Kronikk

Er det straffbart å si «neger»? Er det lov å tenne på Koranen?

  • Kai Spurkland
    Kai Spurkland
    Forsker ved Politihøgskolen og politiinspektør
Stopp islamiseringen av Norge (Sian) inviterte til «krenkefest» på Eidsvolls plass foran Stortinget. Her river Sian-medlem Fanny Bråten i stykker Koranen.

Det avgjørende er hvordan folk flest oppfatter et utsagn, ikke hva avsenderen selv mener.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det nærmer seg stortingsvalg. Deler av samfunnsdebatten hardner til. I kjølvannet av dette kommer spørsmålet om hva som er lov å si. Risikerer man å bli straffet bare fordi man spissformulerer seg i et kommentarfelt?

Er det for eksempel lov å sammenligne politikere med rotter? Er det straffbart å si «neger»? Er det lov å tenne på Koranen?

Ytringer må tolkes

Vi må starte med ytringsfriheten, som både er forankret i Grunnloven (§ 100) og en rekke internasjonale konvensjoner. Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet som gir oss rett til å si nesten hva som helst om et hvilket som helst tema.

Det å straffe noen for en ytring kan bare skje når det er lovfestet, ivaretar viktige samfunnshensyn og er forholdsmessig.

Det finnes en rekke begrensninger i ytringsfriheten. Noen av disse er lite kontroversielle, eksempelvis at det er straffbart å ytre seg gjennom vold, eller at en lege ikke fritt kan tvitre om egne pasienter.

Det å trekke grensen for hva som er lov og ikke lov å si i den offentlige debatten, er mer krevende. Jeg skal her gi en kort presentasjon av fire bestemmelser i straffeloven som setter grenser for ytringsfriheten.

Det som er forbudt å rope ut på torget, er som hovedregel også forbudt å skrive på nett
Kai Spurkland er forsker ved Politihøgskolen og politiinspektør.

Først er det viktig å kjenne til at det er de samme reglene som gjelder på internett og i sosiale medier som andre steder. Det som er forbudt å rope ut på torget, er som hovedregel også forbudt å skrive på nett.

En av grunnene til at det kan være vanskelig å trekke grensen mellom lovlige og straffbare ytringer, er at ytringer må tolkes.

Hvor og hvordan noe sies kan være helt avgjørende for hvordan vi forstår innholdet. Et utsagn som kan være svært nedsettende hvis det tolkes bokstavelig, vil ikke være straffbart hvis det blir sagt i en sammenheng hvor det er åpenbart at det må forstås ironisk.

Det avgjørende er imidlertid hvordan folk flest vil oppfatte utsagnet, ikke hva avsenderen selv har ment med det.

1. Trusler

I paragraf 263 står det at det er forbudt å true med straffbare handlinger på en slik måte at det er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. En trussel trenger ikke være direkte. Et utsagn som «Det ville vært trist om det fine lille huset ditt hadde brent ned», kan også være en trussel. Det å skrive at man vil drepe eller skade noen er vanlige eksempler på straffbare trusler.

Det å gi uttrykk for at man ønsker at noen dør, vil derimot ikke være en trussel så lenge man ikke truer med faktisk å ta livet av personen.

En trussel kan fremsettes offentlig eller direkte til enkeltpersoner.

2. Oppfordring til straffbare handlinger

Det følger av paragraf 183 at det er forbudt offentlig å oppfordre til straffbare handlinger. Bestemmelsen omfatter bare klare og tydelige oppfordringer. Rene ønsker vil derfor falle utenfor bestemmelsen. Bestemmelsen rammer oppfordringer til alle typer straffbare handlinger.

Den omfatter derfor både oppfordringer til drap og oppfordringer til å punktere biler som står parkert i sykkelfelt (skadeverk).

3. Hatefulle ytringer

I paragraf 185, ofte kalt «rasismeparagrafen», står det at det er straffbart offentlig å komme med hatefulle ytringer på grunn av noens hudfarge/etnisitet, religion/livssyn, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk/kjønnsidentitet eller nedsatte funksjonsevne.

Hatefulle ytringer som har en annen bakgrunn, eksempelvis kjønn, alder eller politisk syn, faller utenfor denne bestemmelsen. Det er bare hatefulle ytringer mot personer som er straffbart.

Hatefulle ytringer om religioner, institusjoner og nasjoner omfattes derfor ikke.

Dette er grunnen til at det er lov å tenne på Koranen (forutsatt at det er din egen Koran) – eller Bibelen eller det amerikanske flagget for den saks skyld. Selv om muslimer, kristne eller amerikanere kan bli krenket av en slik ytring, er den ikke straffbar, fordi den ikke direkte retter seg mot personer.

Et eksempel på dette finner vi i en høyesterettsdom fra 2020 hvor tiltalte ble dømt for følgende utsagn om muslimer: «Det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra Jordens overflate selv tenker jeg!!», men frifunnet for utsagnet: «Fordømrade svineri denne satans islam kulten!»

Hvilke ytringer kan være straffbare?

Høyesterett har slått fast at det bare er kvalifisert krenkende ytringer som er straffbare. Det er ikke nok at en ytring er sårende eller respektløs.

Høyesterett har videre lagt til grunn at terskelen for hva som er straffbart er høyere når ytringen kommer som en del av en politisk debatt enn når utsagnet bare er sjikanøst.

Dette medfører at det å omtale (enkelte) muslimer som «morderzombier» og «seksualpredatorer» fra en «tilbakestående kultur» under en politisk markering foran Stortinget kan være lovlig, mens et utsagn som «Kom deg tilbake til Afrika der du kommer fra, jævla utlending» sagt i køen til et gatekjøkken, kan være straffbar.

Det er ikke nok at en ytring er sårende eller respektløs

Utsagn som oppfordrer til eller støtter vold mot de vernede gruppene, vil lett være straffbare. Det samme vil såkalt dehumaniserende utsagn, som å sammenligne de aktuelle gruppene med skadedyr som rotter og kakerlakker.

Det å bruke et ord som «neger» er neppe i seg selv et brudd på paragraf 185.

Selv om mange i dag opplever ordet som negativt ladet, er ikke ordet alene «kvalifisert krenkende». Hvis man derimot legger til «jævla» vil utsagnet lett rammes av paragraf 185.

4. Hensynsløs adferd

Den siste bestemmelsen som kan ramme ytringer i samfunnsdebatten, er paragraf 266 om hensynsløs adferd. Denne bestemmelsen gjelder ikke bare ytringer, men alle former for hensynsløs adferd. Svært krenkende og nedsettende ytringer er imidlertid en vanlig måte å overtre bestemmelsen på.

Bestemmelsen rammer både ytringer i det offentlige rom og ytringer direkte fra en person til en annen.

Når man skal vurdere om paragraf 266 er brutt, er det ikke bare innholdet i ytringen som er avgjørende, men også når, hvor og hvordan den fremsettes.

En ytring som i innhold ikke er spesielt grov, kan være straffbar hvis måten den fremsettes på, er hensynsløs. For eksempel hvis man gjentatte ganger oppsøker noen privat.

Selv om terskelen for å bli straffet etter denne bestemmelsen er høy, viser rettspraksis at svært stygge karakteristikker og ønsker om at noen skal skades eller dø, vil kunne være straffbare.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Aftenposten mener: Nyttig dom om ytringsfrihet

  2. Mange i kommentarfeltene bryter loven uten å vite det, mener Olav Østrem

  3. Oslo kommunes nye plan mot hatefulle ytringer kan gjøre Sians arbeid litt vanskeligere

Les mer om

  1. Ytringsfrihet
  2. Samfunnsdebatt
  3. Høyesterett
  4. Religion