkerhet siden det ble etablert i 1948. Selv om de norske forskningsreaktorene nå er stengt, fortsetter forskningsaktivitetene våre basert på over 70 års erfaring, et stort internasjonalt nettverk og noen av landets fremste eksperter på kjernekraftområdet.
Med vår erfaring nasjonalt og internasjonalt ser vi fire sentrale problemstillinger som må vurderes for om utbygging av kjernekraft er aktuelt i Norge:
- Sikkerhet. Dagens kjernekraftverk er svært sikre, med de strengeste kravene som finnes for noen industri. De er utformet for å tåle flykræsj, men den siste tiden har aktualisert om dette er nok. Vi har i Ukraina sett at kjernekraftverk blir beskutt med tungt artilleri. Dette vil nå raskt bli del av nye og enda mer kostbare sikkerhetskrav. Det krever spesiell trening av mannskap, fysiske sperrer og større areal.
- Avfall. Det er strenge internasjonale regler og konvensjoner for håndtering av atomavfall. Det er ikke tillatt å eksportere, importere eller håndtere andre lands avfall. Hvert land må lage sine egne løsninger for å håndtere dette. Avfallet må håndteres og deponeres dypt nede i fjellet, ikke bare for de neste ti eller hundre årene, men i tusenvis av år fremover i tid. Det er enda ingen land som har etablert deponiløsninger for sitt avfall, selv om Sverige og Finland har kommet langt. Den største utfordringen og kostnaden er imidlertid knyttet til etableringen av deponiet. Har man først bygd dette, er marginalkostnadene ved å bruke det relativt beskjeden.
- Kompetanse. Dette er kanskje den aller viktigste problemstillingen. Norge har ikke kompetanse på å utvikle, bygge og drive kommersielle kjernekraftverk. Atomreaktorer er ikke hyllevare. Å bygge opp denne kompetansen, vil kreve en målrettet nasjonal satsing over mange år. Det er heller ikke noen varig løsning å importere kompetanse siden det er internasjonal knapphet, og utenlandske ressurser får som oftest ikke nødvendige sikkerhetsklareringer for å kunne jobbe innen kjernekraft.
- Kostnader. Kjernekraft er dyrt, ikke minst på grunn av forholdene beskrevet over. Dette trekkes ofte frem som en grunn for hvorfor man ikke bør satse videre på denne teknologien.
Ny teknologi gir nye muligheter
Teknologien utvikler seg også svært raskt. Nå utvikles det blant annet en ny kategori kjernereaktorer som må diskuteres for seg.
Fremtidens kjernekraftteknologi basert på små modulære reaktorer (SMR) vil kunne bringe betydelige kostnadsbesparelser gjennom standardisering, at de er mer fleksible, krever mindre plass og trenger mindre brensel.
Avanserte SMR-reaktorer vil kunne spille sammen med fornybar energi og produsere strøm når vinden ikke blåser eller solen ikke skinner. SMR-er kan brukes for å gi stabil kraftforsyning til avsidesliggende områder som i dag er avhengige av olje, kull eller naturgass for elektrisitetsproduksjon. De kan også brukes i industriprosesser til å produsere varme og hydrogen. Kjernekraftverk basert på SMR-teknologi ventes å være tilgjengelige på 2030-tallet.
Verden må ha kjernekraft for å løse klimautfordringene. Norge har verdensledende kompetanse på området, og er en viktig bidragsyter til økt sikkerhet og trygghet i reaktorer over hele verden. En gang i fremtiden kan kjernekraft også bli aktuelt for Norge. Vi må derfor fortsette å ta en lederrolle på forskning og utvikling og fortsette å bygge kompetanse, slik at vi er i stand til å ta riktige valg i fremtiden.
