Nye sykehus i Oslo gir bedre helsetjenester

Det haster å få nye sykehusbygg. Forsinkelser er svært kostbare.

Riksrevisjonen har fastslått at pasientene ved Oslo universitetssykehus (OUS) har de eldste og mest nedslitte sykehusbyggene i landet. Planen er at gamle bygg skal skiftes ut. Dette er nødvendig for å tilby moderne behandling.

• Vi utvider og bygger nytt på Rikshospitalet. Hit flytter akutt- og traumemiljøet, spesialfunksjoner samles, og det etableres et komplett sykehustilbud for barn og unge.
• På Aker bygges et nytt komplett lokalsykehus.
• Samme sted etableres ny storbylegevakt, som er et samarbeidsprosjekt med Oslo kommune.
• Nytt klinikkbygg og det første protonsenteret i Norge vil gi en etterlengtet modernisering av Radiumhospitalet.
• Bygging av et nytt livsvitenskapsbygg sammen med Universitetet i Oslo (UiO) er i gang. Samling av viktige laboratorie- og forskningsmiljøer blir en viktig milepæl i samarbeidet mellom UiO og OUS.
• Og ikke minst: Det er vedtatt nybygg for sikkerhetspsykiatri på Ila. Denne utsatte pasientgruppen har altfor lenge levd med uverdige bygg.

Disse seks prosjektene med en økonomisk ramme på 55 milliarder kroner, drøye to års driftsbudsjett for OUS, inngår i Helse sørøsts samlede plan for utvikling av sykehusene.

Over halvparten av behandlingene i OUS er for pasienter utenfor Oslo. Utbyggingen vil heve kvaliteten på diagnostikk og behandling for innbyggerne i Oslo, på Østlandet og i hele Norge.

Moderne pasientbehandling

OUS disponerer i dag et areal på om lag 1 million kvadratmeter. En stor andel er utdatert. En oppgradering av dagens bygg vil, ifølge Riksrevisjonen, koste 15,7 milliarder kroner uten at kapasiteten økes eller at det legges til rette for moderne pasientbehandling. Det trengs nye enerom for å hindre smitte, bedre ventilasjon og mer bruk av sensorteknologi, for å nevne noe.

De seks byggeprosjektene vil gi Nye OUS 400.000 nye og mer effektive kvadratmeter. Planen er at de nye byggene på Rikshospitalet og det nye sykehuset på Aker skal stå ferdig i 2030. Nye bygg gir flere senger og mer rom for bedre behandling, pleie og omsorg. Nye bygg vil øke trivsel for ansatte, pasienter og pårørende.

Sterkere fagmiljøer

En viktig begrunnelse for den nye organiseringen er å samle spesialiserte funksjoner i større og sterkere fagmiljøer.

Det har vært, og er, delvis overlappende spesialistmiljøer ved Rikshospitalet og Ullevål. En samling gir mer robuste miljøer og én dør inn for pasienter som trenger den mest spesialiserte behandlingen. Nærhet gir bedre forutsetninger for å møte pasienter med sammensatte behov på en mer helhetlig måte.

Én felles arena gir bedre vilkår for forskning og faglig utvikling. Nye Rikshospitalet blir en samarbeidsarena med UiO og forskningsmiljøene som inngår i Oslo Science City.

Samarbeidet mellom kommunen, sykehuset og universitets- og forskningsmiljøene vil gi helse- og livsvitenskap i toppklasse.

Den største utfordringen

Mangel på spesialisert kompetanse er blant de største utfordringene de kommende tiår. Dersom vi ikke endrer måten vi jobber på, vil det være behov for 40 prosent flere årsverk innen helse i 2035, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Vi ønsker å ta samfunnsansvaret på alvor. Vi kan ikke legge beslag på mer personell enn nødvendig. Derfor må vi begrense hvor mange steder vi skal drive sykehus i Oslo. Vi må bidra til å spre kompetanse ellers i landet.

Et nytt lokalsykehus på Aker vil gi befolkningen øst og nord i Oslo et faglig sterkt og helhetlig tilbud.

Nye Aker vil ha fødetilbud, akutt- og planlagt kirurgi, ulike tilbud innen indremedisin samt tilbud om behandling av pasienter med psykiske lidelser og rusavhengighet. Det vil være et nært og tett samarbeid mellom somatikk og psykisk helse.

Målet er at Aker i nært samarbeid med Oslo kommune skal bli Norges beste lokalsykehus.

For mye penger?

Enkelte hevder at det brukes for mye penger på byggingen av Nye OUS. Andre hevder at pengene ikke vil strekke til, og at det bygges for lite.

Størrelsen på de planlagte sykehusene er ikke bestemt av «for små tomter», men et beregnet behov i en felles nasjonal modell. Vi kunne ha brukt mer penger dersom samfunnet hadde stilt det til rådighet. Hadde det vært god ressursbruk? Ville det vært rettferdig overfor folk i resten av landet?

I 2009 ble OUS etablert ved å slå sammen Aker, Rikshospitalet/Radiumhospitalet og Ullevål. I 2014 ble fire alternativer til struktur sendt på høring: samling på henholdsvis Gaustad sør, Gaustad øst eller Ullevål, og delt løsning mellom Ullevål og Gaustad.

Mange forslag er blitt diskutert siden 2009. Flere alternative løsninger kunne helt sikkert ha vært gode.

Det haster

Lokalpolitikerne i Oslo pekte på Aker ved inngangsporten til Groruddalen som lokalisering for lokalsykehus i hovedstaden. Man ønsket heller ikke å plassere storbylegevakten på Ullevåltomten.

Lokale politiske prosesser har med andre ord ledet frem til tomtevalgene for de nye sykehusene.

I 2016 vedtok regjeringen Solberg, med partiene Høyre og Fremskrittspartiet, at OUS skulle utvikles med regionsykehus på Gaustad, lokalsykehus på Aker, kreftsykehus på Radiumhospitalet og nybygg for sikkerhetspsykiatri.

Regjeringen Støre, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet har fastholdt denne strukturen i Hurdalsplattformen. Vi følger opp mandatet som er gitt av to ulike regjeringer, og vi gjør det innen rammen som er stilt til disposisjon av Stortinget.

Vi er nå opptatt av å ha god fremdrift i dette arbeidet. Det haster å få nye bygg og å øke kapasiteten. Forsinkelser er svært kostbare. Vi bruker nå 30–40 millioner i måneden på forprosjektet og 200–400 millioner kroner årlig på å vedlikeholde utdaterte bygg.

Vår jobb er å sørge for at pasienter får god, trygg og kunnskapsbasert behandling. Vi bygger nytt for dem som trenger sykehustjenester, for deres pårørende og alle som forventer at helsetjenesten er beredt hvis noe skulle skje.