Kronikk

De menneskelige lidelsene vi er vitne til i Ukraina, er bare starten. Hele verden vil bli rammet.

  • Bård Vegar Solhjell
    Bård Vegar Solhjell
    Direktør, Norad
Innbyggere i Irpin flykter fra byen. Bildet er fra 7. mars.

En dristig tanke er dette: Det trengs et ekstraordinært globalt initiativ – en Marshall-plan for veien mot 2030.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I dag ser vi den menneskelige lidelsen i Ukraina. Men krigen kommer ganske raskt til å få globale konsekvenser. De utfordringene verden sto overfor før krigen, er ikke forsvunnet.

Det neste tiåret krever dristig nytenking: Vi trenger et globalt initiativ, en Marshall-plan, for å håndtere konsekvensene og nå bærekraftsmålene i 2030.

Vi ser bare starten

Ødeleggelsen og de menneskelige lidelsene vi nå er vitne til i Ukraina, er uten sidestykke i Europa siden andre verdenskrig. Og vi ser bare starten.

Det er tidlig å snakke om økonomiske kostnader når de menneskelige kostnadene ruller over TV-skjermen daglig. Men det kan likevel være nyttig, av to grunner.

For det første for å vise at krigen vil påvirke hele verden, ikke bare Ukraina. Mange av de landene vi i Norad arbeider mest med, vil bli hardt rammet.

For det andre for å vise hvilken gigantisk økonomisk katastrofe en krig er. «Krig er utvikling i revers», konstaterte stjerneøkonomen Paul Collier. Det ser vi nå nærmest «live» i Ukraina og landene rundt. Om ikke lenge vil vi også se det i andre deler av verden.

Flyktningstrøm

De umiddelbare konsekvensene av krigen treffer nå Ukrainas befolkning med nådeløs kraft. Så langt har 2 millioner mennesker forlatt Ukraina, ifølge FNs høykommissær for flyktninger. Mange flere er internt fordrevne.

Hva vet vi om kostnadene ved denne flyktningstrømmen?

Noen estimater ligger på rundt 4500 norske kroner pr. flyktning. Det er sannsynligvis et konservativt anslag og dekker kun kostnadene for én flyktning i en flyktningleir i ett år.

FNs migrantbyrå (IOM) anslår på svært usikkert grunnlag at det kan bli rundt ni millioner ukrainske flyktninger, hvorav drøyt halvparten vil forlate landet og resten vil være på flukt internt i landet. Da snakker vi om direkte kostnader på over 40 milliarder kroner pr. år – trolig mer.

Vi kan vente sultkatastrofer

Den mest umiddelbare globale konsekvensen er knyttet til mat. Russlands angrep på Ukraina kan skape sult også på den andre siden av kloden.

Ukraina er en av verdens største eksportører av jordbruksvarer. Landet står for rundt 10 prosent av verdens eksport av hvete, 12 prosent av bygg og 13 prosent av maiskorn.

De største importørene av ukrainsk hvete er land som Egypt, Tyrkia, Bangladesh, Indonesia, Pakistan, Jemen og Sudan. Disse vil rammes. Fortsatt er svært mange fattige land netto-importører av mat – og dermed sårbare for prisøkninger.

Her har krigen allerede slått inn. Ifølge FN er matvareprisene på sitt høyeste siden 2011, og effekten av dette er deprimerende forutsigbar.

Verdens matvareprogram anslo allerede i begynnelsen av krigen at rundt 285 millioner mennesker er i en alvorlig matsikkerhets- og sultsituasjon. Nå vil det bli enda høyere.

Vi kan dessverre vente sultkatastrofer i tiden fremover og varige effekter på forsyningen av viktige matvarer.

Realistisk sett må bistanden til matsikkerhet mangedobles for å bekjempe sultkatastrofene og samtidig sikre en bærekraftig omlegging av produksjonen.

Sterk avhengighet av ustabile land

De fleste land i verden er avhengige av å importere energi. Det blir nå dyrere.

Prisen på kull har i mange områder så mye som firedoblet seg. Oljeprisen er det dobbelte av det Finansdepartementet anslo for 2022, og gassprisen er ni ganger høyere. Det fører på kort sikt til økt utvinning og økte CO₂-utslipp, som hindrer en nødvendig energiomstilling. Vi kan også frykte at krigen vil flytte fokus bort fra arbeidet med klima.

Men sammenhengen mellom krigen og energiomstillingen går dypere. Verdens og Europas olje- og gassavhengighet skaper en sterk avhengighet av ustabile land og regioner som er store produsenter.

Som EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sa det i sin tale til EU-parlamentet 3. mars: «In the long run, it is our switch to renewables and hydrogen that will make us truly independent from Russia.»

Dyrere fossil energi og et ønske om uavhengighet fra russisk gass kan bety at krigen på lengre sikt vil øke lønnsomheten i og viljen til å investere i fornybar energi.

Det Internasjonale energibyrået (IEA) har beregnet at verden trenger 4000 milliarder dollar i investeringer i fornybar energi for å nå netto nullutslipp før 2050, de årlige investeringene må syvdobles.

Norsk bistand kan spille en sentral rolle i å utløse fornybarinvesteringer i utviklingsland gjennom risikovillig kapital og garantiordninger.

Ufattelige kostnader til gjenoppbygging

Det er selvfølgelig umulig å vite hva det vil koste å gjenoppbygge Ukraina, men la oss se på ett eksempel. Irakiske myndigheter anslo i 2018 at gjenoppbyggingen etter krigen mot IS ville koste rundt 800 milliarder kroner.

Den ukrainske staten har nå et desperat behov for finansiering. Staten kan, av åpenbare grunner, ikke lengre ta inn skatter. Landets økonomi ligger i ruiner, og staten har ikke tilgang til lån i det private markedet.

Selv før krigen startet sa Ukraina selv at gjenoppbyggingen av Donbas-regionen alene vil kreve 200 milliarder kroner, en sum som tilsvarer rundt 16 prosent av Ukrainas eget brutto nasjonalprodukt.

Med andre ord: Vi kan foreløpig bare ane konturene av en endelig prislapp, men det kommer til å bli ufattelige kostnader. Og i mellomtiden skal landet finansiere sin motstandskamp.

Et ekstraordinært globalt initiativ

Sånn er en storkrig. Forferdelig på bakken, med globale konsekvenser. Få land slipper unna – men Norge er et økonomisk unntak.

Slik det ser ut nå, kan statens inntekter fra petroleumsvirksomhet i 2022 fort bli dobbelt så høye som tidligere anslått, med en ekstra inntekt for staten Norge på hundrevis av milliarder kroner. Krig er ikke rettferdig.

I Norad forbereder vi oss nå på et tiår med kolossale økninger i behovet for humanitær bistand til flyktninger, gjenoppbygging av Ukraina, matvarehjelp og grønn omstilling. Dette kommer på toppen av pandemien, som allerede har økt ekstrem fattigdom med 100 millioner mennesker, og klimakrisens konsekvenser.

En dristig tanke er dette: Det trengs et ekstraordinært globalt initiativ – en Marshall-plan for veien mot 2030.

Et slikt initiativ kan både bidra til å støtte Ukrainas og regionens enorme humanitære behov og etter hvert gjenoppbygging, samtidig som det bidrar mot de globale konsekvensene.

Ambisiøst, ja. Men dette tiåret vil kreve dristighet og ambisjoner.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Ukraina
  3. Bistand